I forhold til antall innbyggere har Norge et høyt antall serveringssteder, og det kan se ut til
at en stadig større andel av alkoholkonsumet skjer ute på serveringssteder. Dette gjelder ikke minst for “unge voksne” som befinner seg i en fase av livet da de framtidige drikkemønstre er i ferd med å etableres.
Den samme tendens kan finnes igjen også i Finland, Island og Sverige, mens situasjonen i Danmark er annerledes. Formålet med prosjektet er å studere nærmere restaurantenes betydning i utviklingen av alkohol- og røykekulturen, samt de alkohol- og røykepolitiske implikasjonene av restaurantenes økte betydning. Temaer som ønskes belyst er restaurantgjesters drikke- og røykevaner og oppfatninger om alkohol og røyking. Videre skal serveringsstedenes rolle, serveringssteder som sosiokulturelt rom der drikke- og røykemønstre og kultur skapes og kontroll av alkoholservering og røyking på restauranter studeres.
Thirteen persons aged 25–35 were interviewed about their use of restaurants and pubs. Nine kept a diary over a two-month period chronicling visits to licensed businesses. In addition to analyses of these data, data from a 2004 national questionnaire survey will be studied, along with official statistics on the hospitality trade.
Når det gjelder røykevaner er det av spesiell interesse å se nærmere på utviklingen før og
etter innføringen av røykeforbud på utesteder fra 1. juni 2004.
13 personer i alderen 25-35 år har blitt intervjuet om sin bruk av skjenkesteder. 9 av disse har også ført dagbok om bruk av skjenkesteder i 2 måneder. I tillegg til analyser basert på disse dataene vil det også bli gjort analyser av data fra en nasjonal spørreundersøkelse i 2004, samt av offisiell statistikk over skjenkesteder.