Kulturhistorie
Kulturhistorie
Smått med jomfrubruder på 1800-tallet
Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
[Publisert 14.03.2006]
Hele artikkelen
Arkadia - lykkens land
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært
umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram
til vår egen tid. Hvorfor? Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om
det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
[Publisert 10.12.2004]
Hele artikkelen
Forskere søker lykken
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie,
svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når
forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de
går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
[Publisert 10.12.2004]
Hele artikkelen
Hvordan lære å lese?
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer. Hele artikkelen
Moter i middelalderen
I dag skifter moter og trender i rasende fart. Men motene endret seg i middelalderen også - om enn i langt saktere tempo.
[Publisert 04.10.2004]
Hele artikkelen
Hvorfor er retorikken relevant?
Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Fra fragment til monument: Hva er sant om Gokstadbåten?
I kjelleren på Vikingskipshuset ligger rundt 200 fragmenter etter en småbåt fra Gokstadfunnet. Hvordan så denne båten ut? Hvordan tenkte og arbeidet de som bygde den for 1000 år siden? For å svare på disse spørsmålene blir det nå laget to forskjellige rekonstruksjoner som begge skal være like ”sanne”.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Universitetet: Nøkkel til det moderne samfunnet
Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Hvem er studenten?
Debatten har rast fra den første studentuniformen i 1820 til studentlua døde stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra øvrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Universitetets historiske skatter
I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Elsket vi Amerika?
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Bøkenes makt
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Norsk utakt: Flaksens forbannelse
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Snøen fra i fjor
Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Gamle semittiske språk: Finner felles fortid
– Bevaring av gamle språk er en basis for tverrkulturell forståelse. Spesielt i en tid med mye innvandring er dette aktuelt. Unge andre- og tredjegenerasjons innvandrere i Europa ønsker å lære mer om sin kulturarv, og det er positivt om de får muligheten til det i sine nye hjemland, mener Lutz Edzard, professor i semittiske språk.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Sanskrit: Møt det gamle India
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Latin: Nøkkelen til antikken
68-erne gjorde det til en kampsak å droppe latinen fra forberedende. De siste årene har Klassisk og romansk institutt merket en økende interesse for faget. - Latin er en viktig nøkkel til å forstå den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi står på, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Kvenene: Innvandrerere i generasjoner
De siste årene er de multikulturelle miljøene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen vært sammensatt i århundrer. Kvenene skiller seg ut ved å bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Innvandrerne former det norske
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er på ingen måte nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem år har historikere ved Universitetet i Oslo studert møtene mellom dem som kom og dem som var.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Norge: Svenskenes Amerika
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Odd-Bjørn Fure: Historiens nytte
Professor Odd-Bjørn Fure tilhører dem som mener at det går an å lære av historien. Og at de slutninger vi trekker om historiske forhold, kan ha vital betydning for våre valg og holdninger. Han argumenterer for en historieforskning som har blikket rettet framover. Og han vil at vi aldri skal glemme Holocaust.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Den dejlige bog - en truet bogart
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Fascinerende om Europas framvekst
Bokmelding
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
En reise i tid og språk
Ved å følge sporene i språket kan forskerne fortelle mye om taternes og sigøynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de få i Norge som kan noe om denne ukjente delen av vår kultur.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Hva er universitetet?
Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Biografisk perle
Bokmelding
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Vitenskap med kunstnerens blikk
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
All makt til argumentene!
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse.Artikkelforfatteren er førsteamanuensis isosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdetetikk.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Grønland - Tullinløkka tur-retur
Så kom de endelig hjem til Grønland etter å ha vært 60 år på Tullinløkka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirektør, dekan og førsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirektør, ble de behandlet med den største ærbødighet. Filmet for TV og film ble de også.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
- Fint om vi kommuniserte litt mer, men ...
For snart 40 år siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow på det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en høy mur mellom «de to verdenene» og at få interesserer seg for hva som skjer på den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia.Er det annerledes i dag? Hva oppnår man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Stedsnavn - til lede og glede
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Gotiske knuter er løst
Rettsprotokoller med gotisk håndskrift, skrevet ned i høyt tempo under møter på tinghuset; håndskrift som endrer seg for hver ny referent; mørke kopier med overstrykninger og gjennomslag fra trehundre år gamle tingbøker.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen
- Er dette noe å rippe opp i, da?
Da dr.philos. Ørnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigsårene, hendte det at informantene ikke følte seg helt vel. Glemselens slør hadde lagt seg over røde faner, gamle kampsanger, folkemøter og Sovjet-tro agitasjon. Og så kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen
Han høyrde konkyliane syngje
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen