Rektors side

Dagen i dag er en milepæl på veien mot et mer bærekraftig samfunn. Sammen med sju andre institusjoner - blant annet SINTEF, NHH og Universitetet i Oslo - lanserer vi CenSES; et nasjonalt, virtuelt forskningssenter for bærekraftig energi.Navnet er en forkortelse for Centre for sustainable energy studies. Fullt utbygd vil senteret bestå av om lag 50 professorer, forskere og dr.grads-stipendiater fra åtte ulike forskningsmiljøer. I tillegg til de som er nevnt over, er det Institutt for energiteknikk (IFE) å på Kjeller og i Halden, Samfunns- og næringslivsforskning AS i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforskning i Sogndal. Samarbeidet kan etter hvert bli utvidet med flere forskningspartnere. I tillegg vil en rekke bedrifter bli koblet til aktivitetene i senteret. Forskerne skal også samarbeide med MIT og University of Maryland, samt flere europeiske universiteter.

Senteret skal administreres her fra NTNU, mens forskerne i praksis vil sitte geografisk spredt og samarbeide virtuelt. Samarbeidspartene vil til sammen bruke 15-20 millioner kroner årlig på det nye senteret. Midlene skal blant annet brukes på en forskerskole som skal utdanne fremtidas norske miljøeksperter.

Tidligere i år lanserte regjeringen åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). På flere felter pågår det et intenst utviklingsarbeid for å finne metoder som kan rense og lagre CO2, slik at vi skal kunne realisere den norske månelandingen Jens Stoltenberg har ønsket seg.

Men de løsningene som samfunnet trenger, både nasjonalt og globalt, må skapes i fellesskap av samfunnsvitere, humaniora-fagfolk, og teknologer. På samme måte som det trengs høy teknologisk kompetanse; er det viktig med kunnskap om kommersialisering, politikk og samfunnsliv. Nyskaping og politisk arbeid må følges ad hvis Norge skal klare å utvikle en ny, grønn næringsgren.

CenSES har også som mål å levere energifakta til politikere, offentlige institusjoner og folk flest. Ja, kanskje særlig folk flest. Oppslutning fra befolkningen vil bli helt avgjørende hvis vi skal få et samfunn med bærekraftig energiproduksjon og energiforbruk.

Denne uka har jeg deltatt på en nordisk forskningspolitisk konferanse om sammenhenger mellom kvalitet og likestilling.Kvalitet i forskning er viktig og ufravikelig. Konferansen “Kvalitet 2009″ problematiserte imidlertid omkring definisjonene. Hva er egentlig kvalitet? Hvordan vurderes og styrkes kvaliteten? Og hvilken rolle spiller kjønn i dette?

Hovedtema var relasjonen mellom likestilling og forskningskvalitet. Konferansen samlet aktører fra hele Norden til dialog om framtidens fremragende forskning, eksellensbegrepet og likestilling i akademia.

Satsingen på fremragende forskning har blitt styrket de siste tiårene, både på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. I samme periode har oppmerksomheten om den skjeve kjønnssammensetningen i forskning økt, og flere av foredragsholderne påpekte hvilke negative konsekvenser den har for forskningen. Det er stor enighet om at det på tide å koble de to områdene sammen.

Likestilling i akademia er et lederansvar. Derfor var det også viktig for oss i NTNU-ledelsen å være godt representert på denne konferansen. I tillegg til undertegnede, deltok likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir, prorektor for forskning og nyskaping, Astrid Lægreid, instituttleder Kjell Bratbergsengen som sitter i den nasjonale integreringskomitéen for kvinner i forskning og styremedlem Lise Randeberg. Det var hyggelig å registrere at både departementet og forskningsrådet ga anerkjennelse til denne prioriteringen fra vår side.

Vi har fortsatt store utfordringer på likestillingsområdet på NTNU. Men det går framover. Den gledelige nyheten er at andelen kvinner i vitenskapelige stillinger (førsteamanuenser og professorer) de siste fem årene har økt fra 17 til 22 prosent. Men fortsatt er 84,5 prosent av professorene menn.

Tross lave tall, fikk NTNU i 2007 tildelt den første nasjonale likestillingsprisen for kreativt og godt likestillingsarbeid. Vi har skapt oss et omdømme som foregangsuniversitet på likestilling i nasjonal sammenheng. Det er vi stolte av! Samtidig må vi erkjenne at det er krevende å leve opp til den posisjonen, og å nå de ambisiøse målene vi har satt. Men vi kommer til å opprettholde et høyt trykk i arbeidet for er mer likestilt universitet med en sunn kjønnsbalanse - også fordi det gir bedre kvalitet i forskningen.

Den såkalte Blåboka ligger igjen på pulten. For alle som er interessert i utviklingen ved NTNU, er dette en gullgruve av faktakunnskap både i prosaform og i form av nøkkeltall og tabeller.Jeg synes det er mye hyggelig lesning i årets utgave av Blåboka, som formelt er vårt rapport- og plandokument til Kunnskapsdepartementet. Rapporten forteller om gode resultater på de fleste av våre prioriterte målområder. Om jeg skal trekke fram ett resultat som aller mest gledelig, må det være økningen i doktorgradsproduksjonen. I 2008 ble det for første gang uteksaminert mer enn 300 doktorer ved NTNU. Det endelige tallet ble 314, en økning på hele 22 prosent i forhold til året før. Ekstra gledelig er det at kvinneandelen har økt enda mer; med 28 prosent - 105 av de nye doktorene er kvinner.

For 2009 har vi lagt til grunn at denne økningen skal fortsette; lista er foreløpig lagt på 350. Det er et ambisiøst mål som vil kreve konkrete tiltak, ikke minst for å bedre gjennomstrømmingen i forskerutdanningen.

Vi har økt volumet på den vitenskapelige publiseringen med 7,8 prosent fra 2007. Rapporten viser også at vi har dreid utviklingen mot publisering på nivå 2, eller de mest prestisjefylte tidsskriftene, som er helt i tråd med hva vi har ønsket.

På nyskapingsområdet har vi en formidabel økning på antall kommersialiseringer, med 12 nye bedrifter eller lisensavtaler i 2009, mer enn dobbelt så mange som året før.

Men vi har også noen områder hvor det kreves at vi tar enda sterkere grep. Den største utfordringen har vi i forhold til kjønnsbalanse, hvor vi ikke nådde målet om at 37 prosent av de nytilsatte i vitenskapelige stillinger skal være kvinner. Resultatet ble 24 prosent.

Flere utfordringer: Selv om den positive trenden i studentsøknaden fortsetter, har vi ikke nådd et tilfredsstillende nivå på rekrutteringen til realfagene. Utvekslingen av studenter med utenlandske læresteder er fortsatt for lavt, særlig for utreisende studenter - selv om vi er best blant de norske universitetene. Og det internasjonale forskningssamarbeidet må fortsatt styrkes; ikke minst gjelder dette EU-forskningen.

Det er imidlertid satt i gang konkrete tiltak på alle disse områdene. Jeg kan love at vi ikke skal miste fokus på et eneste av dem i løpet av 2009.