Forebygging
A A A
Bok- og tidsskriftsartikler

Legal access to needles and syringes/needle exchange programs versus HIV counselling and testing to prevent transmission of HIV among intravenous drug users

a comparative study of Denmark, Norway and Sweden

Forebygging av HIV blant injiserende sprøytebrukere – vel så viktig med HIV testing og rådgivning som utdeling av sprøyter?

Legal og enkel tilgang til rene sprøyter har vært ett av flere virkemidler i Norge for å hindre utbredelse av HIV blant sprøytemisbrukere. Rådgivning og hyppig HIV testing har vært et annet virkemiddel. I tillegg bidrar rehabilitering i og utenfor institusjon til at personer slutter med illegal narkotikabruk eller reduserer omfanget av slik bruk og dermed reduserer risikoen for å bli smittet. Norge, Sverige og Danmark valgte på 80-tallet og utover 90-tallet en noe ulik vektlegging på og sammensetning av disse tiltak. Dermed ble det mulig å sammenligne effekten av sprøyteutdeling/legal tilgang på sprøyter med effekten av rådgivning og testing ved hjelp av beregninger av HIV epidemiutvikling basert på at de tre lands gode HIV og AIDS registre. I tidligere studier er det vist at sprøyteutdeling/ sprøytebytteprogrammer kan ha positiv effekt på HIV utviklingen. Det samme gjelder for HIV testing og rådgivning og andre behandlingstiltak. I en studie publisert i European Journal of Public Health1 med hovedforfatter Ellen J. Amundsen påvises at når en ser på tiltakene i sammenheng i Skandinavia så gir et høyt nivå på HIV testing og rådgivning bedre resultater enn legal og enkel tilgang til rene sprøyter. Dette er den eneste studien så langt hvor de ulike tiltak er vurdert i sammenheng. Ellen J. Amundsen arbeider nå ved Sirus og arbeidet tidligere ved Nasjonalt Folkehelseinstituttet.

I Skandinavia videreførte sprøytemisbrukere i Danmark HIV smitte i større omfang enn sprøytemisbrukere i Norge og Sverige på første halvdel av 90-tallet. Sverige har hele tiden hatt forbud mot salg og bruk av sprøyter med unntak av sprøytebyttetiltak i Malmø og Lund. Samtidig har sprøytemisbrukere hatt enkel tilgang til – og benyttet seg av - HIV testing og rådgivning. I Norge har det vært legal tilgang til sprøyter via apotek og utdeling i sentrum av Oslo fra 1988 (sprøytebussen) og det har også vært et høyt omfang av HIV testing blant sprøytebrukere. I Danmark avtok interessen for HIV testing blant sprøytemisbrukere fra 1987 og tilbudet om HIV testing var mindre omfattende, for eksempel i fengsler. I Danmark var det også legal tilgang på sprøyter via apotek og i perioder via automater. Det ser derfor ut til at det høye omfang av HIV-testing i Norge og Sverige har vært viktigere enn legal og enkel tilgang til rene sprøyter i Danmark og Norge. En større andel av de HIV positive i Norge og Sverige kjente til sin sykdom, og det var et krav i miljøene om at det skulle være åpenhet om dette for å unngå smitte.

I studien er det vurdert om andre typer tiltak (omfang av rehabilitering av ulik type, smitteoppsporing), ulike typer narkotika som injiseres (heroin, amfetamin) og ulikt omfang av HIV smitte ved på slutten av 80-tallet (som gir ulik risiko for å dele sprøyter med en HIV positiv sprøytemisbruker i de tre land) kan være alternative forklaringer til de beskrevne forskjeller i videreføring av smitte. Dette finner vi ikke. Derimot er det i en tilsvarende studie om menn smittet gjennom sex med menn2 også funnet at høyt nivå på HIV testing gav mindre videreføring av smitte. I den studien kom Norge dårligst ut (høyest videreføring av smitte og lavest andel som kjente sin HIV status) og Danmark best (lavest videreføring av smitte og høyest andel som kjente til sin HIV status) med Sverige nesten like bra som Danmark. Dette underbygger betydning av at HIV positive bør kjenne til sin HIV smitte for å redusere videre smitte og at enkel tilgang til HIV testing er et viktig forebyggende tiltak.

Siden undersøkelsene omfatter få land må konklusjonen bli forsiktig. Dessuten har de Skandinaviske land lavt omfang av HIV blant sprøytebrukere relativt til mange andre europeiske land. Konklusjonen fra studien er dog at sprøyteutdeling kan tillegges mindre vekt enn å sikre bruk av HIV testing og rådgivning. For land som ikke har så mange tiltak igangsatt så bør enkel tilgang til og fremming av HIV rådgivning og testing blant injiserende sprøytemisbrukere gis høy prioritet.

Det svenske folkehelseinstituttets siste høringsuttalelse finnes på
http://www.fhi.se/upload/PDF/2004/remissvar/yttrande_sprututbyte0405.pdf

1) Ellen J. Amundsen, Anne Eskild, Hein Stigum, Else Smith, Odd O. Aalen: Legal access to needles and syringes/ needle exchange programs versus HIV counselling and testing to prevent transmission of HIV among intravenous drug users: A comparative study of Denmark, Norway and Sweden. European Journal of Public Health (2003) Vol 13, No.3, 252-258
http://www3.oup.co.uk/eurpub/hdb/Volume_13/Issue_03/130252.sgm.abs.html

2) Ellen J. Amundsen "HIV/AIDS-epidemiene i Norge, Danmark og Sverige blant menn som har sex med menn. Tre ulike fortellinger" Rapport fra Folkehelsa 1997. ISBN 82-7364-109-0