Du er her: Apollon > Enhet > Universitetet i Oslo > Det humanistiske fakultet > Filosofisk institutt
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), Forskningsmetode i medisin og biofag, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s. Hele artikkelen
Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Bokmelding
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Han er sønn av en nestor i norsk filosofi, og han har hatt verdens ledende filosofer som læremestre. Men det er like fullt de dagligdagse problemstillingene som ligger hans hjerte nærmest.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Knut Erik Tranøy:Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusenUniversitetsforlaget, 1998. 249 sider.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralskhell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet åbli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdigog kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blittet annet.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversattog med forord av Knut Olav Åmås. Etterord av Jon Fosse. SpartacusForlag, Oslo 1998
[Publisert 01.02.1998]
Hele artikkelen
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, måden gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den måtåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal vedFilosofisk institutt.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Man bør anstrenge seg for å tre inn i andres perspektiver, sier Dagfinn Føllesdal med lavmælt intensitet. Man tviler ikke på hvordan innlevelsesevne har vært med på å gjøre den nysgjerrige mannen til den framtredende filosofen og brobyggeren han er.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie,
svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når
forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de
går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
[Publisert 10.12.2004]
Hele artikkelen
- All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige mål: Makt og beherskelse på én side, og kontakt og samvær på den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kjærlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.
[Publisert 24.05.2007]
Hele artikkelen
Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
[Publisert 18.04.2006]
Hele artikkelen