SIRUS-rapport 5
Overskjenking i Bergen
En oppfølgingsevaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen
Rapporten er en studie av omfanget av overskjenking på utesteder i Bergen sentrum. Den søker å svare på når og hvor overskjenking foregår, og gir noen mulige forklaringer på funnene. Undersøkelsen er gjort på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet, og fokuserer også på effekter av Ansvarlig Vertskap i Bergen.
Rapporten bygger på testkjøp på 55 skjenkesteder i Bergen sentrum i november 2006. Ved bruk av skuespillere som spilte svært beruset ble det testet om fulle gjester får servering og hva som skjer når gjestene bestiller.
Antall overskjenkinger i Bergen har økt fra 63 prosent i 2003 til 84 prosent i 2006.
I denne perioden har opplæring i Ansvarlig Vertskap blitt obligatorisk for alle ansatte på steder som har åpent til kl tre på natta i Bergen.
I rapporten presenteres mulige forklaringer på overskjenkingen. Resultatene viser at det er lettere for svært berusede å få servering når det er høy musikk, mange gjester i lokalet og beruselsesnivået generelt er høyt. Mannlige skuespillere ble nektet servering noe oftere enn kvinner, og kvinnelige bartendere nektet å servere noe oftere enn mannlige.
Den kulturelle konteksten blir framhevet som en viktig faktor. Den uformelle aksepten av beruselse er sterk i Norge, ikke minst blant de unge gjestene og ansatte på utestedene. Denne allmenne aksepten kan være mer avgjørende for om fulle gjester får servering enn lovens bestemmelser.
Forskerne konkluderer med at det fortsatt er behov for mer og bedre opplæring om overskjenking og dens konsekvenser for ansatte i skjenkenæringen. Men kursingen må følges av mer og bedre kontroller, og alkoholloven må faktisk håndheves.
Sammendrag
I følge alkoholloven skal gjester som er ”åpenbart påvirket” nektes servering og vises bort fra serveringsstedet. Likevel vet vi at overskjenking skjer i stort omfang. Men vi vet også at andre land, særlig Sverige, har klart å redusere omfanget av overskjenking betydelig gjennom å kurse ansatte i skjenkenæringen. Denne rapporten gir resultatene fra den første norske studien av overskjenking på utesteder der de fleste ansatte har vært på kurs i ansvarlig alkoholhåndtering. I tillegg til å teste omfanget av over¬skjenking, leter vi etter forklaringer på hvorfor overskjenking foregår.
Siden 2000 har over 1200 ansatte i skjenkenæringen i Bergen deltatt på Ansvarlig vertskapskurs, og fra 2003 har kurset vært obligatorisk for ansatte som jobber ved skjenkesteder med utvidet skjenketid. I den samme perioden, fra 2000 og ut 2006, er det gjennomført over 7000 skjenke¬kontroller. Det er imidlertid avdekket bare åtte tilfeller av overskjenking. Det kan bety at det sjelden forekommer brudd på alkoholloven i Bergen, eller at skjenke¬kontrollen ikke avdekker de lovbruddene som blir begått.
En helg i november 2006 ble det uført testkjøp på 55 skjenkesteder i Bergen sentrum. Ved å bruke skuespillerne som spilte svært beruset, ble det testet om den "fulle" gjesten ble servert og hva som skjedde i bestillingssituasjonen. For å belyse problemstillingen ytterliggere, har vi brukt deltakende observasjon, kvalitative intervjuer og dokumentanalyse.
Resultatene viser at overservering forkommer i stort omfang, og det til tross for at de fleste ansatte som ble utsatt for testkjøpene hadde gjennomført opplæringen. I 84 prosent (46 steder) av tilfellene fikk den "fulle" gjesten servering. Dette er en økning på 21 prosentpoeng siden forrige evaluering i 2003.
Selv om alle som skjenker alkohol på skjenkesteder i Bergen etter midnatt, har vært på kurs for å lære ansvarlig alkoholhåndtering, opplevde vi ikke en eneste serveringsnekt i skjenketidens siste time fra klokken 02:00 til 03:00. Det er da gjestene er mest beruset etter å ha drukket alkohol en hel kveld. I en tredjedel av de 46 serveringstilfellene ga personalet uttrykk for tvil, en tvil som kom den ”fulle” gjesten til gode. Det betyr at bartenderen faktisk ga uttrykk for at han/hun registrerte at gjesten var beruset, men likevel valgte å skjenke. Dette var ofte knyttet til en form for ansvars¬fraskrivelse fra bartenderens side. Ansvaret ble overført til gjesten med kommentarer som: "Du får en øl, men ikke noe sterkere!”, til den ”berusedes” edru kompis: "Du får passe på ham du!", eller til stedets dør¬vakt: ”Når dørvakten slapp deg inn, så!”. Det er et tankekors at ansvars¬fraskrivelse er så vidt vanlig blant personalet som har vært gjennom Ansvarlig alkoholhåndteringskurs, et kurs som nettopp hadde til hensikt å ansvarliggjøre dem.
I et forsøk på å finne forklaringer på overskjenkingen, har vi sett på egen¬skaper ved det fysiske miljøet, hos de involverte aktørene og kjennetegn ved den norske drikkekulturen. Våre resultater tyder på at det var lettere for vår "berusede" skuespiller å få servering dersom det var mange andre gjester i lokalet, høy musikk og høyt beruselsesnivå hos andre gjester. Vi fant også at de mannlige skuespillerne i noe større grad ble nektet servering enn de kvinnelige. Når det gjaldt bartenderne nektet kvinner noe oftere enn menn, og de eldre noe oftere enn de yngre.
I de fleste tilfellene er nok forklaringen på overskjenkingen en kombinasjon av mange faktorer, men trolig spiller den kulturelle kon¬teksten en betydelig rolle. Utelivsarenaen dekker sosiale behov; et skjenke¬sted er en arena hvor beruselse har en sentral funksjon for mange gjester, og beruselse innenfor en viss grense er en forventet og akseptert atferd. Aktørene på utelivsarenaen er som regel unge. Den samme gruppen drikker mest alkohol og er hyppigst beruset. I den ofte hektiske hverdagen på skjenkestedet, når stemningen er høy og beruselsen blant gjestene er påtakelig, ser det ut til at de formelle normene må vike for andre normer, som blant annet innebærer en kollektiv aksept av beruselse. Å nekte en gjest servering kan derfor oppleves som et brudd på de uformelle sosiale normene. Det er tydelig at andre mekanismer enn alkoholloven bestemmer serveringsutfallet.
Vår studie viser at det fortsatt er behov for bedre opplæring og økt bevisstgjøring om overservering og dens konsekvenser. Ansvarlig vertskapskurs kan være et godt redskap for å sette fokus på virkemidler som kan forhindre konfliktsituasjoner og forebygge rusrelatert vold. Kunnskap om overskjenking utgjør imidlertid en liten del av det korte kurset, og i hvert fall i sin nåværende form ser ikke kursing alene ut til å ha noen effekt på omfanget. Økt kunnskap fører heller ikke nødvendigvis til endret atferd. Kursingen må følges av en effektiv håndheving av lovverket i form av mer og bedre kontroll, og sanksjonering av lovbrudd. Med sitt formål om "å redusere de individuelle og samfunnsmessige skadene av alkohol", har alkoholloven sammen med kommunale bevillingsregler et stort, men kanskje uutnyttet potensial som forebyggende virkemiddel.
