SIRUS-skrifter 4
Med arbeidslivet som arena
Om kunnskaps- og utviklingsbehov i arbeidslivsrelatert rusmiddelforsking
Det er gjort lite forskning omkring bruk av rusmidler i tilknytning til arbeidslivet i Norge de senere årene. Det finnes derfor lite ny kunnskap på dette feltet. Frøyland har gjennom intervjuer med sentrale forskere og praktikere laget en oversikt over hvilke områder det er størst behov for oppdatert kunnskap. Frøyland foreslår å prioritere overvåking, konsekvensanalyse og forebyggingsmetodikk.
Overvåking
Det har til nå ikke vært noen systematisk overvåking av hvordan rusmidler brukes i arbeidslivssammenheng i Norge. En slik overvåking vil på sikt gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor viktig arbeidslivet er som arena for rusmiddelbruk og hvor viktig det er som forebyggingsarena.
Konsekvenser
Bedre kunnskap om hva den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken koster samfunnet og virksomhetene, vil sette en bedre i stand til å vurdere hvor innsatsen på dette feltet bør rettes i årene framover. Det vil også avdekke hvor viktig det er å prioritere dette feltet opp mot andre områder med ressursbehov.
Forebygging
Det er behov for å utvikle metoder for å komme tidligere inn i uheldige forløp der rusmiddelproblemer utvikles. På hvilke måter kan man gripe tidligere inn i forhold til risikofylt rusmiddelbruk blant de ansatte?
Sammendrag
Det er ikkje kome mykje ny forsking på området arbeidsliv og rusmiddelbruk sidan 2005. Den forskinga som føreligg er dermed i hovudsak oppsummert andre stader (sjå blant anna Nesvåg (2005) og Frøyland (2005)).
Føremålet med rapporten er å peika på sentrale kunnskaps- og forskingsbehov knytta til arbeidsrelatert rusmiddelbruk og førebygging i Noreg. Sentrale overordna problemstillingar er:
• Kva slags kunnskap er det behov for på området med Noreg som nedslagsfelt?
• Kva er aktuelle forskingstema på dette området for åra framover?
• Kva er dei viktigaste innsatsområde dei første åra?
Samla framstår materialet som her vert presentert som eit klart argument i retning av meir forskingsaktivitet knytta til arbeidslivet både når det gjeld rusmiddelbruk, konsekvensane av den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken, og verkemidla for å førebygga risikofylt arbeidsrelatert rusmiddelbruk.
Sentralt i undersøkinga står ein intervjurunde med 13 nøkkelinformantar på området. Informantane meiner det er kunnskapsbehov innafor fleire ulike forskingsområde. Det vert retta fokus mot 1) den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken, 2) konsekvensar av bruken, og 3) forklaringar på bruken. Vidare er fleire av innspela retta mot 4) ulike intervensjons- og førebyggingsformer. Ikkje minst peikar fleire av informantane på eit behov for å finne 5) dei gode forskingsmetodane tilpassa denne arenaen. Nokre peikar også på 6) danninga av normer i samfunnet som den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken vert påverka av, men som den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken samtidig sjølv påverkar utviklinga av.
Basert på ei vurdering av innspela frå informantane og lesing av litteratur, vil eg føreslå følgjande meir konkrete problemstillingar for vidare kunnskapsproduksjon om rusmiddelbruk og rusmiddelførebygging med arbeidslivet som arena:
• Om den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken, og då spesielt:
o Kor mykje vert det drukke i arbeidsrelaterte situasjonar?
o Varierar rusmiddelbruken alt etter kva slags bransje det dreiar seg om, kvar i landet ein oppheld seg, eller kva slags rolle ein har i organisasjonen?
o Kva for samanhengar er det mellom rolla som tilsett og rusmiddelbruk i gråsonene mellom arbeid og fritid?
o Er det eit drikkepress blant tilsette, og korleis artar dette seg i så fall?
o Korleis vert den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken forma eller endra ved overgangar inn i arbeidslivet eller overgangar ut av arbeidslivet?
o Kva er omfanget og karakteren av arbeidsrelatert bruk av illegale rusmidlar og/eller medikament?
o Kva kjenneteiknar dei tilsette som klarar å kombinera rusmiddelbruk (kanskje helst medikamentbruk) med deltaking i arbeidslivet?
o Kva for funksjon har rusmiddelbruken i ulike grupper av tilsette?
• Om rusmiddelproblem blant tilsette, og då spesielt:
o Korleis kan omgrepet ”rusmiddelproblem” definerast på ein adekvat måte i høve til arbeidslivet?
o Kva er omfanget av ulike rusmiddelproblem blant tilsette i norsk arbeidsliv?
o Kva slags rolle spelar arbeidslivet i høve til utviklinga av rusmiddelproblem blant tilsette?
o Kva slags rolle kan arbeidslivet spela i høve til å unngå utvikling av rusmiddelproblem blant tilsette?
• Om konsekvensane av arbeidslivsrelatert rusmiddelbruk, og då spesielt om:
o Kva er omfanget av rusmiddelrelatert sjukefråver og rusmiddelrelaterte ulykker?
o Kva kostar rusmiddelbruken reint økonomisk for arbeidslivet både på samfunns- og verksemdsnivå?
o Korleis påverkar arbeidsrelatert rusmiddelbruk arbeidsmiljøa på ulike arbeidsplassar?
o Kva for positive konsekvensar har den arbeidslivsrelaterte rusmiddelbruken?
• Om sentrale samanhengar mellom samfunns- og arbeidslivsutviklinga og tilsette sin rusmiddelbruk. Deriblant om følgjande:
o Korleis vert normene for arbeidsrelatert rusmiddelbruk og rusmiddelførebygging i arbeidslivet påverka av liberaliseringa av alkoholbruken i samfunnet elles?
o Korleis verkar aukande intensitet og høgare individuelle krav i arbeidslivet inn på den arbeidslivsrelaterte rusmiddelbruken, og er det bransjeskilnader knytta til dette?
o Kor langt må og kan det arbeidslivsrelaterte fokuset strekka seg i retning av den private sfæren for å ha eit konstruktivt nedslagsfelt?
o Har menn og kvinner ulike måtar å bruka rusmidlar relatert til arbeidet på?
• Om rusmiddelførebygginga i arbeidslivet, og då spesielt om:
o Kva er gode metodar for tidleg identifikasjon og intervensjon?
o Kor omfattande er outsourcinga av det rusmiddelførebyggande arbeidet, og kva for effektar har outsourcinga?
o Kva er gode verkemiddel for implementering av rusmiddelførebygging i arbeidslivet?
Følgjande innsatsområde vert føreslått prioritert høgt i forskings-, dokumentasjons- og utviklingsarbeid kring arbeidsrelatert rusmiddelbruk og –førebygging dei kommande åra:
1. Systematisk overvaking av den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken i Noreg.
2. Studiar om omfanget av konsekvensane av den arbeidsrelaterte rusmiddelbruken.
3. Utvikling av metodar for tidleg intervensjon
