Rapporten presenterer opplysninger om hvilke illegale stoffer som brukes, i hvilke aldersgrupper de mest typiske brukerne finnes, hvilke inntaksmåter som er observert og hva de ulike stoffene koster på gateplan. Alle respondentene har vurdert i hvilken grad situasjonen for de ulike rusmidlene forandret seg i løpet av det siste året. Det er også noe informasjon om hvordan det narkotikarettede arbeidet i kommunene og politiet er organisert. Resultatene må i det store og hele tolkes med en viss varsomhet og ses i sammenheng med annen informasjon. Etter hvert som man blir kjent med styrker og svakheter i denne type data og får lengre tidsserier, vil nytteverdien kunne øke og kunnskapen om ulike sider ved narkotikamisbruk i Norge bli bedre.
Endringer i bruk av ulike stoffer
Hovedtyngden av kommunene oppga at det ikke har skjedd noen endring i bruken av de ulike stoffene fra 2002 til 2005. Utviklingstrekkene varierer imidlertid noe for de ulike stoffene. For cannabis og amfetamin ser det ut som om økningen i antall brukere flater ut. For ecstasy og opiater er det færre respondenter både fra helse- og sosialetatene og fra politiet som kan rapportere om flere brukere. For kokain rapporteres det om flere brukere fra et økende antall respondenter både fra politiet og fra helse- og sosialetaten. Helse- og sosialetatene og politiet er relativt stabile i forhold til hverandre når de rapporterer om endringer i situasjonen i forhold til året før.
Antall misbrukere
Avviket i vurderingen mellom de ulike etatene som besvarte identiske spørsmål var til dels stort. Dette illustrerer hvor vanskelig det er å finne tilnærmet eksakte tall og hvor usikre også samletall for hele landet vil være. Selv om antagelig de fleste av landets kommuner har en viss forekomst av narkotikamisbruk, ser problemet ut til å være av begrenset omfang i brorparten av disse. Denne tendensen er relativt stabil også for 2005. Over halvparten av landets kommuner rapporterer at antallet narkotikamisbrukere er under 50, for ca 1/5 er det færre enn ti misbrukere.
Antall brukere av illegale narkotiske stoffer i Norge anslås med stor sannsynlighet til å ligge mellom 2 og 3.5 prosent av befolkningen 16-66 år. Sosialtjenesten og politiet vil ha svakere grunnlag for å gi gode anslag for slike tall enn for antall sprøytemisbrukere siden en større andel av narkotikamisbruk vil være skjult.
Antall sprøytemisbrukere
Tendensen er at tallene er stabile i kommuner under 40 000 innbyggere, med ca 2 sprøytemisbrukere per 1 000 innbyggere 16-66 år i de minste kommunene (mindre enn 5 000 innbyggere), 3 per 1 000 i litt større kommuner (5 000-19 999 innbyggere) og 6 sprøytemisbrukere per 1 000 i større kommuner (20-39 999 innbyggere). I kommuner over 40000 innbyggere rapporteres det om en tendens til økning i antall sprøytemisbrukere pr innbygger, fra 7 pr 1 000 innbyggere 16-66 år i 2002 til 8.4 i 2005. Usikkerheten er imidlertid noe for stor til å fastlå at det faktisk har vært en økning. En mulig forklaring er at sprøytemisbrukere i stadig mindre grad trekker inn til Oslo, men forblir i de største byene/mest folkerike kommuner, eventuelt trekker inn til disse fra omegnen.
Antall sprøytemisbrukere i landet, ikke medregnet Oslo, blir anslått til ca 14000. Tallene er av flere grunner høyere enn anslag basert på andre metoder. En trolig bedre metode, basert på dødelighet blant sprøytemisbrukere og antall overdosedødsfall (dødelighetsmultiplikatoren), gir at antall sprøytemisbrukere i 2004 i Norge lå i intervallet 8 200 til 11 500. Et foreløpig tall for 2005 ligger i tilsvarende intervall.
Narkotikabruk i ulike aldersgrupper
Det er få endringer i 2005 sammenlignet med tall fra 2004. Det er stor enighet blant rapportørene om at den mest typiske cannabismisbrukeren finnes i aldersgruppene 18-25 og 26-40 år. For amfetamin er det i aldersgruppen 18-25 år man finner de mest typiske brukerne. Når det gjelder bruk av opiater beroligende midler opplyser begge etater at den mest typiske brukeren befinner seg i aldersgruppen 26-40 år. Ved bruk av løsemidler eller andre sniffestoffer er den mest typiske aldersgruppen 15-17 år, dette opplyser i underkant av halvparten av rapportørene.
Hovedinntaksmåter av narkotiske stoffer
Inntaksmåtene for de ulike narkotiske stoffene er stabile for de fire siste årene. Det er ikke store avvik mellom rapporter fra de to etatene.
Kommunenes organisering av rusmiddelarbeidet
Kommunenes tjenestetilbud overfor rusmiddelmisbrukere varierer. Vi ser en forholdsvis liten, men jevn øking i alle de nevnte tjenestene fra 2002 til 2005. Etatene ble også spurt om kommunen hadde et eget opplegg for sprøyteutdeling, noe et fåtall av kommunene hadde. Når det gjelder prioritering av rusmiddelarbeidet svarer halvparten av helse- og sosialetatene og halvparten av politiet at dette er middels prioritert.
Vurderingene av problemsituasjonen er forholdsvis stabil, flest kommuner oppgir alkohol til å være det største problemet for både voksne og ungdom
Priser
Siden omsetningen er illegal, vil trolig tilgangen på stoffene variere mer enn for vanlige, legale varer, og dette kan medføre prisvariasjoner utover de variasjoner som skyldes vanlig tilpasning mellom tilbud og etterspørsel. Det er til dels store variasjoner i de rapporterte prisene. Tendensen til endring i 2005 er tydeligst for kokainprisene hvor både medianprisen (300 kr) og gjennomsnittsprisen (350 kr) på en brukerdose kokain kan ha gått noe ned.