Her er beskrevet endel trender i tiden innen IT-drift. Noen av dem løper i motsatt retning, men alle påvirker utviklingen av dette området i de nærmeste årene.
- Bærbare er blitt mer privat, kanskje man i fremtiden krever at de ansatte stiller med og vedlikeholder sine egne bærbare, slik vi nå tenker at studentene skal gjøre det? Kanskje utgifter til bærbare kan trekkes fra på skatten dersom de er nødvendige i jobbsammenheng?
- Batteritiden blir lengre, kanskje gjennom brenselsceller. Idag har vi batteritider på noe over 10 timer, men med brenselsceller med batteritider på de tidobbelte, hva vil skje med bruken? Ekte trådløshet er kanskje innenfor rekkevidde.
- Det letes stadig etter brukergrensenittet som skal overta for tastatur, mus og skjermen som står på bordet. Det er ikke sikkert at et brukbart alternativ vil blir funnet med det første, og det vil ta mange år å fase over til noe nytt, men det letes og før eller senere vil det komme noe bedre.
- CRT-skjermer er fullstendig på vei ut, og produksjonen vil ramle til null i løpet av ganske få år.
- Maskinvare blir stadig mer kompakt og integrert, samtidig som prisen på det faller. Det vil trolig fortsette. At størrelsen reduseres betyr at datamaskiner kan brukes i flere sammenhenger. Vi vil komme til å se langt flere datamaskiner i langt flere og mer varierte situasjoner. Bare tanken på at en driftsorganisasjon skal drive dem vil både bli latterlig og fullstendig umulig å gjennomføre.
- At prisen reduseres betyr at det blir flere av dem, at terskelen for å kjøpe nye blir lavere. Fordi de er billige og det er mange av dem blir det ikke rom for å holde fokus på dem alle. Innbrudd eller feil på en maskin blir ikke så farlig dersom de ikke lå viktige data på den. 'Kjøp ny' blir en like enkelt fiks som 'reinstaller' er i dag.
- Bruk av data går fra å være virksomhetskritisk til å bli samfunnskritisk.
- Antallet, kompleksiteten og variasjonene eksploderer så mye at det blir umulig å holde styr på dem. I stedet for å ha full kontroll (dvs helt fravær av uheldige situasjoner) kommer man til å nøye seg med 'greitt nok', dvs at man klarer å holde seg unna kritiske situasjoner. Eksempelvis: litt virus er greitt sålenge det ikke er til plage eller man mister data.
- Datautstyr blir mer bærbart, og de bærbare utstyret blir i større grad en forlengelse av ens eget personlig uttrykk, på samme måte som smykker, klesstil og frisyre. Mange vil fremdeles synes det er greitt med standardversjoner, men for andre vil standardversjoner være uakseptable nettopp fordi de er standard og ikke skiller seg ut, dvs ikke 'passer' til vedkommendes personlighet og uttrykker og aksentuerer denne.
- Skillet mellom privat bruk og jobbruk vil bli utvisket, trender som peker i den retning er mobiltelefoner, som lar deg ta imot private samtaler i arbeidstiden, og jobbrelaterte samtaler i fritiden. Sånn må de bli når man bruker en og samme mobil og sprer samme nummeret i begge sfærer.
Skille mellom privat og jobb-epost blir utvisket. Allerede idag ser vi at studentene ofte bruker en epostaddresse utenfor NTNU, f.eks fornavn@etternavn.no. De er ikke interessert i å lese epost mange ulike steder, og en ntnu-adresse blir bare 'enda en' epost-konto som de bare bruker for innkommende post, og som aller helst ønsker å videresende posten fra.
- En bærbar maskin blir det ultimate 'kontor', den blir både hjemmekontor, under-reisekontor og utstyr for å gjøre private ting. Nøklene til nettbanken ligger der sammen med notatene man arbeider med på jobb. Skillet mellom jobb og privat blir like vage som arbeidstiden blir når du bærer kontoret ditt med deg hele tiden.
- Isolerte kalendersystemer blir meningsløse. Et kalendersystem for jobben blir meningsløst dersom den ikke kan utveksle data mot andre kalendersystemer. Liksom datamaskiner og tjenester kombineres og grensene mellom jobb og privat viskes ut, så blir forskjellen mellom jobbkalenderen og privatkalenderen borte.
- Datanett blir trådløse, ikke så mye fordi det er effektivt, men fordi det gir frihet fra kabling (sammen med tilstrekkelig store batterier). Problemet med 'the last mile' blir til 'the last decamenter', dvs hvordan du kabler opp de siste metrene frem til de bærbare.
- Selv idag kan du få trådløs dekning i hele Trondheim (men neppe helt legalt). Det er nok basestasjoner som er spredd rundt om i private hjem. Om ønskelig kunne telenor og nextgentel legge inn en trådløs basestasjon i ADSL-ruterne som de sender ut til kundene sine. Trådløzt finnes allerede på utesteder og ulike offentlige rom. Det kommer til å bli allestedsnærværende. Spørsmålet er om det blir tilgjengelig eller om det vil være fullt av stengsler og restiksjoner.
- Selvreparerende systemer har vært "spennende teknologi" i lang tid. Dette er teknologi som blir viktigere og viktigere å få på plass etterhvert som summen av manuell reparasjon blir dyrere og dyrere (fordi systemene blir flere og mer komplekse). På ett stadium kommer dette til å gå fra "lovende fremtidsutsikt" til å bli nødvendig teknologi for å komme videre i utviklingen.
- Tjenester blir viktigere enn maskiner. Det har i prinsippet alltid vært slik, men i praksis har driftsorganisasjoner vanligvis sett på tjenestene som en bieffekt av maskinene. Trenden er i retning av at maskinen bare er et nødvendig tillegg og overhead til tjenestene. Etterhvert som systemer intergreres, kan det tenks at "maskinløse tjenster", dvs out-sourcede tjenster den man kun forholder seg til tjenesten, ikke til maskinen den kjører på, blir viktigere. Kanskje vi fremover blir mer "tilgjengeliggjørere" av tjenester fra ulike kilder enn driftsteknikere av egne maskiner som yter tjenestene?
- Vi kommer til å få en diversifisering innen OS. Riktignok har trenden vært at OS som VMS og CMS og andre har dødd ut, men vi har fått en desto større flora av nye OS som ikke er så forskjellige i bunnen, men som allikevel er forskjellige nok til at automatisert drift på tvers av de ulike systemene er vanskelig. Trenden går i retning av at datamaskiner blir som biler, der det er mange ulike typer, som er temmelig like i prinsippene, men som ofte er veldig forskjellige i implementasjonen og detaljene.
- Det er slutt for de monolittiske totalleverandørene. Tiden da regnesentrene leverte en totalpakke som innehold alt du ville ha (og ikke ville ha) er slutt. Selv om både vi og mange andre IT-avdelinger fremdeles ønsker å levere totalløsninger, så er trenden over mot konseptet med en "servicepartner": relativt lette aktører som fikser eller leverer deler av systemet i samhandling med andre. For å unngå kaos, må da kontrollen tilbake til brukeren/kunden.
- Mellomleddene er på vei ut. Idag kommuniserer brukeren oftere direkte med produsenten. Et eksempel er patching av Windows, der OSer anbefaler at du klikker på oppdater, og så hentes patchene direkte ned til PC'en, helt uten mellomledd på veien. På stadig flere områder kommer IT-avdelingene til å bli oppfattet som unødvendige mellomledd dersom de ikke klarer å legge til en verdi til tjenestene - og det må være en verdi som de og bare de kan gi tjenstene (dvs den må være f.eks basert på deres lokale eller regionale plassering).
- ITIL vil vokse, men vil uansett forbli dypt rotfestet i en paradigme fra 70-tallet om å kontrollere, planlegge og designe systemet. Dersom endringsraten i dataverdenen fortsetter, vil man ikke klare å absorbere endringsbehovet raskt nok, og man risikerer å bli en bremsekloss på utviklingen. Faren er at man blir oppfattet som en kostbar administrativ overhead og dermed potensiale for effektivisering. Bare noen ganske få vil være villige til å betale hva det koster med ITIL - fordi de ønsker den økte kvaliteten som dette gir.
- Bærbare kommer i så stor grad til å bli oppfattet som de vanlige, at 'datamaskin' vil bli oppfattet som en referanse til bærbare, ikke som til en stasjonære, som i dag. I fremtiden vil man ikke si 'datamaskiner og bærbare', men 'datamaskiner og stasjonære'.
- Når diversifiseringen og integrasjonen øker, kommer en IT-organiasjon ikke til å ha nok personell til å ha kompetanse på alle de områdene (og i tilstrekkelig dybde) som man "må" ha kompetanse. Konsekvensen er at man å konsolidere (no pun intended) seg på enkelte områder - sine nisjeområder - og bare være formidler i stedet for produsent på andre områder.
- Kompetanse vil være nøkkelen. Allerede idag ser vi at tiden fra brukeren ønsker seg noe til brukeren forventer at det skal være oppfylt blir kortere og kortere. Det gjør at vi ikke får tid til å respondere på ønsker med å lære oss noe (og langt mindre lage noe), vi må allerede sitte med svarene og kunne respondere fullstendig umiddelbart. Vi må med andre ord allerede ha kompetansen på forhånd.
- Det kommer til å bli mer fokus på interoperabilitet på alle nivåer. Etterhvert som ting skal gå fortere og fortere, blir det ikke tid til å lage eller bygge dem sekvensielt så hver del passer sammen med de andre. I stedet bygges eller lages de hver for seg, i parallell, av forskjellige organisasjoner (som ofte ikke engang kjenner til hverandre). Når de så settes sammen, må de passe sammen, og den eneste måten det kan skje på, er gjennom streng overholdelse av felles, åpne standarder.
- Tape-teknologi kommer til å dø ut. Lav-ende IDE-disker blir så billige at de både i pris, vekt og hastighet klarer å konkurrere med magnettaper. Duplisering av data online og innsjekking i versjonssystemer kommer til å erstatte tradisjonell backup.
- Dersom E-verkene ikke klarer å holde jevn og stabil spenning ut til forbrukerne, kommer UPS-teknologi til å bli utbredt for å håndtere brown-outs.
- Dersom olje- og energiproduksjonen skulle falle drastisk, vil transport bli langt dyrere, det vil dels gjøre datanettene viktigere som alternativ til reiser og transport. Men på den annen side vil det også redusere oppdateringsraten, siden produksjon av IT-utstyr er og blir en veldig sentralisert oppgave.
- Det kommer til å bli større forskjell mellom serverteknologi og forbrukerteknologi, illustrert med forskjellen mellom rack-monterbart og bærbart utstyr, og forskjellen mellom rådyre RAID-løsninger og kjempebillige IDE-disker. I forbrukerverdenen kommer utstyret til å bli dårligere og har kortere levetid, mens brukerne i større grad vil akseptere dette fordi det er billigere å kjøpe en ny og bedre bærbar enn å reparere en gammel.
- Personlige nettverk a la Bluetooth vil ta av og vil erstatte kabling mellom maskin og periferenheter. Enkeltpersoner vil få sine egne personlige nettverk som omfatter alle 'dingsene' som de kontrollerer (walkman, telefon, PDA, bærbar, klokke, osv ... i den grad disse vil overleve som isolerte enheter.)
- Vi kan risikere å få de første anti-IT-bevegelsene, en slags dataalderens svar på luddittene, personer som av prinsippielle grunner vil insistere på å bruke papir og blyant, eller som vil sabotere datasystemer ut fra prinsippiell motstand mot dem.