Apollon: Det humanistiske fakultet

Ingvald Undset (1853-1893): Kjent far - ukjent forsker

I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Formidling: Møteplasser for mening

[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Teksten i historien

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

SPRIK er blitt samarbeid

De forskjellige språkfagene ved universitetet har tradisjonelt hatt lite med hverandre å gjøre. Men forskningsprosjektet SPRIK fordrer språklig samarbeid, noe som gir både bedre forskning og bedre miljø.
[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

Universitetets historiske skatter

I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.2003] Hele artikkelen

Arkeologi: Hva er hva?

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Cæsars villa?

NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Islamsk nybyggerånd

En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de 'norske' moskéene og livet rundt gudshusene.
[Publisert 01.02.2001] Hele artikkelen

Forskningsformidling i Universitas:Lettlest, levende og lite krevende

Hvordan formidler studenter forskning for studenter? Vi stakk innom detrange og alltid travle redaksjonslokalene til Universitas iVelferdsbygningen på Blindern og tok med oss vårens utgaver avavisen.
[Publisert 01.04.1998] Hele artikkelen

Gro Steinsland: Veit ho nok, eller kva?

Pedagogisk, inspirerande og omsorgsfull i høve til studentanesine. Fagleg dyktig, sjølvsikker og tøff. Slik blir ho framstiltav nokon som kjenner henne godt.- Den ideelle kvinna er nok ei blanding av den modige oggrensesprengjande heidenske mytekvinna og den gode og kjærlege jomfruMaria, meiner professor i religionshistorie Gro Steinsland.Kanskje er ho i ferd med å leve opp til sitt eige ideal?
[Publisert 01.04.1998] Hele artikkelen

Humaniora og samfunnet: Er ekteskapskrisene over?

[Publisert 01.01.1998] Hele artikkelen

Even Hovdhaugen: Kamelonen som skiller seg ut

[Publisert 01.01.1998] Hele artikkelen

Det hellige genet

[Publisert 01.01.1998] Hele artikkelen

Fengslende og feilaktig om ny vitenskap

Bjørn Vassnes: Myten om fornuften - og den nye vitenskapen om oss selv Pax, 1997
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

Peter H. Rokseth: Blinderns bannerfører

«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)
[Publisert 01.02.1997] Hele artikkelen

Den forsømte Ibsenforskningen

Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
[Publisert 01.06.1996] Hele artikkelen

Grunnforskning - en økonomisk nødvendighet?

Hvorfor bruker stat og næringsliv milliarder av kroner på naturviten-skapelig forskning? Det hevdes ofte at vitenskap er en kilde til nasjonal velstand. Men det er ingen automatikk mellom forskningsinnsats og økonomisk vekst, skriver Helge Kragh, professor i vitenskapshistorie, i denne artikkelen. Han mener at det likevel er gode grunner til å støtte grunnforskning, både ut fra et kulturelt og et økonomisk perspektiv.
[Publisert 01.06.1996] Hele artikkelen

Anita Werner: Etterlyser oppdaterte humanister

Humanister har en tendens til å komme med gammelt nytt innenfor medieforskningen. Generelt har samfunnsvitere mer greie på hva humanister har forsket på, enn omvendt, sier medieforsker Anita Werner.
[Publisert 05.04.1996] Hele artikkelen

Kari Vogt: Med grep om Islam

Når vi utestenger muslimene fra samfunnet, fører vi dem inn i ekstremistiske grupper. Med avdempet stemme og konservativt språk advarer førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kultur- og samfunnsfag oss mot rasismen og den ensidige stemplingen av innvandrere fra den muslimske verden.
[Publisert 01.03.1996] Hele artikkelen

Descartes bak karikaturen

Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?
[Publisert 01.02.1996] Hele artikkelen

Vikingtid - hva nytt?

Dagens studier i vikingtid gir nye innfallsvinkler til historien. Forskningen tegner risset av et rikt internasjonalt handelsnett på 700-tallet og avliver forestillingen om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-årene.
[Publisert 01.02.1996] Hele artikkelen

Tospråklige Sophie

Det er en myte at barn som lærer to språk samtidig, lærer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med språkforskeren har Apollon besøkt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt å styrke tospråkligheten til sin fem år gamle datter Sophie, som har begynt på Den franske skolen i Oslo.
[Publisert 01.01.1996] Hele artikkelen

Nær fjernundervisning

Datanett gir lærere over hele landet nye muligheter: Bli hjemme og bli cand.philol.
[Publisert 05.04.1995] Hele artikkelen

Er norske leger medisinske analfabeter?

Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning når ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger.
[Publisert 01.03.1995] Hele artikkelen

Europas dårlige samvittighet

Det afrikanske kontinentet er politisk, økonomisk og sosialt ustabilt. Utdanningsnivået er omtrent slik det var i Europa for 150 år siden. Men afrikanerne selv tror ikke verden ser så mye bedre ut andre steder.
[Publisert 01.02.1995] Hele artikkelen

Romanens store rom

Romanen er en sjanger som er fantastisk godt egnet til å gjenspeile, fortolke og skape den menneskelige virkelighetens mangfold, mener professor Juliette Frølich ved Klassisk og romansk institutt.
[Publisert 01.02.1995] Hele artikkelen

Mentale maskiner og kybernetiske familier

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
[Publisert 01.06.1994] Hele artikkelen

Hypertekst - en vev av kunnskap

Vår medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én måte å organisere informasjon på som gir pedagogiske muligheter innen høyere utdanning. Samtidig må akademia sørge for at kommende lærere er fortrolige med nye måter å omgås symboler på.
[Publisert 01.06.1994] Hele artikkelen

Etruskerne lever!

Den antikke folkegruppen etruskerne er kjent for sitt livskraftige kulturelle uttrykk. Nå skal 76 små gjenstander utstilt på Historisk museum gi oss et innblikk i etruskernes liv.
[Publisert 01.01.2002] Hele artikkelen

Da kristendommen overtok Roma

ROMA: Hva skjedde i Roma da kristendommen ble den dominerende religionen ved overgangen fra antikken til middelalderen? Dette har vært problemstillingen i et tverrfaglig forskningsprosjekt som Det norske institutt i Roma avsluttet nå i høst.
[Publisert 01.04.2001] Hele artikkelen

Arkeologi: Hva er hva?

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Hjerneskanning stimulerer moralfilosofisk debatt

Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.
[Publisert 24.05.2007] Hele artikkelen

Grundig og velskrevet om jødehatets historie

Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
[Publisert 18.04.2006] Hele artikkelen

Forskere søker lykken

Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
[Publisert 10.12.2004] Hele artikkelen

Engasjert, men uredigert

Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider
[Publisert 08.02.2006] Hele artikkelen

Engasjert, men uredigert

Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider
[Publisert 03.02.2006] Hele artikkelen

Teksten i historien

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Sikrer de levende kildene

Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper. Hele artikkelen

Hvorfor oppstod demokrati?

Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Elsket vi Amerika?

Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.
[Publisert 01.03.2003] Hele artikkelen

Oppgjør med gamle stereotyper

Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750, Cappelen akademisk forlag, 427 s. Hele artikkelen

Internasjonal vikingby

Et livlig håndverks- og handelssenter med helårs bosetning på i underkant av 1000 mennesker. Et internasjonalt miljø med gode forbindelser til liknende tettsteder i Skandinavia og Europa for øvrig. Slik ser førsteamanuensis Dagfinn Skre for seg vikingbyen Kaupang utenfor Larvik.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Arkeologi: Hva er hva?

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Utvandring på nettet

På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.
[Publisert 01.02.1997] Hele artikkelen

Vitenskapens mektige språk

– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Litteraturvitere: Kunsten å overbevise (hverandre)

– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Formidling: Møteplasser for mening

[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Sporer opp førkristen samisk fortellerkunst

Den samiske fortellertradisjonen er en utømmelig kilde for å få innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var før norske misjonærer begynte å formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.
[Publisert 05.12.2005] Hele artikkelen

Språkforskning med forsoning

Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
[Publisert 12.11.2004] Hele artikkelen

Knuser mytene på Balkan

På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.
[Publisert 12.11.2004] Hele artikkelen

Demokratiets trange kår

Demokratiet har trange kår i Midtøsten. Noen skylder på religiøse konflikter og Vestens prioritering av stabilitet i området. Men indre økonomiske forhold er like viktige.
[Publisert 20.10.2006] Hele artikkelen

Islamistiske bevegelser blir mer moderate

Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.
[Publisert 10.10.2006] Hele artikkelen

En følelse av å være til

Lukk øynene, slapp av et øyeblikk og vend oppmerksomheten innover: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være til? Selve eksistensfølelsen?
[Publisert 19.04.2006] Hele artikkelen

Helene Uri: Språklig dobbeltliv

Helene Uri vil ha mange lesere. Hun vil underholde, fenge og helst berøre dem. Den første romanen hennes tok seks uker å skrive og ble lest av noen tusen. Doktoravhandlingen om afasi tok henne fire år å skrive og ble lest av kanskje ti. Språkforskeren ved Universitetet i Oslo begynner å skjønne hva hun kunne ha gått glipp av.
[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

Afrika: Språk kan fremme utvikling

Fire ulike forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i afrikansk språkforskning. Satsingen skyldes først og fremst at mange barn i Afrika får ødelagt skolegangen fordi undervisningen foregår på språk som elevene ikke mestrer.
[Publisert 01.03.2003] Hele artikkelen

St. Sunniva: Hellig irsk rekved

Legenden om den hellige Sunniva er trolig modellert etter liknende helgenfortellinger i gælisk tradisjon. Dette hevder språkforskeren Jan Erik Rekdal som mener Sunniva-myten viser en sterk og vedvarende innflytelse fra det gæliske området på norrøn kultur.
[Publisert 01.04.2002] Hele artikkelen

God innføring til ny teknologi

[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

VG-diskursen

Yngve Benestad Hågvar: Hele folkets diskurs – en kritisk diskursanalyse av den gode VG-sak, Skrifter fra prosjektmiljøet Norsk sakprosa, 2003, 370 s.
[Publisert 01.03.2003] Hele artikkelen

Mediene: Skaper vår tids ritualer

– Mediene er vår tids fremste rituelle ressurs, hevder Gunnar Sæbø i en ny doktoravhandling. Han avviser dermed vår moderne tids utbredte påstand om at ritualer og tradisjoner er på vikende front.
[Publisert 01.03.2003] Hele artikkelen

Konsert for joystick og fullt orkester

Hva er forholdet mellom bevegelse og lyd? Og hvordan kan bevegelse brukes til å lage musikk med et webkamera, en joystick eller håndkonsollen til et dataspill? Dette forsker Alexander Refsum Jensenius på.
[Publisert 05.10.2004] Hele artikkelen

Dr. i dukketeater

Dukketeatret har vært forfulgt, fordømt og satt nederst på den kulturelle statusstigen. Men nå skjer det store endringer, noe blant annet Ringenes Herre er et typisk tegn på, hevder Anne Helgesen. Hun er den første i Norden som har tatt doktorgrad på dukketeater.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

- Denne musikken begeistrer meg!

- Jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv avherrefolkaktig kulturarroganse å bære på. Men det virker somom dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synespendelen slår for langt den andre veien hvis det i dag ikke skalvære lov til å interessere seg for et kulturuttrykk, gjerne littløsrevet fra sin kontekst, sier musikkforskerenSigvald Tveit http://www.uio.no/kompetanse/hf/phf646.html.
[Publisert 01.01.1999] Hele artikkelen

Arkadia - lykkens land

Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
[Publisert 10.12.2004] Hele artikkelen

Når misjonærar blir språkforskarar

Med dei europeiske oppdagingsreisande og tidlege kolonialistane kom dei kristne misjonærane. No skal forskarar ved Universitetet i Oslo studera korleis misjonærane skreiv ned språka til folka dei møtte i Amerika og Asia.
[Publisert 01.01.2002] Hele artikkelen

Medisinmenn i Mali, medier i Zimbabwe og matte i Namibia

For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universiteteti Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktiveforskningsledere til å svare kort på to spørsmålhver: Hva er det viktigste som til nå er kommet ut av detforskningsprogrammet du leder? På hvilken måte er det faglig viktig med et samspill medforskere fra Sør i dette programmet?
[Publisert 01.02.1999] Hele artikkelen

"Deres ærbødige Henrik Ibsen"

Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker Ståle Dingstad ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.
[Publisert 21.04.2006] Hele artikkelen

Irans Ibsen-ekspert

KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv år gamal då han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ”Bygmester Solness” av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Den forsømte Ibsenforskningen

Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
[Publisert 01.06.1996] Hele artikkelen

Vikingene og vi

Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.
[Publisert 05.10.2004] Hele artikkelen

Arkeologi: Hva er hva?

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Gullskattens hemmeligheter

Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet

Det norske institutt i Roma

Filosofisk institutt

Germanistisk institutt

Historisk institutt

IAKK, Arkelogi, Kunsthistorie og konserv

Inst for britiske og amerikanske studier

Inst. for nordistikk og litteraturvit.

Inst. for østeur. og orientalske studier

Institutt for kulturstudier

Institutt for lingvistiske fag

Institutt for medier og kommunikasjon

Institutt for musikk og teater

Klassisk og romansk institutt

Senter for Ibsen-studier

Senter vikingtid og nordisk middelalder

Søk i Apollon

Innholdsoversikten

Hoved kategorier