Denne wiki'en er et ledd i vår målsetning i å bruke web i planlegging og organisering av undervisningsaktiviteten, for å kommunisere med studenter og for å eksperimentere med hvorledes nye kommunikasjons- og formidlingsformer kan brukes kreativt i undervisningssammenheng.

Undervisningen i IKT er preget av et grunnleggende dilemma: Studentene har behov for ferdigheter tilstrekkelig til å mestre IKT i arbeidshverdagen, samtidig som vi skal gi prinsipiell og slitesterk kunnskap. Vi kan ikke forsvare å gi høgskolevekttall i grunnleggende ferdigheter. Vårt mål med undervisningen i IKT kan beskrives slik:

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om IKT slik at de kan bruke teknologien i skole og barnehage. På veien fram mot dette målet vil de først ha behov for ferdighetsorienterte kunnskaper for egen bruk av IKT i studier og arbeid. Dette imøtekommer vi gjennom introduksjonskurs i grunnutdanningen og som forkurs for videreutdanningsstudenter.

Videre skal studentene tilegne seg kunnskaper om bruk av IKT i pedagogisk sammenheng . Dette er hovedmålet for læring og IKT 1.1) Disse ferdighetene oppøves gjennom opplæring i og bruk av aktuell maskin- og programvare. Ferdighetene skal i størst mulig grad være av slik karakter at de kan overføres til andre programmer og plattformer. I Læring og IKT 2 skal studentene få kunnskaper om utvikling og tilpasning av IKT-systemer til pedagogisk og administrativ bruk.

Studentene skal møte og ta i bruk ulike pedagogiske (didaktiske?) metoder, som instruksjon, oppgaveløsning individuelt og i grupper, selvstudier, diskusjoner, problembasert læring, ekskursjoner, foredrag, demonstrasjoner, prosjektarbeid, undervisningspraksis, egne presentasjoner, ferdighetstester.

Mye av IKT-faget er ferdighetsorientert. Vi legger derfor vekt på at undervisningen må ta høyde for dette. Et grunnleggende prinsipp er derfor veksling mellom formidling og praktisering. Står valget mellom å snakke OM et emne eller la studentene ØVE, så velges det siste. Selv om dette resulterer i gjenomgang av færre emner.

Dette er realisert ulikt på ulike trinn i undervisningen. I begynnerundervisningen er hyppig veksling mellom instruksjon og egen prøving gjennom øvingsoppgaver ønskelig. Korte kunnskapsbolker kan etterfølges av egen praksis på datamaskinen. Denne type undervisning kan f eks skje i en datalab med en maskin pr student og med gode veilederressurser. Varianter over denne framgangsmåten nyttes på introduksjonskursene og innen noen temaer på IT1.

Vi vil forsøke å få til en viss progresjon i innlæringsmetodene for de ulike programmene. Det betyr at vi starter med instruksjon og konkrete oppgaver (eller oppgaver som likner på dem læreren presenterer), fortsetter med instruksjon og litt løsere oppgaver, deretter mer problembasert (evt differensiert i forhold til ferdighetsnivå). Målet er at studentene etter å ha lært de vanligste brukerprogrammene, skal være i stand til å sette seg inn i nye versjoner og nye programmer på egen hånd. Dette skal gjøres klart for studentene, helt fra starten av.

Etterhvert vil studenten opparbeide noe generell IKT-ferdighet som kan brukes i arbeid med nye oppgaver. Da kan mengden av stoff som formidles av lærer øke og veksling mellom formidling og praksis skje i større enheter. Dette kan realiseres i form av større “verksteds-oppgaver” i etterkant av felles forelesninger. Denne tilnærmingen brukes mye på IT2 og etterhvert på IT1.

Det er viktig at vi i starten bruker det grafiske grensesnittet aktivt, med spesiell vekt på ikonene som er felles for Office og flere Windows-programmer. Studentene bør gjøre seg kjent med ikonene i standard verktøylinja (og evt format-verktøylinja) først. Deretter kan de sjøl gjøre seg kjent med andre verktøylinjer, menyer og kontrolltaster. Dette gjelder alle programmer. Konfigurering av programmene må inn overalt. Vi bør i størst mulig grad kombinere teori og oppgaver, eller teori og ferdighetstrening. F eks 2 timer forelesning + 2 timer praktisk tekstbehandling.

Det er vår grunnleggende ide at studentene skal være ansvarlig for egen læring. Vi skal i størst mulig grad legge til rette for at studentene skal kunne tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi kan gjerne ta utgangspunkt i det som står i L97 om bruk av IKT i undervisningen som et grunnlag for vår egen undervisning. Ansvar for egen læring betyr:

• Det er kunnskapene, eller ferdighetene som er målet, ikke evnen til gjengivelse av en bestemt bok. Vi kan dermed heller anbefale enn kreve bruk av bestemte lærebøker – særlig i de ferdighetsorienterte delene av kurset. Vi bruker i stor grad nettbaserte læremidler. Ferdighetstester blir brukt som kontroll både på introkursene og IT1.
• Vi bruker ikke frammøteprotokoll. Undervisningen er et tilbud (spesielt forelesninger og øvingsoppgaver). Dersom en student velger å holde seg borte, enten fordi hun mener hun kan stoffet, kan tilegne seg det bedre på egen hånd, eller fordi hun akkurat denne dagen har større utbytte av en tur i skogen – det er opp til et hvert voksent menneske å vurdere sjøl. Vi jobber som tilretteleggere, ikke voktere. Derimot har vi en del arbeidskrav som skal være godkjent før kandidatene får framstille seg til eksamen. Noen av disse foregår i grupper. Det sier seg sjøl at gruppemedlemmer møter fram til avtalt gruppearbeid. Det gjelder også når grupper skal presentere arbeidet sitt for hele klassen.
• Prosjektarbeidet er selvfølgelig en viktig del av selvstendig læring. Noen klager på at vi gir for store oppgaver. Det er opp til studentene sjøl å avgrense oppgava.

Ansvar for egen læring krever egen aktivitet i form av prøving og feiling. Dette innebærere hardt arbeid og ofte frustrasjon . Lærerens tilbakeholdenhet med å presentere ferdige løsninger innebærer ikke nødvendigvis halvgjort undervisningsopplegg, men derimot bevisshet om at læring skjer hos den lærende. Vi har gode erfaringer med å tilordne hver klasse en “klassestyrer”. Denne personen har et overordnet ansvar for klassen og håndterer felles praktiske og organsiatoriske forhold for denne klassen. Ut over dette vil “alle lærere” undervise i “alle klasser” i forhold til tema. . Lærerne blir også oppmuntret til å gi en kort oppsummering til den neste som skal inn i samme klasse eller ha samme tema i klassen. Dette er for å sikre kontinuiteten.

Bruk av ulike undervisningsmetoder må tilpasses timeplanen og bemanningssituasjonen.

Hver klasse skal ha sin egen nettsted. Nettstedet knytter til seg relevante ressurer for den aktuelle klassen. Erfaringene viser at gjennom studiet er det viktig at nettstedet er organisert kronologisk som en timeplan. På denne timeplanen legges fortløpende lenker til oppgaver, andre nettsteder og evt forelesningsnotater. Ved slutten av kursperioden er det derimot viktig at nettsiden er organisert tematisk. IKT-seksjonens nettsider er designet slik at de imøtekommer begge disse behovene. Alle lærere ved IKT-seksjonen har ansvaret for å legge ut oppgaver og materiale i forhold til sin egen undervisning, og oppdatere lenkene fra den enkelte klasse etter hvert som undervisninga foregår. Klassestyrer har overordna ansvar for at klassens side til en hver tid er oppdatert.

Dokumenter som fagplan, pensumlister, kompendium og forelesningsnotater er felles eie for IKT-seksjonen og arkiveres i fellesområder og på nettsted. Kompendiet inngår som en vesentlig ressurs for spesielt IT1. Faglig stoff, øvingsoppgaver og pekere til aktuelle nettsteder skal legges her. Oppdatering av kompendiet inngår som en del av forberedelsene til en forelesning. Det skal, om mulig, synliggjøres for studentene at slik oppdatering har skjedd. Studentene kan forvente at kompendiet og eventuelle forelesningsnotater er dokumentert på nettet før forelesningen.

Foruten den funksjonen nettsidene har som oppslagstavle for den enkelte klassse, brukes også IKT-seksjonens nettsider i kombinasjon med det internettbaserte læringsmiljøet (LMS) Fronter. Fronter brukes først og fremst til nyhetsmeldinger (beskjeder), mange-til-mange kommunikasjon (diskusjonsforum og nettprat) og som felles nettpubliseringsområde for studenter. Gjennom Fronter kan studenter og lærerer finne e-postadresser til andre studenter og lærere kan opprette grupper og gruppevise publiseringsområder.

Det er et problem at nivåforskjellen på ferdigheter er så stor. I den forbindelse har vi lagt opp til: Bruke tester på IT1 og introkursene, som kan benyttes på følgende måte:

1. “de flinke” kan gjøre en oppgave tilsvarende testen og velge å ikke delta i undervisninga av emnet.
2. “de flinke” kan gjøre en oppgave tilsvarende testen og deretter følge mer avansert undervisning /opplegg eller være med på tilrettelegge/tilby undervisning for medstudenter
3. “de svake” kan få sjansen til å lære noe, ved å ha en gulrot å strekke seg etter.
4. som grunnlag for direkte opptak på IT2

At diskusjonsgruppa i Fronter skal fungere som en ressursbank med praktiske løsninger (FAQ – frequently asked questions). Studentene oppfordres til å stille tekniske spørsmål via diskusjonsgruppa. Alle tekniske spørsmål lærerne får per e-post blir vurdert presentert (evt anonymt) i diskusjonsgruppa og besvart der. I tråd med vår ide om ansvar for egen læring, vil lærerne vente en stund med å svare, hvis det ikke er veldig akutt.

Eksempel på problem Word: Bilder og figurer hopper rundt i teksten tilsynelatende helt umotivert. Når jeg skriver i den nyeste Word-versjonen, hopper plutselig skrivemerket til et helt annet sted i teksten. Eks Problem WWW: Farger lagt inn i Word forandrer seg ved konvertering til html. Html legger plutselig inn ekstra linjeskift. Tabellene blir ikke pene. Eks problem Excel: Hvordan kan jeg referere til en celle i et annet regneark enn det jeg arbeider i? Osv osv.

Gjennom hele studiet, både i ferdighetsorienterte emner og etter hvert i prosjekter, vil lærerne fungere som veiledere i undervisningen og i tilknytning til forelesninger. Mellom forelesningene er det ønskelig at studenten tar kontakt med klassestyreren, dersom ikke spørsmålet er direkte knyttet til temaer i forelesningene. Studenten kan velge å ta kontakt på lærerens kontor eller benytte nettbaserte komminikasjonskanaler. Både e-post og diskusjonsgrupper (og pratekanal) er anbefalte kanaler for kontakt med lærere.

Om spørsmålet er av en slik karakter at svaret er relevant for andre studenter, vil læreren legge spørsmål og svar ut i et diskusjonsforum. Ved å benytte en mange-til-mange kommunikasjonskanal (les: disksjonsgruppe, forum), kan en student fort få svar tidligere og som er vel så gode fra en medstudent fremfor å vente på at læreren svarer på e-post når hun er tilgjengelig.

IKT-seksjonen ønsker å starte semesteret med en tur på byen. Alle studenter inviteres til å møte på en pub eller lignende og oppfordres til å møte. Bruken av klassestyrer er også et ledd i mijøbyggingen. Vi har erfart at en “primær-kontakt” for hver klasse kan være med på å skape gruppetilhørighet.

Et godt klassemiljø er også avhengig av studentenes oppførsel i klasserommet. Vi ber om at studenter viser respekt for hverandre og foreleser ved ikke å bruke telefon, ikke klakke på tastatur under forelesninger og møte presis. Hvis det er fullt i klasserommet har selvfølgelig de studentene som følger undervisningen førsterett til PCene. Har studenten andre oppgaver som må gjøres kan hun velge å ikke være på forelesningen.

Erfaringene tilsier at det er uheldig å starte kveldsøkta med lang matpause etter første time – for da blir alle så slitne etter maten. Det er bedre med flere korte pauser.