Internasjonal alkoholpolitikk

EØS-avtalen og Sverige og Finlands medlemskap i EU har hatt stor betydning for norsk alkoholpolitikk. Ett mål for dette prosjektet har vært å beskrive den politisk/juridiske prosessen i EU med tanke på harmonisering av regelverket i de ulike land, og de alkoholpolitiske effektene av dette. Som eksempler på slike prosesser som har vært studert er forhandlingene om alkoholmonopolenes stilling i de nordiske land og virkningene av privatiseringen av grossistmarkedet fra 1.1.96. En vil også studere virkningene av de nordiske EU-landenes aksept av de generelle EU-kvotene for privat import av alkohol fra 2004. Prisutviklingen, og særlig prisdifferensene til våre naboland (spesielt Sverige), vil det være interessant å følge over en lengre periode med tanke på effektene på grensehandelen med alkohol.

Etter hvert som alkoholpolitiske endringer innføres, både her i landet og i våre naboland, vil det kanskje også føre til endringer i opinionen som så i sin tur kan påvirke den alkoholpolitiske utviklingen. Også endringene i opinionen er det derfor av interesse å følge over en lengre periode.

En vesentlig side ved prosjektet er selvfølgelig å studere hvordan de endringer som dels er vedtatt, og dels kan ventes å komme, på det politiske plan eventuelt vil slå ut i endringer i alkoholforbruk og skader. En dokumentasjon av eventuelle slike effekter vil kunne få stor betydning for den alkoholpolitiske debatt, både i Norge og internasjonalt, spesielt innen EU. Dette er imidlertid virkninger som det vil ta lang tid å få dokumentert.

Det fins mye survey-data som beskriver utviklingen i alkoholbruk og holdninger, både i befolkningen som helhet og blant ungdom spesielt. En del av disse data innhentes rutinemessig, mens noe kan innhentes spesielt til dette prosjektet. En vil dessuten bruke offisielle dokumenter og offisiell statistikk, både fra Norge og våre naboland. Data om aktørene i grossistmarkedet foreligger i Sosial- og helsedirektoratet. Skjenkestedenes forhold til alkohol-grossistene etter privatiseringen av grossistmarkedet er studert ved postsendte spørreskjemaer.