Samtidshistorie (etter 1945)
Samtidshistorie (etter 1945)
Når kan stater deles opp?
En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres
menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største
menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i
dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
[Publisert 12.11.2004]
Hele artikkelen
Språkforskning med forsoning
Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av
nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at
befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein
Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første
standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
[Publisert 12.11.2004]
Hele artikkelen
Knuser mytene på Balkan
På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at
nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et
viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og
distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på
Øst-Europa, Pål Kolstø.
[Publisert 12.11.2004]
Hele artikkelen
Sikrer de levende kildene
Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper. Hele artikkelen
Norsk miljøpolitikk: Formet av økonomsike interesser
Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene. Hele artikkelen
Avbalansert om følsomt tema
Lars-Erik Vaale: Dommen til Døden - Dødsstraffen i Norge 1945-50, Pax Forlag 2004, 243 s.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Oppgjør mellom rettferd og hevn
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Idéhistorie som nasjonal selvrefleksjon
Trond Berg Eriksen, Andreas Hompland, Eivind Tjønneland: Et lite land i verden. 1950—2000: Norsk idéhistorie Bind VI, Aschehoug (2003), 524s.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Kampen om pedagogikken
Pedagogikk er sett på som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en særstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Elsket vi Amerika?
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Norsk utakt: Flaksens forbannelse
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Historisk om samtiden
Når vår nære fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt samarbeidets vei: de forener krefter innad på instituttet, og de inngår i nært samarbeid med forskere på andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
En økonomisk familiesaga
Einar og Johan Einarsens bidrag til konjunkturanalysen. Det hender ikke så sjelden at en sønn velger samme utdannelse og yrke som sin far. Det forekommer i alle deler av samfunnet, også i vitenskapens verden, der man til og med finner faglige familiedynastier. Slik gikk det ikke i 'tilfellet Einarsen', men det er slående likheter mellom farens og sønnens arbeider og livsløp.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Sosialøkonomenes nådetid
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Historie for og mot forsoning
Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Europa er bra
'Folkekommuner er bra', sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Studentopprøret i bokform
Guri Hjeltnes, tidligere prosjektkoordinator i Forum for universitetshistorie, har redigert boka Universitetet og studentene. Opprør og identitet. Den er utgitt på skriftserien til Forum for universitetshistorie (nr 4/1998).
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Peter H. Rokseth: Blinderns bannerfører
«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Russland: Forskning takket være utlandet
-Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, ogsåinnen vitenskap.Nå er russisk forskning i en elendig forfatning,forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun påstipend fra utlandet.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Smertefulle gjenforening
Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. På universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markedsøko-nomien har skapt store skiller blant østtyskerne. Med en reell arbeids-ledighet på 25 prosent i øst har DDR-nostalgien gode kår, noe som gir seg utslag i en økende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Europa etter den kalde krigen
På nokre måtar er Europa tilbake til forholda før den kalde krigen, seier statsvitar Øyvind Østerud. Jubelropa frå Berlinmuren har spakna, og eit teppe av kjølig realisme har senka seg over kontinentet. Men historikar Tor Egil Førland er optimist på vegner av denne delen av verda.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen