Moderne historie (etter 1800)
Moderne historie (etter 1800)
Udugelige naziprofessorer
Nazistene grunnla fire nye institutter ved Universitetet i Oslo. Det skulle forskes i rasebiologi, nazijournalistiske metoder og Nygaardsvolds skyld i krigen. Ingen studenter dukket opp. Faglig gikk det dårlig. Naziprofessorene skrev ikke en eneste vitenskapelig avhandling.
[Publisert 11.06.2007]
Hele artikkelen
Ambivalent forhold til utstoppede dyr
Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
[Publisert 09.03.2007]
Hele artikkelen
Fant dødsmasken til rektor Brøgger
I 1940 ble det tatt en dødsmaske av universitetets første rektor. Den ble raskt glemt. Nå er dødsmasken funnet på loftet på Geologisk museum.
[Publisert 02.03.2007]
Hele artikkelen
Dei ekte sekstiåttarane
"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".
[Publisert 08.01.2007]
Hele artikkelen
Grundig og velskrevet om jødehatets historie
Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
[Publisert 18.04.2006]
Hele artikkelen
For bakom spøker SPANSKESYKEN
Fugleinfluensaviruset har bare tatt livet av noen få hundre personer. Likevel skjelver en hel verden. For bakom spøker SPANSKESYKEN.
[Publisert 17.03.2006]
Hele artikkelen
Smått med jomfrubruder på 1800-tallet
Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
[Publisert 14.03.2006]
Hele artikkelen
Barske oksenavn med krigersk klang
Okser blir ofte oppkalt etter store krigere, sagafigurer, vikingkonger og norrøne,
guder, men noen okser får navn etter moren.
[Publisert 20.01.2005]
Hele artikkelen
Røyndom med stor R?
Per Ole Johansen, Den illegale spriten Fra forbudstid til polstreik, Unipub forlag, 2004, 174 s. Hele artikkelen
Språkforskning med forsoning
Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av
nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at
befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein
Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første
standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
[Publisert 12.11.2004]
Hele artikkelen
Knuser mytene på Balkan
På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at
nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et
viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og
distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på
Øst-Europa, Pål Kolstø.
[Publisert 12.11.2004]
Hele artikkelen
Vikingene og vi
Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men
også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid
vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.
[Publisert 05.10.2004]
Hele artikkelen
Litteraturvitere: Kunsten å overbevise (hverandre)
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Ingvald Undset (1853-1893): Kjent far - ukjent forsker
I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Universitetet: Nøkkel til det moderne samfunnet
Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Botanikk og zoologi: Kvinnenes første arena
Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig på 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Ingen fredet plett
Det er i år 60 år siden Universitetet i Oslo ble stengt av nazistene og studentene arrestert. Jorunn Sem Fure undersøker nå nærmere hva som skjedde på universitetet før og under okkupasjonen.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Hvem er studenten?
Debatten har rast fra den første studentuniformen i 1820 til studentlua døde stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra øvrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Universitetets historiske skatter
I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Brobyggere?
Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Folkemord: Drømmen om renhet
Totalitære ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Barnekunst i Holocaust
Da konsentrasjonsleiren Theresienstadt ble frigjort i mai 1945, ble det funnet 4000 tegninger og malerier laget av barna som opplevde nazistenes terror. Barnekunsten er et enestående vitnesbyrd fra det 20. århundrets mørkeste kapittel.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Lettkjøpt forfallsretorikk
Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Matematikkens estetikk
Matematikeren Niels Henrik Abel ble født for 200 år siden, og jubileet har vært behørig markert. Men hva er det som fortsatt fascinerer ved hans vitenskapelige arbeider fra begynnelsen av 1800-tallet? Hva er Abels arv til dagens forskere?
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Norge: Svenskenes Amerika
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Odd-Bjørn Fure: Historiens nytte
Professor Odd-Bjørn Fure tilhører dem som mener at det går an å lære av historien. Og at de slutninger vi trekker om historiske forhold, kan ha vital betydning for våre valg og holdninger. Han argumenterer for en historieforskning som har blikket rettet framover. Og han vil at vi aldri skal glemme Holocaust.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Hamsun - en poetokrat med politisk visjon
- 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
En kanon av store menn
Bokmelding
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Kulturkampen om alkoholen
Lærebøkene i vin og lærebøkene i avhold stod på hver sin side av den norske kulturkampen i første halvdel av 1900-tallet. Mens vinbøkene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Arne Garborg og universitetet
Som 22-åring kom Arne Garborg til Kristiania for å 'studere eller dø'. Det tok ikkje lang tid før han mista tiltrua til universitetet.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Biografisk perle
Bokmelding
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
- Tilfeldighetenes år
Det fantes ingen politisk nasjonalisme i Norge før skjebneåret 1814, men det var ansatser til nasjonal kulturell bevissthet, sier historiker
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Historikerstrid i Norge
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske sekstiåttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men spørsmålet om historiens makt stod helt sentralt.
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Prosjektarbeidet: Bygg et “Norge”
Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av løse lufta: - De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Kolonitiden: Bedre enn sitt rykte
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Ikke Norge i svart-hvitt, men grått
De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Svært mange kjempet og falt. Bare en ytterst fåtallig gruppe svek sitt land ved å samarbeide med tyskerne og endog kjempe på den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, Øystein Sørensen?
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Seks anekdoter fra universitetet
De følgende anekdotene fra Universitetet i Oslos historie ersakset fra manuskriptet til Thore Lie og Kjell M. Paulssen: Blantlærde og ulærde som skal gis ut på Grøndahl ogDreyers Forlag våren 1999. Forfatterne har lagt vekt på kun ågjengi godt dokumenterte historier. Boka er utstyrt med en litteraturlistepå om lag 80 titler.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Brennevinsavgifter berget Blindern
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økteapotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bareén av flere kreative måter man møtte den økonomiskekrisen på.Førsteamanuensis John PeterCollett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denneartikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Bankhistorie
Sverre Knutsen, Even Lange og Helge W. Nordvik:Mellomnæringsliv og politikk. Kreditkassen i vekst og kriser 1918-1998. 494 sider.Einar Lie: Den norske Creditbank 1982-1990.En storbank i vekst og krise. 285 sider.Begge: Universitetsforlaget 1998.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Dialekt og normaltalemålet
[Publisert 01.01.1998]
Hele artikkelen
Kampskrift mot norsk utakt
Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Utvandring på nettet
På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Værmann satt pris på
Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt århundresiden begynte å bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 årgamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Sophus Lie: Ikke bare for spesielt interesserte
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Fortellingen om krigen
Anne Eriksen: Det var noe annet under krigen. 2. verdenskrig i norsk kollektivtradisjonPax, 1995
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Far og sønn under samme tak
Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Store framskritt i kort liv
Norges mest kjente matematiker, Niels Henrik Abel, døde i en alder av 26. Til tross for sitt korte liv tilførte han faget mye. Navnet hans er uløselig knyttet til matematikken.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Grev Wedels tvetydige syn på universitetet
Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Norges plass i Hitlers Europa
Okkupasjonen av Norge hadde ikke bakgrunn i tyske planer om et storgermansk rike i Europa. Det var tilfeldigheter, improvisasjon og uhensiktsmessig handling som gjorde at okkupasjonsforholdene ble som de ble.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
En medisinsk pioner
Han var den første som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet på det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
«...din Arne Garborg»
«Eg er komen i Basketak med Bjørnstjerne Bjørnson. Han er vill yver det eg skreiv um «Magnhild». Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bjørnson.»
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Bidrag til et dramatisk kapittel av norsk universitetshistorie
Laurits Saltveit:Bortskjemt av Vår Herre. Trekk fra eget liv og fra en annerledes krig.Ludvig Eriksens Trykkeri, Haugesund 1994.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
En stjerne
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Ein haugianar på vandring
Med vandringsstaven i handa gjekk haugianaren Elling Eielsen omkring og delte ut dei første norske skulebøkene i Amerika. Han vandra frå Fox River til New York for å få trykt katekisma, ein avstand tilsvarande Oslo-Tromsø. Smeden frå Voss gjekk seg samstundes rett inn i norsk utvandrarhistorie.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Tendenser til heroisering av universitetskamp
Per G. Norseng (red.): Universitetet stengtUniversitetsforlaget, 1994
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen
Menn, fotball og tangotekster
Sosialantropologen - en moralist med en nedlatende holdning til moderne, urban kultur? Den pasjonerte tangotolkeren og fotballforskeren, Eduardo P. Archetti, vitner om at det er lenge siden de harde 70-årene.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen
Studentenes gode mor
- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet få utnyttet henne nok! mente engang en professor.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen
Jakten på Einstein i Drøbak
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen