Reservasjonsregisteret
15. desember 2000 ble «Forskrift til personopplysningsloven»
vedtatt ved kongelig resolusjon. Forskriften var det endelige
klarsignalet for opprettelsen av et sentralt reservasjonsregister
rettet mot direkte markedsføring. 17 dager senere var
Brønnøysundregistrene klare til å ta i
mot de første som ønsket å reservere seg.
Helt som «julekvelden på kjerringa» kom
ikke personopplysningsforskriften på Brønnøysundregistrene.
Så tidlig som i 1996/97 ga Justisdepartementet Brønnøysundregistrene
beskjed om at etaten kunne regne med å få ansvar
for et sentralt reservasjonsregister. Full fart i prosjektarbeidet
ble det likevel først høsten 2000,
parallelt med Justisdepartementets innspurt i arbeidet med
forskriften.
Tre kanaler
Da personopplysningsloven og personopplysningsforskriften
trådte i kraft 01.01.2001, var det fra første
dag mulig for publikum å reservere seg mot direkte markedsføring
via tre forskjellige kanaler:
- Brønnøysundveven (Internett: http://www.brreg.no/oppslag/reservasjon.html)
- Reservasjonsregisterets automatiske telefontjeneste (75
00 75 03)
- Ved å ringe opplysningstelefonen (75 00 75 00) i
ekspedisjonstiden og be om å bli registrert i Reservasjonsregisteret.
De to førstnevnte metodene kan brukes døgnet
rundt, og er i tråd med målsettingen om døgnåpen
forvaltning.
God respons
Publikum lot ikke vente på seg. Den 31.12.2001, etter
ett års drift, hadde 233 863 personer registrert seg
i reservasjonsregisteret. Det betyr i gjennomsnitt 4 500 per
uke eller vel 640 personer hver eneste dag. Av disse reserverte
hele 99 prosent seg mot telefonsalg mens 68 prosent reserverte
seg mot direkte adressert reklame per post. 83 prosent av
de registrerte valgte å la reservasjonen også
gjelde humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.
Selvfinansiering
Systemet for avgivelse av registeropplysninger var klart
1. april 2001, slik det var forutsatt i personopplysningsforskriften.
Det er en klar forutsetning at registeret skal være
selvfinansierende, ved at forskriften hjemler at det tas gebyr
av dem som oppdaterer sine adresseregistre mot reservasjonsregisteret.
Å registrere seg i reservasjonsregisteret
er gebyrfritt.
Oppsummeringen etter ni måneder med salg av distribusjonsavtaler
for Reservasjonsregisteret, er at inntektene har vært
tilstrekkelige til å dekke driften av registeret, men
ikke store nok til å dekke utviklingskostnadene. Det
er inngått i alt 27 distribusjonsavtaler av forskjellig
omfang og oppdateringsfrekvens, deriblant fem storbrukeravtaler
med daglig oppdatering til en årlig inntekt på
80 000 kroner per stykk.
|
