Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2011

Statens inntekter fra petroleumssektoren, som innebærer både skatter og utbytte fra selskaper staten eier, beløp seg til 364 milliarder kroner i 2011. Dette er 70 milliarder kroner mer enn året før, og tilsvarer en økning på nesten 24 prosent. Inntektene fra petroleumssektoren vil ofte variere, og påvirkes blant annet av endringer i prisen på olje og gass, valutakursene og produksjonsvolumet i sektoren. Inntektene, utenom fra petroleumssektoren, var på 1 205 milliarder kroner i 2011. Dette er en økning på knapt 7 prosent fra året før. Disse inntektene består av skatter og avgifter fra husholdninger og bedrifter, trygde- og pensjonspremier, samt diverse overføringer og gebyrer. Som følge av de høye oljeinntektene er overskuddet beregnet til 368 milliarder kroner i 2011, dette er nesten 86 milliarder kroner høyere enn året før.

Offentlige utgifter til tjenesteproduksjon

Gjennom perioden denne statistikken dekker, 1995-2011, har utgiftene til tjenesteproduksjon i offentlig forvaltning vært relativt stabile, målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Utgiftene til tjenesteproduksjon er definert som summen av lønn til offentlig ansatte, kjøp av varer og tjenester samt kapitalslit. I løpet av denne perioden har disse utgiftene i snitt utgjort om lag 27 prosent av BNP. Andelen viste en stigende trend fram til 2003, men falt deretter. Finanskrisen, som startet høsten 2008, førte til en reduksjon i BNP, samtidig som myndighetene satte i gang tiltak for å dempe negative effekter av krisen. Dette bidro til å øke de offentlige utgiftene, men de siste par årene har veksten i ugiftene flatet ut.

I perioden er det gjennomført flere reformer i offentlig forvaltning som har påvirket hvor tjenesteproduksjonen skjer. Fra 2002 overtok staten ansvaret for de offentlige sykehusene. Dette medførte at tjenesteproduksjonen i regi av staten økte kraftig, mens den ble tilsvarende redusert i kommuneforvaltningen. I 2010 ble ansvaret for en stor del av riksvegnettet overført fra staten til fylkeskommunene. Dette har bidratt til å øke tjenesteproduksjonen i kommuneforvaltningen, blant annet i form av veivedlikehold.

Revisjon av inntekter og utgifter

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter er oppdatert siden forrige publisering. Dette innebærer blant annet at regnskapsestimater for de statlige sykehusene og kommunale foretak er erstattet med faktiske regnskapstall. I tillegg er det beregnet nye tall for skatteinntekter. Resultatet er at både inntekter og utgifter er nedjustert siden sist, med henholdsvis 8 og 2 milliarder kroner.

Endret sammensetning av kommuneforvaltningens inntekter

Kommuneforvaltningens totale inntekter økte med nesten 8 prosent, til drøyt 382 milliarder kroner, i 2011. Samtidig ble sammensetningen av inntektene endret da kommunenes skattøre ble satt ned. Totalt var det en reduksjon på nær 4 prosent i kommuneforvaltningens skatteinntekter. Som kompensasjon for reduserte skatteinntekter fikk kommunene en betydelig økning i rammeoverføringene fra staten. Totalt sett ga dette kommuneforvaltningen en økning på omtrent 14 prosent i overføringer fra staten. Statens overføringer er kommuneforvaltningens største inntektspost og utgjorde nesten 44 prosent av de totale inntektene i 2011. Videre var det en betydelig vekst i uttak fra forretningsdrift og utbytteinntekter, som hver økte med omtrent 3 milliarder kroner.

Lavere underskudd

Kommuneforvaltningens totale utgifter, det vil si summen av løpende utgifter og investeringer, økte med 6 prosent fra 2010 til 2011. Totalt beløp utgiftene seg til om lag 405 milliarder kroner i 2011. Lønnskostnader utgjør litt over halvparten av de løpende utgiftene i kommuneforvaltningen, og disse økte med knapt 8 prosent i 2011. Det var videre en moderat økning på om lag 4 prosent i utgifter til kjøp av varer og tjenester.

Over flere år har kommuneforvaltningen hatt betydelig vekst i bruttoinvesteringer i fast realkapital. Veksten er derimot blitt redusert de siste par årene. I 2011 var det en vekst på noe under 2 prosent, målt i løpende priser, i 2011. Veksten trekkes ned av reduserte investeringer i skoleverket og i barnehagesektoren. Kommuneforvaltningen hadde et betydelig lavere underskudd i 2011 enn i de foregående årene. Målt i påløpte verdier var underskuddet på litt over 23 milliarder kroner, over 4 milliarder kroner mindre enn året før.

Tabeller

Tabeller til publiseringen