lørdag 13. mai 2006
- Normal (adj.), regelrett, forskriftsmessig,
i henhold til normen, gjennomsnittlig,
naturlig.
-
I psykologien vil man i diskusjoner om
hvorvidt en person eller en handling
skal betraktes som normal, kunne
legge til grunn ulike presiseringer av
hva normalitet er. 1) Det som er vanligst
(forekommer hyppigst) innenfor
den befolkningsgruppe det dreier seg
om (statistisk normalitetsbegrep).
Eks.: «Normal intelligens», «normal
språkutvikling» osv. 2) Det som er
akseptabelt og «riktig» ut fra normene
i en gitt kultur (kulturelt normalitetsbegrep).
Etter denne bruksmåten kan
atferd som blir betraktet som normal
innenfor en kulturkrets, oppfattes som
avvikende innenfor en annen. Eks.:
Diskusjonen om hva som skal oppfattes
som «normal» seksualitet. 3) Atferd
som virker forståelig og meningsfull,
og ikke vitner om mental forstyrrelse
hos personen (klinisk normalitetsbegrep).
- Avvik (samfv.): En mye brukt betegnelse
i samfunnsvitenskapelig
litteratur om handlingsformer som
statistisk og/eller normativt fraviker
hovedmønsteret i samfunnet. Avvik
brukes ofte i en negativ betydning,
f.eks. om asosialitet og kriminalitet.
Men betegnelsen kan også inngå i en
positivt ladet sammenheng, f.eks. om
originale og fremmedartede skikker i
en minoritetsbefolkning.
- Kilde: www.storenorskeleksikon.no
Publisert i Ordgyteri, tema: Normalitet | Ingen kommentarer »
