- Handel med hallusinogene sopper stiller lovgiverne overfor dilemmaer, sier Wolfgang Götz , direktør i EMCDDA. Han spør: - Hvordan kan man regulere en slik kompleks gruppe av naturlig forekommende vekster effektivt? Hvilke kontrolltiltak er mulige når de markedsføres og selges over hele verden via internett?

Hallusinogene sopper – også kjent som magic mushrooms – er tema for siste utgave av Fokus på Narkotika fra EU's narkotikaovervåkingsbyrå – EMCDDA. SIRUS er norsk kontaktpunkt.

Internett og smart shops
I følge byrået foregår salget i Europa i stor grad via internett og fra 'smart shops' og salgsboder, særlig i Nederland og Storbritannia. Arter som inneholder psilocybin og psilocin er mest populære pga deres psykoaktive virkninger. De fremkaller sanseforstyrrelser og skaper markante endringer i humør og tankeprosesser.

Skjerpet lovgivning
Psilocybin og psilocin kontrolleres internasjonalt av FN-konvensjonen av 1971. Det er imidlertid ikke alltid klart hvordan sopper som inneholder disse stoffene skal klassifiseres. Siden 2001 har seks EU land skjerpet lovgivningen om sopp på bakgrunn av bekymring for utbredelse og bruk. I andre land er soppene fremdeles legale.

Fra 15. april 2004 ble sopper som innholder psilocybin og psilocin ført opp på den norske narkotikalisten. Tidligere gjaldt bestemmelsen kun den spisse fleinsoppen, som vokser vilt i Norge.

Ulovlig internetthandel foregår likevel til norske bestillere, men omfanget er ikke kjent. Det gjøres relativt få beslag av politi og tollvesen, men som med annen narkotika antas det at beslagene bare utgjør en liten andel av det reelle forbruket.