Innføring i studentaktive læringsformer

Grunnlag for undervisning 22.08.06, Oddrun Øwre

Arbeidsform i studiet – relevans til kommende yrke

Dere skal bli gode problemløsere i yrkeslivet ute i barnehagene. Hva krever det av arbeidsformer i studiet?

Betinger en læringskultur preget av dialog og meningsbrytning, undring og refleksjon som i et fellesskap kan gi økt:

Kunnskap

Læring

Mening

Refleksjon over verdier - holdninger

Se på diskusjon, drøfting, uenighet i gruppen som en læringsprosess - det virkelige liv

Samarbeidskompetanse

Relasjonskompetanse

Konflikthåndtering i gruppa

Motsetninger – ikke vansker som må unngås

Utfordring: Ha tro på at kvaliteten på det som skjer i barnehagen skal bli enda bedre sammen med dere!

Hvilke ressurser har du som student med deg?

- Kunnskap og erfaring med deg fra tidligere læresituasjoner og det levde livet

- Med utgangspunkt i det en vet/erfart fra før kan en utvide kunnskapen

- Hva slags innhold har jeg med meg i ryggsekken min?

- Hvilke knagger har jeg å henge ny kunnskap på?

- Hvilke bilder, assosiasjoner, opplevelser kan jeg fremkalle?

- Den kompetente student/det kompetente barn - aktiv, skapende og nysgjerrig

Student/lærer

Vi som lærere er medlærende i en felles læringsprosess

Felles undring/mange spørsmål

Facit - finnes den? Noe kan vi finne ut av sammen

Å undervisa er ikkje å fylla eit kar, men tenna ein eld (Voltaire)

Syn på læring

Studenten i sentrum for læringsprosessen

Det er du som studenten som kan lære deg noe!

Studenten som ansvarlig

Læring/undervisning?

Trengs det en avlæring av tidligere skoleatferd/elevatferd?

Kunnskap/omskap

Læring gjennom aktivitet: Tankeaktivitet og handling

Ikke bare høre om, lese om, snakke om, men være i.

Å erverve seg kunnskap gjennom ulike former for egenaktivitet

Tverrfaglig kunnskap

Samla plan for førskulelærarutdanninga ved HSH

..ei heilskapleg profesjonsutdannig

Ut i et yrke som dere må stå fram – bruke dere selv som redskap

Eit overordna prinsipp i heile verksemda ved HSH er vektlegging av studentaktive læringsformer og bruk av IKT

Fulltidsstudium.

Ansvar for egen læring og medansvar for læringsmiljøet som helhet

Studenten har ansvar for eiga læring. Difor skal ulike studentaktive læringsformer vere fundamentet i heile utdanninga

Være aktiv og tilgjengelig for samarbeid med medstudenter

Hva er ulike studentaktive læringsformer?

Mangfaldet skal prega arbeidsformene i førskulelærarutdanninga

Sjølvstudium

Gruppearbeid

Prosjektarbeid

Problembasert læring (PBL)

Førelesningar

Seminar

Feltarbeid

Instruksjon og verkstadarbeid

Kommunikasjon og publisering av fagstoff via IKT og andre media

Framføring

Ekskursjonar og feltarbeid(ibid:5)

Problembasert læring - PBL?

Hva er et problem i PBL?

- Dagligtale: Har noe med ubehag, vanske å gjøre

- I PBL: En undring, formulert som et spørsmål - prøve å svare på – finne ulike svar på

- Læring ut fra problemer - uløste/uavklarte spørsmål, undringer, dilemma

- Ikke betrakte fagene som isolerte fag, fagene som verktøy

- Bruke flere fag og studentenes erfaringer til å belyse problemet med

Handle, utføre arbeid med problemstillinger vi selv synes er viktige

Viktig at jeg finner berøringspunkt i forhold til meg selv - ha betydning for meg

Støttepunkt til PBL - sirkelen (i power point variant)

Bakgrunn

for PBL og andre studentaktive læringsformer

Bærende ide bak denne arbeidsformen er at en med utgangspunkt i egne

interesser og forutsetninger arbeider selvstendig med stoffet slik at en gradvis opparbeider både faglige og metodiske ferdigheter (Olsen/Sørensen 1995:7)

PBL utvikla på bakgrunn av tenkinga til sentrale filosofer, psykologer og pedagoger i vår tid.

JOHN DEWEY (1858 - 1952) Learning by doing.

- Aktivitet og problemløsning

- Go ahead, find out about it!

- Problemorientering

- Oppdagende og utforskende læring ut fra et følt «problem»

- Ingen fasitløsning... mange alternativ

- Målet er å sette fokus og løfte fram «problemet»

JEAN PIAGET (1896- 1980)

- Hans vitenskapelige arbeid handlet om utvikling av intelligens, språk, persepsjon og erkjennelse

- Mennesket prøver å forstå ny informasjon eller skape mening til erfaringene, ved å utvikle hypoteser som er basert på tidligere kunnskap - lette forståelsen

- Læringsarbeidet må ta utgangspunkt i den lærende sine erfaringer og basere seg på egenaktivitet

- Læring - en kontinuerlig prosess, der ny læring må bygge på og knyttes til de erfaringer en person har

JEROME BRUNER (1915 - ) bygger på Piaget

- Betydningen av indre motivasjon for læring

- Mennesket er nysgjerrig fra naturen

- Mennesket søker utfordring og vil forstå

- Learning by discovery - læring gjennom oppdaging

Menneskesyn

som PBL bygger på

Stor tiltro til individets egne evner og vilje

Mennesket har en grunnleggende kraft som gjør at det vil søke etter mening, og dette fører til at hvert menneske er aktivt skapende og strever mot videre utvikling og utvida kunnskap og kompetanse

Arbeidsmåte/hjelpemiddel for læring

En krevende arbeidsform

«---stiller krav, ikkje berre til intellektuelt arbeid, men involverer både kropp,kjensler, tankar og utvikling av evne til samspel med andre»(Bjørke, G. 1996:22)

Sentral drivkraft

Stille seg spørrende/søkende/undersøkende/undrende/kritisk til omgivelsene

«---kvifor gjer vi slik vi gjer når vi gjer det vi gjer?»(ibid:26)

Hovedmål

- Tilegne seg kunnskap som kan brukes

- Ta ansvar for egen læring

- Utvikle evne til problemløsing

- Ha kunnskap, men også kunne bruke/anvende den

Gruppa

Gruppa som basis for studentens læring

Problemløsning i små arbeidsgrupper

Gruppa skal være en ressurs for den enkelte student gjennom hele arbeidsgangen

Lære av hverandre ved å arbeide sammen

Spørsmål som kan være relevante for å komme fram til lærebehov

- Hvilket problem er det egentlig vi står overfor?

- Hva vet vi/kan vi om dette?

- Hva er det vi ikke forstår, ikke kan forklare?

- Hva er det vi trenger å finne ut mer om?

- Hvordan går vi videre?

- Hvilke metoder skal vi bruke?

- Hvem gjør hva?

- Reell tidsramme som gruppa har til rådighet?

Viktig i forhold til gruppearbeidet

- Åpent klima

- Alle skal kunne si det de kommer på uten å bli nedtrykt eller kritisert

- Kreativitet

- Ikke sensur av ideer fra gruppedeltagerne på et for tidlig tidspunkt

- Åpen og konstruktiv kritikk. Kan gjelde både kunnskapen, ideene og måten det blir framført på

Kontinuerlig vurdering

- Gruppen avtaler noen regler i forhold til arbeidet. Kontrakt for gruppa.

- Veiledning fra øvingslærere, faglærere og kontaktlærer ut fra ulike behov. Ulik veiledning ut fra ulike behov

Roller i gruppa

Gruppemedlem

Hvert enkelt medlem har ansvar.

- Bidra og delta aktivt

- Aktiv lytting

- Være kreativ

- Stille spørsmål til de andre medlemmene i gruppa

- Arbeide for et positivt gruppeklima

- Støtte ordstyrer og sekretær

- Individuell aktivitet mellom gruppemøtene, samle kunnskap o.l. som en tar med

tilbake til gruppa

Ordstyrer - går på omgang

- Starte arbeidet

- Hvordan skal dagens arbeid gjennomføres

- Lede arbeidet

- Sammenfatte

- Hjelpe til i forhold til beslutninger

- Kontrollere tiden

Referent - på omgang

- Hvordan gikk møtet faglig og sosialt?

- Skrive ned det en blir enig om: Hva skal gjøres videre, når, av hvem, hvordan

Veileder

- Klargjøre og fordype gjennom spørsmål

- Observere gruppeprosess

- Medvirke til at utvikling skjer individuelt og i gruppen

Ferdigheter som er viktig

- Selvmotivering

- Stille spørsmål

- Finne relevant litteratur/aktiviteter/bruke nettet o.s.v.

- Selv gjøre avtaler

- Evne til å tåle ustrukturerte situasjoner

- God samarbeidsevne

- Selvvurdering

- Evne og vilje til å vurdere seg selv og til å vurdere medstudenter på en konstruktiv måte

Fem I`er

Viktig for et godt resultat/en god læringsprosess

INTERESSE

IDÈMYLDRING

INITIATIV

INNSATS

INSPIRASJON

Litteratur

Bjørke, G.(2000): Problembasert læring – ei innføring for profesjonsutdanningane. Universitetsforlaget

Brødslev Olsen, J. og Sørensen, L. (1995): Problembaseret indlæring. TNP–serien nr. 34. Aalborg Universitet

HSH(2006) Samla plan for førskulelærarutdannina.

Dysthe, O. (2000) Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning, Oslo, Abstrakt forl.

Pettersen, R.C.(2000): PBL. Problembasert læring for studenten. Oslo. Universitetsforlaget

Segerstad, H.,Helgesson,M., Ringborg, M.og Svedin, L.(1997): Problembasert lærande. Ideen, handledaren och gruppen. Stockholm. Liber AB