Inst. for nordistikk og litteraturvit.
Inst. for nordistikk og litteraturvit.
Vitenskapens mektige språk
– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Litteraturvitere: Kunsten å overbevise (hverandre)
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Formidling: Møteplasser for mening
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Teksten i historien
Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Språk og evolusjon: To sider av samme sak
Hva er egentlig språk og hva er dets opprinnelse? Dette er spørsmål som står i fokus på et tverrfaglig seminar ledet av professor og evolusjonsbiolog Erika Hagelberg og professor og lingvist Jan Terje Faarlund.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Afrika: Språk kan fremme utvikling
Fire ulike forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i afrikansk språkforskning. Satsingen skyldes først og fremst at mange barn i Afrika får ødelagt skolegangen fordi undervisningen foregår på språk som elevene ikke mestrer.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Universitetets historiske skatter
I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Hamsun - en poetokrat med politisk visjon
- 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Et strålende utkast
Bokmelding
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Kampen om sakprosaen
Bokmelding
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Arne Garborg og universitetet
Som 22-åring kom Arne Garborg til Kristiania for å 'studere eller dø'. Det tok ikkje lang tid før han mista tiltrua til universitetet.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Notiser
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Kvifor NO?
Norsk Ordbok har vore både i skotlinja og vinden i år. Lenge var dette filigransarbeidet med norske målføre og nynorsk skriftmål ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Medisinmenn i Mali, medier i Zimbabwe og matte i Namibia
For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universiteteti Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktiveforskningsledere til å svare kort på to spørsmålhver: Hva er det viktigste som til nå er kommet ut av detforskningsprogrammet du leder? På hvilken måte er det faglig viktig med et samspill medforskere fra Sør i dette programmet?
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Semiotikk er uunnværlig
Semiotikken - eller tegnvitenskapen - er en kjernevitenskap i alledisipliner som studerer mennesket. Semiotikken tar mål av seg til åvise hvordan mennesker skaper kultur og at de på den måten omformerog overskrider sine naturgitte forutsetninger.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Otto Hageberg: Ein litterær misjonær
I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Kjønnsbestemmelse av modernismen
Irene Iversen og Anne Birgitte Rønning (red.):Modernismenskjønn Pax, 1996
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Den forsømte Ibsenforskningen
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Stedsnavn - til lede og glede
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Far og sønn under samme tak
Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Den litterære biografien ein umulig genre?
Mange ser i dag ut til å meine at biografiar ikkje kan oppfattast som anna enn mindreverdig fiksjonsdikting. Men dette har på ingen måte redusert talet på biografiar som kjem ut eller den appellen dei har hos svært mange lesarar. Kva er det som bestemmer forteljinga som biografane må gje til beste?
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Om hvordan vi skriver
Egil Børre Johnsen: Den andre litteraturen. Hva sakprosa er. Cappelen Akademisk Forlag, 1995
[Publisert 01.03.1995]
Hele artikkelen
INL, Norsk Ordbok 2014
Norsk grammatikk uten pekefinger
Språkvitere ved universitetet har levert manus til historiens største norskgrammatikk. De mange språkpolitimenn i Norge som elsker å arrestere hverandre for ukorrekt språkbruk, vil neppe få tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan språk-et bør eller skal brukes. Norsk referansegramma-tikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for å mene noe om språket vårt.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen