Sammendrag
Norske myndigheter har som mål å begrense bruken av alkohol, spesielt blant ungdom. Hensikten med denne rapporten har vært å studere ungdoms forbruk av øl, vin og brennevin. Vi har analysert enkelte forhold som påvirker om ungdommene har drukket alkohol siste måned og forhold som påvirker hvor mye ungdommene drikker. I tillegg har vi undersøkt andre forhold rundt ungdoms alkoholforbruk som; om andelen som oppgir at de noen gang hadde drukket har endret seg over tid, om flere ungdommer enn tidligere oppgir å ha vært beruset, om rusbrusens andel av totalkonsumet blant unge, om erfaringer med hjemmebrent osv.
Verken norsk eller internasjonal forskning på effekter av alkoholavgifter har i særlig grad hatt fokus på unge menneskers alkoholforbruk. Siden alkoholavgifter, og derigjennom prisen på ulike alkoholsorter, regnes for å være et viktig virkemiddel for å nå myndighetenes mål, har vi vært spesielt opptatt av sammenhengen mellom ungdommenes alkoholforbruk og priser. Vi har både sett på hvilken rolle prisen spiller for ungdommene har drukket siste måned, og i hvilken grad konsumet til de som drikker alkohol påvirkes av prisendringer. I tillegg har vi studert alkoholkonsumet i forhold til de aldersgrenser myndighetene har satt for kjøp av alkoholholdige varer. Aldersgrensen begrenser tilgjengeligheten på alkohol og påfører ekstra transaksjonskostnader for de som ønsker å kjøpe alkoholholdige varer, men som ikke fyller aldersgrensene.
Hoveddelen av datamaterialet som inngår i analysen er innsamlet av SIRUS. I løpet av årene 1990 – 2004 ble til sammen ca 32 000 ungdommer (15-20 år) i Norge spurt om sine rusmiddelvaner. Spørsmålene gjaldt bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer. Det ble også stilt spørsmål om kjønn, alder, utdanning, bosted etc.
Det har i løpet av undersøkelsesperioden ikke vært noen endring i andelen som noen gang har drukket en eller annen form for alkohol, kun en endring i hva ungdommene drikker. Andelen som oppga at de noen gang hadde drukket henholdsvis øl, vin og brennevin har gått ned, mens andelen som noen gang hadde drukket rusbrus i 2003-2004 (de årene vi har slike rusbrusdata) er høy og vesentlig høyere enn for de øvrige drikkesortene. Også debutalderen for både øl, vin og brennevin har vært stabil i disse årene (ca 15 år).
Alkoholbruken blant de som har drukket alkohol har imidlertid økt betydelig. Det samlede alkoholkonsumet har økt med hele 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkohol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol de siste par årene. Økningen gjelder spesielt konsumet av brennevin og rusbrus. Flere enn tidligere oppga at de nylig har drukket vin, brennevin og rusbrus, og frekvensen av drikkebegivenheter blant drikkerne har økt. Andelen som har drukket alkohol de siste 4 ukene har økt fra ca 60 prosent på begynnelsen av 1990-tallet til ca 66 prosent i 2003/2004.
Rusbrusen ble introdusert på det norske markedet i 1998, men det var først etter at drikken ble tilgjengelig i dagligvareforretninger at bruken økte betydelig. I 2004 utgjorde rusbrus over 40 prosent av unge jenters (under 18 år) rapporterte alkoholforbruk, mens andelen var lavere for litt eldre jenter og for gutter i tilsvarende alder. For gutter var øl den klart viktigste alkoholholdige drikken. Omtrent 75 prosent av ungdommene rapporterer at de noen gang har vært beruset (68 prosent de siste 6 månedene), og nesten 20 prosent oppgir at de har vært beruset mer enn 50 ganger. Jentene i utvalget oppgir like ofte som guttene å ha vært beruset.
Som ventet viste dataene at gjennomsnittskonsumet av både øl, vin, brennevin og rusbrus økte med alderen. For konsumet av øl, vin og rusbrus var det størst økning når ungdommene gikk fra å være 17 til 18 år, og det er ølkonsumet som øker mest. Etter fylte 18 år fortsatte ølkonsumet å stige, men ikke så mye som ved de lavere alderstrinnene. De som er over 18 år drakk i snitt over dobbelt så mye øl som de under 18 år. Noe overraskende skjedde den største økningen i konsumet av brennevin når ungdommene gikk fra å være 15 til 16 år.
Vi har i rapporten benyttet to ulike metoder for å analysere dataene. Vi ønsket å foreta separate undersøkelser av om ungdommene har drukket siste måned og av hvor mye alkohol de eventuelt da hadde drukket. Som ventet viste resultatene fra de to metodene at mange variabler, for eksempel kjønn og alder, påvirket både avgjørelsen om å drikke øl, vin og brennevin og selve konsumet i samme retning. En faktor som bidrar til at en ungdom bruker/ikke bruker alkohol, bidrar da også til å øke/redusere forbruket av alkohol. Andre variabler hadde ikke en like entydig effekt, for eksempel hvor i landet man bodde.
Med metode 1 analyserte vi forhold som påvirket avgjørelsen om å drikke øl, vin og brennevin i måneden før ungdommene svarte på spørreskjema. Siden datasettet ikke inneholder informasjon om alle faktorene vi vet kan influere om man drikker (vi har eksempelvis ikke data for vennepress, disponibel inntekt etc.), benyttet vi en analysemetode (mulitvariat probit) som til en viss grad tar hensyn også til slike ikke-observerte faktorer. Resultatene indikerer at prisenes innvirkning på sannsynligheten for å drikke alkohol ikke er betydelig. Lav effekt av priser kan enten skyldes at det er andre faktorer som er viktigere for ungdoms avgjørelse om å drikke alkohol, eller at butikk- og Vinmonopolprisene vi har brukt ikke gjenspeilte prisene ungdommene reelt sett stod overfor. Vi fant riktignok at høy pris reduserte sannsynligheten for å drikke øl, men sammenhengen er ikke signifikant. Vi fant en positiv sammenheng mellom sannsynligheten for å drikke vin og prisen på vin. Dette skyldes trolig at det i Norge har vært en endring i drikkekulturen, som innebærer økt konsum av vin, til tross for økte priser. I modellen for brennevin var sammenhengen mellom pris og sannsynligheten for å drikke sprit ikke signifikant. Dette kan sannsynligvis forklares av at mange av ungdommene nok ikke betalte Vinmonopolets priser for spriten de drakk. Det er grunn til å tro at en god del av det brennevinet ungdommer drikker enten er påspandert, stjålet fra foreldre eller er illegalt tilvirket/omsatt.
Av de ulike alkoholdrikkene, hadde gutter størst sannsynlighet for å drikke øl og brennevin, mens jenter hadde størst sannsynlighet for å drikke vin. En ungdom som jobbet deltid hadde høyere sannsynlighet for å drikke både øl, vin og brennevin enn de som ikke hadde jobb. Ungdom som jobbet heltid hadde også større sannsynlighet for å drikke brennevin. Ungdom som bodde sammen med én eller begge foreldre, hadde lavere sannsynlighet for å drikke øl, vin og brennevin enn ungdom som ikke bodde sammen med foreldrene sine.
Med metode 2 analyserte vi alkoholforbruket til ungdom som oppga å ha drukket i måneden før de svarte på spørreskjemaet. Vi tok hensyn til at de som hadde drukket alkohol siste måned kun er en delgruppe av utvalget, og analysemetoden (Heckmans to-stegs metode) medfører at resultatene likevel kan generaliseres til hele populasjonen av ungdom. Estimatene for prisfølsomhet og tolkningene av disse er forskjellig for hver av drikkesortene.
Estimeringen for øl ga en priselastisiteten lik -0,28. Det vil si at hvis prisene går opp 10 prosent, vil ølkonsumet blant unge gå ned med 2,8 prosent. Dette er lavere enn for hva som er estimert for befolkningen samlet (Alver, 2004, estimerte en priselastistitet lik -0,68). Vi fant imidlertid at akkurat det året ungdom lovlig kunne begynne å kjøpe øl, betydde prisen lite, og da vi tok ut 18-åringer av materialet, økte elastisitetens absoluttverdi til -0,69. Det økte forbruket blant 18-åringer tyder på at aldersgrensebestemmelsen virker etter hensikten, slik at man kunne ha forventet et høyere ølforbruk blant 17-åringer dersom aldersgrensen for kjøp av øl ble opphevet. For ungdommer generelt virker også avgiften på øl til å begrense forbruket.
Priselastisitetene på sprit og vin var ikke signifikante. Når disse elastisitetene ikke var signifikante, kan vi ikke med tilfredsstillende grad av sikkerhet si om prisen påvirker ungdoms etterspørsel etter vin og brennevin. Dette synes overraskende, og resultatene kan enten skyldes at priser på alkohol er mindre viktig enn antatt for ungdom eller at prisene som er benyttet her, ikke full ut reflekterer hva ungdommene faktisk betalte. Vi mener at det er gode grunner til å anta at det sistnevnte er tilfelle, spesielt i forhold til kjøp av brennevin.
Ungdoms manglende prisfølsomhet i forhold til forbruk av vin kan trolig forklares, i alle fall delvis, med at drikkekulturen har endret seg i Norge. Til tross for en økning i prisene har det samlede vinforbruket her i landet økt sterkt i undersøkelsesperioden. En sammenligning av Vinmonopolets tall for omsetningen av vin i perioden 1990-1993 med perioden 2001-2004, viser at salget av hvit- og rødvin økte med 99 prosent. I tilsvarende tidsrom økte prisen på vin med 10 prosent. Heller ikke for den samlede, befolkningen har man klart å fange opp noen klare priseffekter i forhold til hvor mye vin som konsumeres (Alver 2004).
Den manglende effekten av Vinmonopolets priser på ungdommenes brennevinskonsum skyldes trolig at mye av spriten som ble drukket, ikke ble kjøpt på vinmonopolet, eller at de som drakk brennevin, betalte andre priser for varene. 90 prosent av ungdommene som oppga å ha drukket brennevin siste måned, oppga også at de noen gang hadde smakt hjemmebrent (75 prosent hadde et visst forbruk av hjemmebrent). Det ble ikke spurt om bruken av annen illegal sprit. Vi fant at ungdommen øker sitt brennevinskonsum mest når de går fra å være 15 til 16 år, og ikke fra 19 til 20 år som en kunne forvente, siden man da har lov til å kjøpe brennevin på Vinmonopolet. Kombinasjonen av høye priser og aldersgrense medfører at en del unge tyr til illegale kilder for å skaffe seg brennevin. Det er grunn til å tro at flere hadde drukket brennevin dersom tilgjengeligheten, både i legal og økonomisk forstand, hadde økt. Tiltak som kunne begrenset illegal sprittilvirkning og -omsetning ville trolig også redusere ungdoms brennevinsforbruk betydelig.
Både aldersgrensen for alkoholkjøp og avgiftspolitikken ser ut til å innvirke på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større innvirkning på hvor mye som konsumeres enn om ungdommen velger å drikke alkohol. Aldersgrensen for alkoholkjøp ser ut til å ha sterkest direkte effekt for kjøp av øl og vin, og det er også for øl vi finner klare effekter av avgiftspolitikken. De økte transaksjonskostnadene aldersgrensen påfører ungdommene som likevel velger å drikke, er trolig også viktige for å begrense konsumet. Selv om en del ungdom skaffer seg brennevin illegalt, synes aldersgrensen og brennevinsavgiftene å være et effektivt virkemiddel for å redusere bruken av sprit.
