Du er her: Apollon > Fagområder > Språk og kultur > Historie > Sosialhistorie
Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
[Publisert 14.03.2006]
Hele artikkelen
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer. Hele artikkelen
Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Debatten har rast fra den første studentuniformen i 1820 til studentlua døde stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra øvrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
De siste årene er de multikulturelle miljøene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen vært sammensatt i århundrer. Kvenene skiller seg ut ved å bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er på ingen måte nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem år har historikere ved Universitetet i Oslo studert møtene mellom dem som kom og dem som var.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Lærebøkene i vin og lærebøkene i avhold stod på hver sin side av den norske kulturkampen i første halvdel av 1900-tallet. Mens vinbøkene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Ved å følge sporene i språket kan forskerne fortelle mye om taternes og sigøynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de få i Norge som kan noe om denne ukjente delen av vår kultur.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
- Tukthuset i Christiania ble på midten av 1700-tallet ikke bare brukt til å straffe forbrytere, men like mye som forbedringsanstalt for folk som førte et uønsket levesett, sier historiker Marit Slyngstad som har deltatt i Tingbokprosjektet ved Institutt for kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen