spørsmål om de har anvendt narkotika, er en velkjent trussel mot validiteten av selvrapporterte
data om rusmiddelbruk (f.eks. Harrison & Hughes 1997; Mäkelä 1971; Pernanen 1974; Popham & Schmidt 1981; Single & Wortley 1994; Sloan et al. 2004). I tråd med tesen om sosial ønskverdighet (Edwards 1953; Zerbe & Paulhus 1987), har denne tendensen til å underrapportere blitt tolket som et uttrykk for at folk ønsker å framstå på en fordelaktig måte – både i egne og andres øyne. Som vi straks vil gjøre nærmere rede for, har imidlertid også overrapportering av rusmiddelbruk blitt observert: Noen respondenter påberoper seg ruserfaringer som de ikke har, og avgir dermed falske positive svar. I motsetning til underrapportering, har overrapportering blitt viet lite oppmerksomhet blant forskere på feltet, men denne artikkelen er i sin helhet viet fenomenet.