Harald Yndestad

		Klima Dynamikk

Klima Dynamikk
Klima Dynamikk er teorier om hvordan klimaet utvikler seg i tid. Utgangspunktet for analysen har vært teorien om effektspekteret i dataserier og teorien om koblede oscillatorer.

Teorien om effektspekter i dataserier
Dynamiske systemer i naturen kan ikke ha uendelig energi (Parsevals theorem). Effektspekteret i tilstanden må da falle med 1/frekvensen. Dette fører til at naturen har ingen normal tilstand. Middelverdier varierer med lengden på dataserien.

Teorien om koblede oscillatorer
Gravitasjonen fra solen og månen kan betraktes som et sett av oscillerende krefter med et spekter fra noen timer til mer enn 100 tusen år. Dette kan betraktes som et sett av tvungne sykluser på jorden som et dynamisk system. Tidevann, havstrømmer og jordrotasjon reagerer på de tvunget gravitasjon oscillasjonene som en en koblet oscillator. Den koplede oscillasjon fra tidevannet forplanter seg videre og registreres som dynamiske endringer i klima og i økosystemet. I dette arbeidet har vi studert spesielt virkningen av gravitasjonen fra den såkalte Lunar nodal cycle, som har en periode på 18.6 år.

Temperaturen i Nord Atlantisk Vann

Nord-Atlantisk vann til Norskehavet måles ved maksimum saltholdighet i kanalen mellom Skottland og Færøyane. Denne dataserien er viktig fordi den er en av de lengste oseanografiske dataserier i verden og den er en god indikator for klimaet i hele Nord-Europa.

En Wavelet analyse av dataserien viser at fluktuasjonen i temperaturen er korrelert med endringene (strømmen) til lange tidevannsykluser med perioder på 9.3 og 18.6 år (Lunar nodal tide). Middelverdien av fluktuasjonene følger en lengre tidevannsbølge på 4*18.6=74.4 år. Dette tyder på at lange tidevannsbølger styrer innflyt av av varm atlanterhavsvann til Norskehavet og deretter påvirker klimaet i Nord-Europa. Varmeperioden etter år 2000 tilsvarer varmeperioden rundt 1940. Tidevannsbølgene skiftet fase omkring 1925 og 2000 når middelverdien ble positiv. Det viser at temperatursyklusene har periodevis ustabil fase. Denne dataserien strekker seg over bare 100 år. Det betyr at der kan være enda lengre underliggende periodiske endringer. Vi ser her at den tvungne gravitasjonen fra 18.6 år lunar nodal cycle er fordelt i et harmonisk spektrum med perioder på 4*18.6, 18.6 og 18.6/2 år. Samtidig ser vi at periodene kan ha ustabil fase slik vi finner i koblede oscillatoriske systemer.

En prognose basert på et trenet neuralt nettverk viser at temperatur forventes å øke fram til 2007 før det igjen gå mot en kaldere periode på ca 9 år før der igjen kommer en ny varm periode omkring 2020.

Publisert arbeide
2007: Yndestad, H: "The Lunar nodal tide influence on the climate dynamics and the eco system
          dynamics in the the Barents Sea". Ecosystem Dynamics in the Norwegian Sea and Barents Sea.
          ECONORTH Symposium 12.th-15. March 2007. Tromsø. Norway.

2006:   Yndestad, H: "Possible Lunar nodal tide effects on climate and the eco system in the Nordic Seas
           and the Barents Sea". ICES annual conference. CM 2006/C:02. Climate variability in the relation
           to previous decades: physical and biological consequences. Maastricht, 19-23 Sept 2006.

2006:   Yndestad, H: "The Arctic Ocean as a coupled oscillating system to the forced
           18.6 yr lunar nodal cycle". 20 Years of Nonlinear Dynamics in Geosciences.
           American Meteorological Society & European Geosciences Union.
           Rhodes, Greece. June 11-16, 2006.

2006:   Yndestad, H: The influence of the nodal cycle on Arctic climate. ICES Journal of Marine Science.
                               63: 401-420 (2006).
2005:   Yndested, H: Prognoser for tilsig til vannkraft. HiÅ-Rapport 2005/01.

2005:   Yndestad, H: Månens innvirkning på klimaet. Artikkel Innsikt i Sunnmørsposten. 7.mai 2005.

2005:   Yndestad, H: Temporal linkages between the lunar nodal tide and North Atlantic time series.
           European Geophysical Union meeting. CL23 North Atlantic climate variability.
           Vienna 24-29 April 2005.    Poster.

2005: Yndestad: H: The cause and the effect of the 18.6 yr nodal tide in the Barents Sea.
           GLOBEC International Newsletter. Vol.11, No. 1. April 2005.

2004:   Yndestad, H: The lunar nodal cycle influence on the Barents Sea.
           Doctoral Thesis at NTNU 2004:132.

2004:   Yndestad, H: The reponce of the ecosystem of the Nordic Sea to climate.
           Given Trial. 25.11.2004. NTNU.
           Yndestad, H: The Lunar nodal cycle influence on the Barents Sea.
           Chosen Trial. 25.11.2004. NTNU.

2004. Yndestad ,Turrell, Ozhigin. Temporal linkages between Faroe-Shetland time series and Kola
          section time series. ICES CM 2004/M01.
          Theme Session M. Regime Shifts in the North Atlantic Ocean : Coherent or Chaotic

2003. Yndestad H. A Lunar nodal spectrum in Arctic time serie. ICES Annual Science Conference Tallinn.
          ICES CM 2003/T.Theme Session T.
          On the State Stability of the northern North Atlantic : Patterns and Trends.

2003. Yndestad H. Er klimaendringene styret av månen?
          Innsikt kronikk i Sunnmørsposten 13.september 2003 .

1999. Yndestad, H: Earth nutation influence on the temperature regime of the Barents Sea.
          ICES Journal of Marine Science; 56: 381-387.

1996. Yndestad, H: Stationary Temperature Cycles in the Barents Sea. The cause of causes.
          The 84th international ICES Annual Science Conference. ICES CM1996/C14.
          Hydrography Committee. Iceland. October 1996

Sist oppdatert: 16.08.2007 av dr.phil. Harald Yndestad

Aalesund university college, Ålesund, 6025 Aalesund, Norway