| HMS / Håndbok / |
|
Meny
|
Gjelder fra 01.08.03
Innledning
HiN skal sørge for å tilfredsstille de krav som stilles til arbeidsmiljøet etter Arbeidsmiljøloven (AML) kap. II. Arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd.
Fra 01.08.03 har høgskolen inngått samarbeidsavtale med trygdeetaten om et mer inkluderende arbeidsliv. Hensikten med dette samarbeidet er at virksomhetens ledelse og ansatte skal arbeide for et bedre arbeidsmiljø. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er en del av høgskolens internkontroll.
I forhold til sykefravær har inkluderende arbeidsliv fokus på løsninger og funksjonsevne. Høgskolen har ikke noe med medisinske diagnoser, men den har noe med at de ansatte er borte fra jobben. Inkluderende arbeidsliv forplikter både ledere og ansatte.
Nærmeste lederNærmeste leder er den viktigste personen i forhold til de ansatte, og har ansvaret for å legge til rette for god yteevne. Det er viktig at nærmeste leder holder kontakten med medarbeideren gjennom hele fraværperioden. Målet med denne kontakten er
Å vise omsorg innebærer også å stille krav. Det må være balanse mellom den omsorg som vises og de krav som stilles til den enkelte.
MedarbeiderDen ansatte må være kjent med ansvar og plikter, blant annet opplysningsplikt ved arbeidsrelaterte skader og lidelse, opplysningsplikt om funksjonsevne, samt dialog om tilrettelegging av arbeidet.
God og åpen kommunikasjon mellom arbeidsgiver og medarbeider er det viktigste fundamentet for ethvert oppfølgingsarbeid.
Som medarbeider har vi også et ansvar for å støtte syke kolleger, ta kontakt med dem og hjelpe dem til å komme tilbake i jobb.
Å støtte hverandre - det handler blant annet om noe så enkelt - og noe så vanskelig - som å snakke sammen!
Hva skjer ved sykefravær?
Høgskolen i Narvik har utarbeidet dette informasjonsheftet for at alle ansatte skal gjøre seg kjent med hva som skjer hvis de blir syke. Informasjonsheftet er også et hjelpemiddel til ledere; en beskrivelse av hvordan leder følger opp ansatte som blir syke.
I arbeidet med å redusere sykefraværet, og gjøre sykefravær om til et sykenærvær vil det være hyppig kontakt mellom leder og ansatt. Det skal fokuseres på at ledere og ansatt sammen skal finne løsninger på hva som kan gjøres for å få den enkelte tilbake i arbeid.
Nærmeste leder har ansvar for å følge opp sykefraværet på sin enhet. Det viser seg at jo lengre sykefraværet er, desto større blir terskelen for å komme tilbake til arbeidet. Ved å ha jevnlige samtaler med den ansatte og informere om det som skjer på enheten, vil nærværet til arbeidsplassen bli opprettholdt. Det er derfor svært viktig at nærmeste leder holder en aktiv kontakt med den ansatte og har møter på arbeidsplassen i tillegg til kontakt over telefon.
Den jevnlige kontakten med arbeidsplassen skal bidra til at den som er syk ikke skal miste kontakten med arbeidsplassen både på den sosiale og faglige siden og at den ansatte skal føle seg velkommen tilbake.
Det er viktig at du som ansatt gjør deg kjent med hva som skjer ved sykefravær, slik at det oppleves som omsorg og ikke kontroll.
Vi må alle ta oss tid til å vise omtanke for kolleger - det skaper bedre arbeidsmiljø.
Ros er en viktig del av forebyggingsarbeidet!
Rutiner for oppfølging av sykefravær
Oppfølging av hyppig korttidsfravær
Husk at hvis du ønsker det kan lege, tillitsvalgt, verneombud eller kollega være med på møter.
Generell informasjon
Regler ved sykmelding:
Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidsgiver skal sammen med den sykmeldte utarbeide en oppfølgingsplan for å få den sykmeldte raskest mulig tilbake til arbeid.
Hovedpunktene: Ved sykmelding skal attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom " brukes: http://www.ks.no/upload/68588/Annonse%20legeforeningen.pdf
Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes.
Det er et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet.
Hvis arbeidstaker blir sykmeldt utover åtte uker, må utvidet legeerklæring fylles ut (del II på attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom"). Det må da foreligge tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet. Utvidet legeerklæring skal vanligvis bare fylles ut en gang. Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes. Leger som gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, kan risikere å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.
Arbeidstakernes plikt til å medvirke til avklaring av funksjonsevne presiseres i loven. Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, kan NAV-kontoret senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren, etter arbeidsmiljøloven.
Aktiv sykmelding skal forbeholdes tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, skal det brukes gradert sykmelding. Aktiv sykmelding kan innvilges for inntil 4 uker. Dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid, kan inntil 8 uker innvilges. Både 4-ukers og 8-ukers perioder kan forlenges etter vedtak fra NAV.
IA-bedrift:HiN har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. I forbindelse med denne avtalen har vi følgende ordninger:
Egenmelding: Vi har 24 dager egenmelding og kan være syk sammenhengende 8 dager før legeerklæring (ytterpunkt: 8 dager x 3 eller 1 dag x 24).
Det forutsetter at egenmeldingen blant annet inneholder opplysninger om forventet lengde på fraværet, om fraværet skyldes forhold på jobben, hva en helt eller delvis kan utføre og evt. tilrettelegging. Hvis forholdene endrer seg i løpet av fraværperioden må det gis beskjed.
Egenmelding på 8 dager kan benyttes innenfor en periode på 16 dager, og det må være legeerklæring dersom en blir syk før nye 16 dager er gått. Ved mislighold kan HiN kreve legeerklæring fra første fraværsdag.
Aktiv sykemelding: Aktiv sykemelding kan settes i verk (uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontor) fra første fraværsdag, dersom ansatt og leder ønsker dette. Bruk av aktiv sykemelding skal være målrettet og har begrenset varighet. Planen sendes NAV for godkjenning når aktiv sykemelding begynner.
Aktiv sykemelding vil si at en har arbeidsoppgaver tilpasset egen helsetilstand og forhold på arbeidsplassen, for å utprøve egen funksjonsevne. Under den aktive sykemeldingen kan den ansatte prøve ut alternative arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne, eller de ordinære arbeidsoppgaver, men med bruk av lengre tid.
Gradert sykemelding: Gradert sykmelding (ned til 20%) kan brukes der den sykmeldte kan utføre mange av sine vanlige arbeidsoppgaver, men med redusert arbeidstid. Tidsrom med gradert sykmelding medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde.
Dialog: Med dialog mener vi en samtale med gjensidig respekt og likeverd for å skape felles forståelse. Samtalen kjennetegnes ved en positiv holdning for å finne løsninger og muligheter. For å skape gode forhold og få til et inkluderende arbeidsliv står dialogen på arbeidsplassen sentralt.
Funksjonsevne: Med funksjonsevne menes hva den ansatte kan gjøre eller utføre.
Funksjonsvurdering: Drøfting og vurdering av den ansattes psykiske, fysiske og sosiale ressurser i forhold til de oppgaver som skal utføres. Dette innebærer også en vurdering av hva som skal til for at den ansatte skal være, eller komme tilbake i arbeid.
Hva skjer etter 1 år?Sykepenger utbetales i inntil ett år og det må tas stilling til hva som skjer videre; tilbake i arbeid, rehabilitering, attføring eller uføretrygd. I løpet av dette året skal den ansatte ha prøvd flere alternativer for å komme tilbake i arbeidslivet. Etter ett års sykemelding kan den ansatte søke hel eller delvis permisjon uten lønn fra stillingen sin i inntil ett år.
Etter arbeidsmiljøloven (§15.7 og 15.8) kan sykefravær utover 12 måneder gi saklig grunn til oppsigelse. I vurderingen om saklig grunn, kan usikkerhet om den ansatte kan komme tilbake i stillingen innen rimelig tid, være et avgjørende moment.
Aktuelle støtteordninger fra NAV: - Tilretteleggingstilskudd - Unntak fra arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert sykefravær - Yrkesrettet attføring - Kjøp av helsetjenester - Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut - Hjelpemiddel på arbeidsplassen - Reisetilskudd til sykemeldte - Fritak fra arbeidsgiverperioden
Kort om yrkesrettet attføring (hentet fra NAVs hjemmesider):
Beskrivelse av ordningen
Formålet med yrkesrettet attføring er at du skal bli i stand til å skaffe deg eller beholde høvelig arbeid gjennom bistand fra NAV lokalt. Bistanden kan være veiledning om yrker og utdanninger, avklaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidspraksis, kvalifisering, formidling til nytt arbeid eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Yrkesrettet attføring skal gi deg ny kunnskap og erfaring. Dette betyr at NAV lokalt kan:
Formålet med attføringspengene er å sikre inntekt i den tiden du gjennomfører yrkesrettet attføring.
NAV lokalt vurderer om de medisinske vilkårene for yrkesrettet attføring er oppfylt og avgjør hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige og hensiktsmessige for at du skal kunne få eller beholde høvelig arbeid.
Mer informasjon finnes på NAVs hjemmesider: www.nav.no
Hvilke skjema har vi og hvorfor?
Egenmelding om sykefravær skal fylles ut ved første arbeidsdag etter fraværet eller på et tidligere tidspunkt. På dette skjemaet må en opplyse om fraværet er relatert til arbeid og om funksjonsevne.
Det er viktig å få avklart tidligst mulig om den ansatte helt eller delvis kan være i arbeid. Opplysningen om egen funksjonsevne er avgjørende for om leder kan tilrettelegge arbeid tilpasset funksjonsnivå og finne fram til riktige tiltak. Hvis den ansatte mener fraværer er helt eller delvis på grunn av forhold på arbeidsplassen og arbeidssituasjonen, er det helt avgjørende at dette blir opplyst til leder slik at det kan jobbes med forbedringer.
Skjemaet gjelder også ved barns/barnepassers sykdom.
Møtereferat ved sykefravær skal utfylles av nærmeste leder og det skrives referat fra hvert enkelt møte. På dette skjemaet kan det også gis fullmakter til samarbeid om den ansattes sak.
I følge samarbeidsavtalen om inkluderende arbeidsliv har arbeidsgiver ansvar for å utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykemeldte innen 8 uker. Det kan gjøres unntak i situasjoner hvor det åpenbart ikke er behov for en slik plan.
Avtaleskjema for aktiv sykemelding (uendret)
På hjemmesidene til NAV (arbeids- og velferdsetaten) finnes mye nyttig informasjon:
Andre aktuelle lenker: Statens arbeidsmiljøinstitutt: http://www.stami.no/ Statens pensjonskasse: http://www.spk.no/
Vedlegg (kopieringsoriginaler): 5.4.1 Egenmelding om sykefravær 5.4.2 Individuell oppfølgingsplan skjema 08 5.4.2 Individuell oppfølgingsplan - veileder 08 5.4.3 Møtereferat ved sykefravær 5.4.4 Avtale om aktiv sykemelding
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skriv ut