Rapporten presenterer en evaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen i perioden 2000 til 2003. Tiltaket omfattet en rekke delprosjekter, med vekt på å kurse ansatte på skjenkesteder i lovverk og prinsipper for ansvarlig alkoholservering. Ansvarlig vertskap har som mål å redusere omfanget av voldsepisoder i tilknytning til skjenkestedene.
Evalueringen konkluderer med at prosjektet har økt kunnskapen og bevisstheten om ansvarlig alkoholservering. Det er imidlertid lite belegg for å si at tiltaket har ført til mindre vold i tilknytning til skjenkestedene. Dette har bl.a. sammenheng med at kursopplegget i Ansvarlig vertskap bør følges opp med bedre kontrollrutiner fra myndighetenes side for å ha god effekt. Det er lite som tyder på at dette har skjedd her.
Rapporten kommer avslutningsvis med en rekke anbefalinger for tilsvarende prosjekter i framtiden.
Sammendrag
I rapporten presenteres en evaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen. Prosjektet varte fra 2000 til 2003 og var basert på erfaringer fra andre land, bl.a. New Zealand, USA, Canada og Sverige, hvor restaurantbransjen har samarbeidet med myndighetene om utvikling og gjennomføring av tiltak med sikte på å redusere omfanget av voldsepisoder i tilknytning til skjenkestedene.
Prosjektplanen for Ansvarlig vertskap skisserte følgende tiltak/delprosjekter:
(1) rekruttering av serveringssteder, (2) PR-arbeid mot media, (3) utarbeiding av materiell, (4) gjennomføring av kurs i Ansvarlig vertskap for nøkkelpersoner, (5) sertifisering av medlemmer, (6) gjennomføring av publikumskampanje og (7) utarbeiding og gjennomføring av temamøter for ledere og ansatte. Det ble også fremmet forslag om (8) etablering av Ansvarlig vertskap som permanent tiltak.
Data
Datamaterialet for resultatevalueringen besto av politiets voldsstatistikk, statistikker fra kommunens kontor for skjenkesaker, samt resultater fra spørreundersøkelse ved serveringsstedene, intervju med ledere ved serveringsstedene, undersøkelse av servering til ”berusede” personer ved bruk av skuespillere, spørrerunde til ansatte ved serveringsstedene, spørsmål til gjester før/etter informasjonskampanje og kursevalueringer. Prosjektet Ansvarlig vertskap har gjennomført alle tiltakene/delprosjektene som var beskrevet i prosjektplanen, og delmål beskrevet i planen vedrørende rekruttering, brukermedvirkning, økt kunnskap/bevissthet om lovverk og prinsipper for ansvarlig alkoholservering er langt på vei nådd.
Usikkert om voldsnedgang
Når det gjelder målet om en reell reduksjon av overservering og hovedmålet om redusert forekomst av vold i tilknytning til serveringssteder, er resultatene i beste fall mer moderate. Selv om tallene i politiets voldsstatistikk viser en reduksjon på rundt 40 årlige voldstilfeller fra 2001 til 2002 og 2003, er det gode grunner til å være forsiktig med å konkludere både med en reell effekt og evt. at en slik effekt kan tilskrives prosjektet Ansvarlig vertskap: For det første er det ingen statistisk signifikant nedgang.
For det andre er flere av de sentrale delmålene for Ansvarlig vertskap som i neste omgang kunne virke i forhold til å produsere en reduksjon i rusrelatert vold svakt dokumentert. Dette gjelder både faktiske forbedringer i ferdigheter og praksis i forhold til håndtering av potensielle konfliktsituasjoner og en klar reduksjon i forekomst av overskjenking både hos nøkkelpersoner og hos andre ansatte ved serveringsstedene.
For det tredje har erfaringer fra tilsvarende prosjekter vist at opplæring i prinsippene for ansvarlig vertskap alene har hatt liten effekt på omfanget av overservering. Effekten sikres ved at opplæringen ledsages av kontrollrutiner og sanksjoner ved brudd på bestemmelsene. Det er lite som tyder på at en særlig omfattende effektivisering eller intensivering av kontrollrutiner og sanksjoner fra myndighetenes side i forbindelse med overservering har fulgt opplæringen i Ansvarlig vertskap.
Deltakelse fra skjenkesteder
Det eneste delprosjektet som var dokumentert resultatløst var informasjonskampanjen rettet mot publikum. Ellers har tiltakene for en stor del nådd ut til de målgruppene man ønsket å nå direkte. Prosjektet lyktes med å rekruttere skjenkesteder i overensstemmelse planene, kurs i Ansvarlig vertskap er gjennomført etter planene, med relativt stor deltakelse fra serveringsstedene, og idédugnader og temamøter har hatt god oppslutning fra representanter for serveringsstedene. Lederne for serveringsstedene oppga også å være fornøyde med mulighetene for medvirkning i prosjektet.
Det er likevel usikkert i hvilken utstrekning tiltakene nådde helt fram til det større antallet ansatte ved serveringsstedene. Selv om prosjektet nådde effektivt fram til ledere og nøkkelpersoner, tyder bl.a. resultatene av spørrerunden til ansatte ved serveringsstedene, med spørsmål om stedet er medlem av Ansvarlig vertskap, på at ca halvparten av de tilfeldig spurte ansatte ved medlemssteder ikke umiddelbart visste hvorvidt stedet var medlem.
Resultatene tyder også på at prosjektet i noen grad har produsert en økt bevissthet om problemer med overservering og vold/aggressivitet i tilknytning til serveringssteder og klart forbedrede kunnskaper om lovverk som resultat av kurs. Igjen er det spørsmål om i hvilken grad disse tingene nådde ut til andre ansatte ved serveringsstedene, og overserveringsstudien viste bare en svak tendens i retning av mindre overservering.
Anbefalinger
Prosjektet Ansvarlig vertskap i Bergen har produsert et omfattende kursmateriell som kan anvendes til eller danne utgangspunkt for tilsvarende opplæringsprogram i prinsipper for Ansvarlig vertskap andre steder i landet. Med bakgrunn i resultater og erfaringer fra prosjektet i Bergen kan det gis flere anbefalinger i forhold til tilsvarende framtidige prosjekter:
1. Involvering av representanter fra bransjen og oppmuntring til deltakelse hele veien skaper velvilje til prosjektet, gir nyttige innspill, og forebygger mot likegyldighet og sabotering av prosjektet.
2. Grunnprinsippene om ansvarlig alkoholservering i overensstemmelse med lovverket må likevel holdes fast og bør følges opp med forsterket tilsyn og sanksjoner ved brudd på bestemmelsene. Dette innebærer at både politi og kommunale tilsynsmyndigheter bør involveres i planleggingen av mer målrettede innsatser mot serveringsstedene.
3. Programmet bør antakelig gjøres obligatorisk for enkelte typer serveringssteder (evt. knyttet til stengetider), både for å unngå at uforholdsmessig store ressurser går med til rekruttering og for å sikre at programmet når fram til de aktuelle serveringsstedene.
4. Målformuleringer bør være konkrete og knyttet til spesifikke observasjonsmetoder, som f.eks. overservering som studert ved hjelp av skuespillere som spiller beruset.
5. Det bør foreligge eller innhentes data fra forundersøkelser (baseline) i forhold til alle mål, slik at man har klare utgangspunkt for å kunne dokumentere endringer i riktig (eller gal) retning.
6. For å sikre at spesifikke delmål nås, bør det etableres klare prosedyrer for registrering og kvalitetssikring av opplæringsprosedyrer:
a. I forbindelse med kunnskapsrettede kurs bør kunnskapstester administreres både før og etter kurs.
b. I forbindelse med planlegging av kurs som tar sikte på å forbedre ferdigheter og praksis (f.eks. i konflikthåndtering) bør det foreligge registrering av slike ferdigheter eller praksis.
c. Registreringene bør anvendes aktivt under veis i prosjektet til kvalitetssikring, slik at det kontinuerlig arbeides med programforbedringer ved at komponenter som ikke produserer ønskede effekter fjernes og nye prøves ut.
