Apollon: Historie

Urbanisering gjennom 1300 år

Norsk byhistorie skildrer en prosess som i Norge har pågått i vel 1000 år. Landet er urbanisert ved at det store flertall av befolkningen nå bor i tettbygde strøk og arbeider utenfor primærnæringene.
[Publisert 09.01.2007] Hele artikkelen

Prisdryss til dyktige forskere

Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
[Publisert 04.09.2006] Hele artikkelen

Kampen om matpolitikken

Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.
[Publisert 23.06.2006] Hele artikkelen

Hysteri i medisin og litteratur

– Hysteri er historisk, kulturelt og etymologisk nært forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten – til tross for at det også finnes mannlig hysteri, påpeker idéhistorikeren Hilde Bondevik. Selv leter hun på Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.
[Publisert 10.05.2005] Hele artikkelen

Søker etter sannhet.

Bokanmeldelse av Ottar Dahl:Historie og teori. Artikler 1975-2001,Oslo, Unipub forlag, 2004, 209 s.
[Publisert 19.04.2005] Hele artikkelen

- Akademia har stivnet

"- Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysnigstid."
[Publisert 01.04.2005] Hele artikkelen

Oppgjør med gamle stereotyper

Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750, Cappelen akademisk forlag, 427 s. Hele artikkelen

100 år med Historisk museum

I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Teksten i historien

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Global landsby?

[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Hva er et universitet?

[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

Provoserende om historie

[Publisert 01.01.2003] Hele artikkelen

Politikk, historie og ‘skjemmende feil’

[Publisert 01.04.2002] Hele artikkelen

Viktig lærebok med skjemmende feil

Morten Bøås (SUM, UiO) og Karin Dokken (Institutt for statsvitenskap, UiO) er med denne boka de første som har skrevet en lærebok på norsk om internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara. Det skal de ha stor takk for.
[Publisert 01.03.2002] Hele artikkelen

Den dejlige bog - en truet bogart

[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Utforsker arkeologisk sensasjon?

En arkeologisk sensasjon kan være i ferd med å avdekkes ved Universitetets kulturhistoriske museer. Gjenstanden er en sju centimeter høy gullstatuett av keiser Augustus som er i privat norsk eie. Det er tidligere bare gjort to liknende funn i verden.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Et spørsmål om makt

En ny maktutredning på rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utløst av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet møter utredningens leder, Øyvind Østerud, sin argeste opponent, Espen Søbye.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Tragisk helt i gresk-tyrkisk drama?

Bokmelding
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Universitetet, etikken og høsten 1945

Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Cæsars villa?

NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Variert hyllest til Lunden

Bokmelding
[Publisert 01.01.2001] Hele artikkelen

Homoseksualitet mellom fortielse og straff

Anmeldelse av Anette Halvorsen Aarset: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000.
[Publisert 04.03.2000] Hele artikkelen

Viktig bok om fortrengte historiske bånd

Den lange historien handler om Norges nære – og ambivalente – forbindelser til Tyskland gjennom 800 år. Bokas 16 artikler er i hovedsak resultater av forskning som er gjort under Det tysk-norske historikerprogrammet som det tyske konsernet Ruhrgas har finansiert siden 1985. Programmet har vært åpent for “historieforskning i vid forstand” – og kun halvparten av bidragsyterne til boka er historikere av profesjon.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Bruk og misbruk av historie

Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre føremål. Det ligg då i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje må forvrengjast.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Historikerstrid i Norge

Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske sekstiåttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men spørsmålet om historiens makt stod helt sentralt.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Prosjektarbeidet: Bygg et “Norge”

Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av løse lufta: - De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Hver sin sannhet ?

[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Historie for og mot forsoning

Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Kolonitiden: Bedre enn sitt rykte

De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Historikernes makt

Seks dager i august setter nærmere 4000 historikere fra hele kloden hverandre i stevne på Universitetet i Oslo. De skal blant annet drøfte sitt eget ansvar for bruk og misbruk av historien. Flere av bidragene
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Sølvi Sogner: Med hjertet hos hverdagsmenneskene

I et mannsdominert forskermiljø der de fleste har beskjeftiget seg med konger, kriger og statsdannelser, har professor i historie,
[Publisert 01.01.2000] Hele artikkelen

Islamismen: Klassekamp med religiøst fortegn

Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

Streiftog i vitenskapens grenseland

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814.På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science.Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

Når teologi og fysikk møter kvarandre

Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen.- Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

Alkohol og arvesynd i politisk teori

Bjørn Qviller: Rusens historie Det Norske Samlaget,1996
[Publisert 01.01.1997] Hele artikkelen

Kåre Lunden: Ein ekte vestlandsstorm

Han er som ein ekte vestlandsstorm når han ruskar opp historiedebatten med kontroversielle standpunkt. No har han fått pris for sitt vâre handelag med ord. Historieprofessor Kåre Lunden blæs av språkleg snobberi og har i staden «ho Nikolina i Botna» som føredøme.
[Publisert 01.03.1995] Hele artikkelen

DnA og Komintern – gjensidig misforståelse eller epokebestemt allianse?

Det norske Arbeiderparti (DnA) var medlem av Den kommunistiske internasjonale (Komintern) fra juni 1919 til november 1923. Perioden ble uhyre turbulent. Hele tiden dreide det seg om hvorvidt man skulle prioritere nasjonal eller internasjonal solidaritet.
[Publisert 09.01.2007] Hele artikkelen

Grundig og velskrevet om jødehatets historie

Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
[Publisert 18.04.2006] Hele artikkelen

Sikrer de levende kildene

Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper. Hele artikkelen

Smått med jomfrubruder på 1800-tallet

Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
[Publisert 14.03.2006] Hele artikkelen

Hvordan lære å lese?

Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer. Hele artikkelen

Universitetet: Nøkkel til det moderne samfunnet

Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

Smått med jomfrubruder på 1800-tallet

Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
[Publisert 14.03.2006] Hele artikkelen

Botanikk og zoologi: Kvinnenes første arena

Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig på 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.
[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

Alma maters døtre eller stedøtre

«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.
[Publisert 05.04.1995] Hele artikkelen

Kampen om matpolitikken

Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.
[Publisert 23.06.2006] Hele artikkelen

Norsk miljøpolitikk: Formet av økonomsike interesser

Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene. Hele artikkelen

Norsk utakt: Flaksens forbannelse

[Publisert 01.01.2003] Hele artikkelen

Smått med jomfrubruder på 1800-tallet

Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
[Publisert 14.03.2006] Hele artikkelen

Arkadia - lykkens land

Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
[Publisert 10.12.2004] Hele artikkelen

Forskere søker lykken

Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
[Publisert 10.12.2004] Hele artikkelen

Fant dødsmasken til rektor Brøgger

I 1940 ble det tatt en dødsmaske av universitetets første rektor. Den ble raskt glemt. Nå er dødsmasken funnet på loftet på Geologisk museum.
[Publisert 02.03.2007] Hele artikkelen

Lotte Hedeager: Skandinav søker trivsel

Hun er en ekte skandinav: Født i Danmark, bor i Sverige og arbeider i Norge. For en arkeolog med europeisk jernalder som spesialområde, er dagens nasjonale grenser uansett av liten betydning. Det som derimot betyr noe for professor Lotte Hedeager er å trives på jobben. Da hun i 1996 ble spurt om å arbeide ved Universitetet i Oslo hadde hun derfor bare ett ufravikelig krav: Det måtte være et hyggelig sted å være.
[Publisert 11.04.2005] Hele artikkelen

Arkadia - lykkens land

Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
[Publisert 10.12.2004] Hele artikkelen

Må tolke pest på ny måte

Vær kritisk til de historiske beskrivelsene av pest! Datidens pest kan ha vært andre epidemier. Og det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan etter våre begreper likevel ha vært pest.
[Publisert 24.05.2006] Hele artikkelen

Tjuetalls pester i Norge på 300 år

Svartedauden var ikke alene om å drepe. Frem til midten av 1600-tallet ble Norge rammet av ytterligere et tjuetalls epidemier som kan ha vært pest. Lokalt drepte de opptil 40 prosent av befolkningen.
[Publisert 24.05.2006] Hele artikkelen

Vikingene og vi

Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.
[Publisert 05.10.2004] Hele artikkelen

Adelens fråtsing på 1500-tallet

Både den norske og danske adelen på femtenhundretallet elsket shopping. Det var viktig å vise sin velstand. Adelen smurte hverandre med rådyre gaver.
[Publisert 18.10.2007] Hele artikkelen

Fant dødsmasken til rektor Brøgger

I 1940 ble det tatt en dødsmaske av universitetets første rektor. Den ble raskt glemt. Nå er dødsmasken funnet på loftet på Geologisk museum.
[Publisert 02.03.2007] Hele artikkelen

USA bruker torturmetoder fra inkvisisjonen

I den amerikanske fangeleiren Guantanamo blir de fengslede utsatt for den vanligste torturmetoden under inkvisisjonen: Fangene dukkes under vann til de er sikre på at de drukner. Inkvisisjonen kalte det potro, mens amerikanerne kaller det waterboarding.
[Publisert 12.12.2006] Hele artikkelen

Udugelige naziprofessorer

Nazistene grunnla fire nye institutter ved Universitetet i Oslo. Det skulle forskes i rasebiologi, nazijournalistiske metoder og Nygaardsvolds skyld i krigen. Ingen studenter dukket opp. Faglig gikk det dårlig. Naziprofessorene skrev ikke en eneste vitenskapelig avhandling.
[Publisert 11.06.2007] Hele artikkelen

Ambivalent forhold til utstoppede dyr

Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
[Publisert 09.03.2007] Hele artikkelen

Fant dødsmasken til rektor Brøgger

I 1940 ble det tatt en dødsmaske av universitetets første rektor. Den ble raskt glemt. Nå er dødsmasken funnet på loftet på Geologisk museum.
[Publisert 02.03.2007] Hele artikkelen

Tankevekkende, viktig – og ubehagelig

[Publisert 28.04.2006] Hele artikkelen

Når kan stater deles opp?

En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
[Publisert 12.11.2004] Hele artikkelen

Språkforskning med forsoning

Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
[Publisert 12.11.2004] Hele artikkelen

På jakt etter sjelene. Kvinnelige sjamaner og naturreligion på japansk øygruppe

I 30 år har førsteamanuensis Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer - kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle. Gjennom deltakende observasjon har Røkkum fått innsikt i et samfunn som få, heller ikke japanere flest, vet noe særlig om.
[Publisert 01.03.2001] Hele artikkelen

Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo

Historie

Historie

Politisk historie

Sosialhistorie

Kvinnehistorie

Økonomisk historie

Kulturhistorie

Oldtidens historie

Middelalderhistorie

Nyere tids historie (før 1800)

Moderne historie (etter 1800)

Samtidshistorie (etter 1945)

Ikke-europeisk/-vestlig historie

Søk i Apollon

Innholdsoversikten

Hoved kategorier