Finske forfatterdebutanter fra HiT
(16.04.99)
Forfatterstudiet ved Avdeling for allmenne fag i Bø
har de to siste årene hatt to finske studenter. Nå debuterer begge som forfattere!
Robert Henrik Paetau (23) var student ved forfatterstudiet
i fjor, mens Catharina Gripenberg (21) er en av årets studenter. De to tilhører den
svenske språkminoriteten i Finland. Og begge debuterer med hver sin diktsamling.
"Enskildheter" er tittelen på Robert Paetaus
bok. Dette er frukten av fem års arbeid. Men det var året i Bø som satte fart i
skrivingen.
- Det var både intenst, forløsende og fruktbart. Her fikk
jeg feedback på skrivingen min fra etablerte forfattere. Det er et privilegium, sier han.
Catharina Gripenbergs bok som trykkes i disse dager, har
den underfundige tittelen "På diabilden är huvudet proppfullt av lycka".
Diktene sine beskriver hun som en mellomting mellom dikt og prosa.
- Jättefint, sier hun om studiet. - Skriving er vanligvis
ensomt. Men her får vi hele tida reaksjoner fra lærere, medstudenter og forfattere.
Det var en av professorene ved Universitetet i Helsingfors
som tipset hver av dem om forfatterstudiet i Bø.
Bøkene deres kommer ut på forlaget Schildts. Lanseringene av bøkene vil
skje litt lenger utpå våren.
Les forlagets omtale av
utgivelsene.
[Opp]
Kunst, kaniner og dataspel
(13.04.99)
Barn og unges kreativitet er hovudtema på den store
faglege konferansen om kultur som førebyggjande helsetiltak torsdag og fredag denne veka.
Det Avdeling for allmenne fag og Avdeling for helse- og
sosialfag ved Høgskolen i Telemark som står bak. Årets konferanse - den tredje på rad
- er lagt til Porsgrunn, i store auditorium på Kjølnes.
På konferansen i Porsgrunn torsdag kjem forskingslektor
Carsten Jessen, Universitetet i Odensesom, og snakkar om Barn, data og elektroniske
spel. Han avsluttar i desse dagar ei større avhandling om nettopp dette emnet.
Dagsaktuell på torsdagsprogrammet finn du og musikar og
musikkterapeut Semir Mujkic frå Kristiansand og Bosnia. Han legg fram bakgrunnen for, og
erfaringar frå, Kultur gir helse - prosjektet Musikk utan grenser, i regi av
Norsk Kulturråd og Kristiansand kommune. Dette er eit musikkterapeutisk opplegg for å
styrkje flyktningebarn- og ungdoms sjølvbilde og sjølvkjensle.
Nabobyen Arendals Kultur gir helse-satsing blir også
presentert på konferansen. Arendal har tatt for seg Einsemd som helseproblem i
eit prosjekt med fokus på barn og unges kulturelle oppvekst og med eldre som ressurs.
På grunn av prosjektet Den kulturelle skolesekken, som er
ein kulturplan for grunnskolen i Sandefjord, vart Sandefjord utpeika som årets
kulturkommune i fjor. Prosjektleiar Rolf Olsen kjem fredag til Porsgrunn for å orientere
om kulturplanen. Det same gjer biletkunstnaren Vebjørg Hagene Thoe, leiar i Norsk
kunstskoleråd. Ho vil vere kjent for mange gjennom den prestisjefylte og ofte omtalte
Lofoten kunstskole for barn. Kunst og kaniner i den virtuelle/verkelege verda, seier ho at
ho vil ta føre seg i Porsgrunn!
Avslutningsvis fredag vil vi gjennom skodespelar og
terapeut Line Wyller få vite meir om eit av Telemarks eigne kulturtiltak for dei yngste,
Drama og bilde for 2-åringar i kulturskolen i Sauherad.
Konferansedagane er opne for alle, er utan påmelding og
gratis.
Sjå programmet
[Opp]
(12.04.99)
Høgskolen i Telemark kan nå tilby ingeniørutdanning
også til søkere som ikke har de nødvendige fordypningsfagene i matematikk og fysikk.
Høgskolen søker departementet om en såkalt
tre-semesterordning, og det regnes med at godkjennelsen bare er en formalitet.
Tre-semesterordningen skal gjelde allerede fra i sommer.
Ved opptak til tre-semesterordning får studenter uten
fagene 3 MX og 2 FY fra videregående skole den nødvendige oppgraderingen i løpet av det
første studieåret pluss sommeren før og etter det første året.
Bakgrunnen for nyordningen er den svake søkningen til
ingeniørstudiene. Hovedårsaken til svikten er at altfor få elever går ut fra
videregående skole med den fordypningen i realfag som ingeniørstudiene krever. Men med
tre-semesterordningen åpnes nå også ingeniørstudiene for søkere med generell
studiekompetanse.
Flere høgskoler med ingeniørutdanning har allerede
innført tre-semesterordning for søkere uten 3 MX og 2 FY. Det har gitt en markert
økning i søkertallet. Ved HiT blir det nå tatt opp inntil 40 studenter til
tre-semesterordningen.
Søknadsfristen er her 15. mai,
ikke 15. april som for de øvrige studiene. Det er eget søknadsskjema som du kan laste
ned direkte her i tekstformat
(Tres99.rtf) .
Du kan også få skjemaet tilsendt ved å ringe
opptakskontoret ved HiT 35 57 53 00, sende e-post opptak@hit.no eller fakse 35 55 75 47.
Se nærmere
beskrivelse av tre-semesterordningen ved Avdeling for teknologiske fag.
[Opp]
Studenter i Telemark og Volda bor billigst
(08.04.99)
Studentene ved Høgskolen i Telemark sparer i
gjennomsnitt mellom 10 000 og 15 000 kroner i årlige boutgifter sammelignet med sine
medstudenter i de større byene. Bare i Volda bor studentene billigere.
Det er Statistisk sentralbyrås (SSB) store landsomfattende
studentundersøkelse som viser at studentenes boutgifter varierer mye avhengig av
studiested.
Både gjennom offentliggjøringen tidligere i år av
resultater fra denne levekårsundersøkelsen og Norsk Gallups og NIFUs nye, store
studentundersøkelse, er det allerede dokumentert at studentene ved Høgskolen i Telemark
er blant de som trives aller best ved studiestedet sitt. (Les mer)
Nå viser den samme SSB-undersøkelsen at studentene ved
Høgskolen i Telemark i gjennomsnitt også er blant de som kan glede seg over de laveste
årlige boligutgiftene. I følge denne levekårsundersøkelsen er det bare studentene ved
Høgskulen i Volda som bor billigere.
I boligutgifter til studenthusholdningene inkluderer SSB
både husleie, fellesutgifter og renter og avdrag på eventuelle boliglån.
Statistisk sentralbyrås tall for årlige boligutgifter
viser som ventet at studenthusholdningene i storbyene har de høyeste boligutgiftene, mens
det er billigst å bo på mindre tettsteder.
Les mer om undersøkelsen med tabell for
institusjonene
[Opp]
(08.04.99)
Mens de fleste roper på bedre lærere og mer
kunnskap, har politikerne latt seg overbevise av pedagoger som sørger for mer pedagogikk
og didaktikk i lærerutdanningen, skriver førsteamanuensis Peter Fjågesund ved
Høgskolen i Telemark i en kronikk i Aftenposten.
Dette dreier seg dessverre langt mer om en profesjonskamp
mellom lærerhøgskoletradisjonen og universitetstradisjonen enn om hensynet til elevenes
beste, skriver han i kronikken der han tar for seg det nye fjerde året i
lærerutdanningen. På grunn av krav om enda større vekt på pedagogikk og didaktikk, er
nå grunnfag fra høgskoler og universitet i praksis ekskludert fra den nye
allmennlærerutdanningen.
I forbindelse med innføringen av det fjerde året, innså
man i lærerhøgskoletradisjonen at noe måtte gjøres for å unngå studentflukt til
universiteter og til tidligere distriktshøgskoler, skriver Peter Fjågesund i
kronikken.
Se kronikken via Aktuell debatt
[Opp]
(07.04.99)
Topplasseringen med landets mest fornøyde studenter
var den gode grunnen til at rektor Arvid Gjengedal onsdag spanderte bløtkake på
personalet ved Institutt for kultur og humanistiske fag og personalet ved øk/ad-studiet i
Bø.
Undersøkelsen fra Norsk Gallup og NIFU viste at studentene ved
engelsk grunnfag i Bø er de studentene i Norge som trives aller best ved sitt studiested.
Bare pedagogikkstudenter i Lillehammer er minst like fornøyde.
I undersøkelsen var kun engelsk grunnfag og det
to-årige studiet i økonomi og administrasjon med fra Høgskolen i Telemark. Også
øk/ad-studentene i HiT var langt mer tilfredse enn gjennomsnittet.
- Jeg er sikker på at dersom andre av våre studier hadde
vært med, ville de også ha havnet svært høyt opp på lista, sa dekan Eivind Landmark
under bløtkakefesten.
Se "Engelskstudentene i
HiT trives aller best"
[Opp]
Fortsatt førskolelærerutdanning i Drammen
(06.04.99)
Med 500 000 kr ekstra i ryggen fra departementet
fortsetter Høgskolen i Telemark likevel sin desentraliserte førskolelærerutdanning i
Drammen.
På grunn av ekstrakostnadene vedtok styret for høgskolen
før jul å trappe ned den førskolelærerutdanningen som Avdeling for lærerutdanning på
Notodden driver i Drammen, i første omgang ved ikke å ta opp nye studenter der høsten
1999.
Men det er stor politisk interesse for at det fortsatt
tilbys førskolelærerutdanning i Drammen, og departementet ba Høgskolen i Telemark å
vurdere et nytt opptak også høsten 1999.
Og på styremøtet 25. mars ble det ensstemmig satt en
strek over forrige vedtak og i stedet gitt grønt lys for et nytt opptak av 60
førskolelærerstudenter i Drammen. Ikke minst gjorde det utslaget at departementet et par
dager før hadde bevilget 500 000 kr ekstra til HiT for dette formålet.
I Drammen har HiT i dag 123 førskolelærerstudenter. 60 av
disse er ferdige i vår. Den desentraliserte førskolelærerutdanningen i Drammen ble
opprettet av departementet for seks år siden som et midlertidig tilbud og som et ledd i
sysselsettingspolitikken.
Tilbudet i Drammen gjør det lettere å finne
praksisplasser for alle førskolelærerstudentene i HiT. I tillegg til Drammen, har
førskolelærerutdanningen på Notodden et tilsvarende desentralisert tilbud i Porsgrunn.
Frykten for at det skulle blir opprettet konkurrerende
førskolelærerutdanning i Drammen, ligger også bak vedtaket.
[Opp]
Først i Norden om Norden
(30.03.99)
Med sitt nye mellomfag i nordisk historie er
Høgskolen i Telemark til egen overraskelse en pionèrinstitusjon. Oppsiktsvekkende nok er
ikke en så naturlig region som Norden noe eget tema i historieundervisning og
historieforskning ved noe universitet eller høgskole i Norden.
- Historikerne har tradisjonelt vært mest opptatt av
nasjonalstaten. Og historie har i stor grad vært brukt som en begrunnelse for
nasjonalstaten, sier førsteamanuensis Nils Ivar Agøy ved Institutt for kultur og
humanistiske fag i Bø.
- I Norge har nok også epokene med dansketid og
unionstid ført til at det har vært ekstra fokus på vår nasjonale historie framfor å
se den i en nordisk sammenheng, legger han til.
Men under planlegging av det nye mellomfaget ble likevel
både han og historikerkollegene i Bø overrasket over at det heller ikke sto bedre til i
nabolandene. Så langt de har oversikt over, blir dette det eneste studietilbudet i hele
Norden - om Norden.
- Nå kommer regionsforskningen for fullt, sier Nils
Ivar Agøy og peker at Norden som region har påfallende mange felles historiske
utviklingstrekk som sterk offentlig sektor, sterkt folkelig engasjement, kompromiss- og
konsensuspolitikk og korporatisme.
Kort omtale av Nordisk historie i
studiekatalogen
[Opp]
Kunsten, individet og samfunnet
(24.03.99)
Forholdet mellom kunstneren som individ og det
over-individuelle - dvs samfunnets regler, normer og fellesoppfatninger - er temaet for
avhandlingen som førstelektor Otto M. Christensen ved Høgskolen i Telemark tok
dr.art.-graden på lørdag 20. mars.
Avhandlingen er en del
av et tverrfaglig fellesprosjekt, «Individet i den europeiske kulturtradisjon». Her
forsøker ulike forskere å kartlegge skiftende individoppfatninger i den europeiske
kultursfæren.
Otto M. Christensen går særlig inn i de estetiske
sammenhengene, der han studerer forholdet mellom den enkelte kunstner og
"samfunnet" med dets konvensjoner, sosiale klasser, regler og
fellesoppfatninger. Dette forholdet har stadig vært i endring. Det samme har den allmenne
forståelsen, opplevelsen og vurderingen av estitikken.
- Produksjonsestetikken var lenge dominerende. Da hadde
kunstnerne klare normer og regler å holde seg til. Men utover på 1700-tallet slo
geni-estetikken igjennom. For å blir godtatt gjalt det da mer å bryte regler og
konvensjoner, sier Otto M. Christensen.
Det er slike endringer som han i doktorgradsarbeidet sitt
setter inn i en overordnet ramme der bl a sosialfilosofiske komponenter trekkes inn.
Hovedtyngden av materialet utgjøres av kunst- og sosialfilosofiske tekster fra
renessansen og fram til vår egen tid, hentet fra det italienske, franske, tyske og
engelske språkområdet i tillegg til latinske tekster.
Dette er et utpreget tverrfaglig prosjekt, og metodologisk
representerer avhandlingen et forsøk på å kombinere filosofifagets problemfokusering
med idéhistoriens fortellende perspektiv.
Avhandlingen hans har tittelen "Kunst, individ
samfunn. Tverrfaglige tankeeksperimenter" og doktorgraden tok han ved Universitetet i
Bergen. Prøveforelesningen hadde tittelen "Schillers brev om menneskets estetiske
oppdragelse. En fortolkning"
Otto M. Christensen er født i Drammen 7. mars 1955. Han
ble cand. philol. i 1990, med filosofi som hovedfag, og har siden arbeidet ved Universitet
i Bergen (som universitetsstipendiat 1991-95) og Høgskolen i Telemark, der han nå er
ansatt som førstelektor i filosofi.
Les innledningskapitlet i avhandlingen.
[Opp]
Rune Slagstad om de nasjonale strategene
(22.03.99)
Boka "De nasjonale strateger" har høstet
både anerkjennelse og egget til skarp debatt. Torsdag holder professor Rune Slagstad et
åpent foredrag i Bø om historieverket sitt.
"De nasjonale strateger" er ei bredt
favnende bok om framveksten av det moderne Norge fra 1814 og fram til i dag. I tillegg er
boka en kritikk av dagens samfunn. Rune Slagstad tar for seg embetsmannstaten fram til
1884, så venstrestaten til 1935 og arbeiderpartistaten fram til en mer diffus slutt.
"Skiftende fronter" har han kalt den nyeste epoken i norsk politisk historie.
Til de nasjonale strategene - de som tenker utover
øyeblikkets maktpolitikk - regner han ikke bare menn som venstrestatens Johan
Castberg og Gunnar Knudsen eller arbeiderpartistatens Finn Lied og Jens Christian
Hauge, men også f eks våre dagers Harald Norvik og Tormod Hermansen.
I foredraget ved Høgskolen i Telemark i Bø er det
venstrestaten sosiologiprofessoren Rune Slagstad konsenterer seg om. Foredraget holdes
kl.17.15-20.00 i seminarrom 5-22.
Se:
Bokanmeldelsen av "De
nasjonale strateger" i Morgenbladet.
Bokanmeldelsen av
"De nasjonale strateger "i Dagbladet
"Skiftende
kunnskapsregimer - en repetisjon" Rune Slagstad (Aftenposten 19.02.99)
forsvarer seg mot Per Kleppes kritikk
"Historikere og
provinsialisme" Reaksjon fra professor Øystein Sørensen på Aftenpostens leder
"I Rune Slagstads
utvalgte verden" Per Kleppe med kritikk av Slagstad i Aftenposten 28.01.99
"Den historiske
provinsialisme" Leder i Aftenposten 16.01.99 om Slagstads bok
"Liberalisering av
staten uunngåelig?" Roar Hind, spesialrådgiver i Statskonsult, reaksjon på
Slagstads kronikk 17.10.98
"Den sosialdemokratiske
firerbanden" Kronikk av Rune Slagstad i Aftenposten 17.10.98
[Opp]
Engelskstudentene i HiT har beste
studiemiljø i landet
(17.03.99)
Studenter trives bedre på høgskolene enn på
universitetene. Både når det gjelder faglig tilbud og sosialt miljø er
høgskolestudentene mest fornøyde. Og aller best trives studentene ved engelsk grunnfag
ved Høgskolen i Telemark.
Dette er resultater som kommer fram i en stor
studentundersøkelse som Norsk Gallup sammen med Norsk institutt for studier av forskning
og utdanning (NIFU) har gjennomført for Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende
og Stavanger Aftenblad. Nærmere 5000 studenter er spurt om hvor fornøyde de er med ulike
sider av det tilbudet høgskolen eller universitetet gir dem. 
For to av studiene som er med i undersøkelsen, finner vi
studenter fra både høgskole og universitet. Det gjelder pedagogikk og engelsk.
For de engelskstudiene som er undersøkt, skårer
engelskstudiet i Bø suverene 4,9 på en skala fra 1 opp til 6. Nærmest kommer
engelskstudiene ved NTNU og Universitetet i Tromsø med 4,4, mens universitetene i Bergen
og Oslo havner nederst med 3,5 og 3,4 poeng.
- Det er solid arbeid gjennom lang tid fra miljøet i Bø
som er grunnlaget for at engelskstudiet vårt nå plasserer seg på landstoppen. Vi skal
heller ikke hvile på laurbærene. I arbeidet vårt med studiekvalitet for høgskolen
legger vi ikke bare vekt på det faglige tilbudet, men også på å skape et godt sosialt
læringsmiljø, sier en stolt utdanningsdirektør i HiT, Bjørn Goksøyr.
I undersøkelsen har studentene vurdert tilfredshet med
undervisning og veiledning, undervisningslokaler, lesesal, bibliotek og data,
administrasjon og service og tilfredshet med velferdstilbud og miljø.
- I ytterpunktene av undersøkelsen finner vi
engelskstudentene ved høgskolen i Bø og pedagogikkstudentene ved høgskolen i
Lillehammer som utmerker seg ved å være svært tilfredse. I den andre enden av skalaen
finner vi engelskstudentene ved universitetene i Oslo og Bergen, heter det bl a i
oppslagene i disse fire store avisene.
"York frister i Bø" er tittelen på et eget
oppslag i Stavanger Aftenblad om engelskstudiet i Bø. Her siktes det til det faste
tre-ukers studieoppholdet i England. Hele sju av ti av studentene i Telemark mener at
lærestedet er helt opp til eller nær idealet, skriver avisa. Og videre i intervju med
studenter:
-Bø er et godt sted å studere. Vi er bare 1800 studenter, har et livlig sosialt miljø
og kan engasjere oss i alt mulig hvis vi vil, sier Stine fra Stavanger. Teresa supplerer:
-Her er nytt bygg, lyst og trivelig. Jeg har studert ved Universitetet i Bergen. Der var
det rett og slett deprimerende omgivelser, nedslitt og stygt
Se:
"Størst
trivsel på høgskolene" i Adresseavisa
"York
frister i Bø" i Stavanger Aftenblad
Resultatene fra undersøkelsen i
Stud.mag
Resultater for HiT (Tabeller)
Se også "HiT-studentene
trives svært godt" (SSB-undersøkelse)
[Opp]
(15.03.99)
Studentene ved faglærerutdanningen i forming ved
Høgskolen i Telemark melder om en litt uvanlig ressursmangel. De mister snart tre av sine
fire aktmodeller!
Det er Telemarksavisa (TA) som forteller dette etter å ha
observert oppslagene ved studiestedet Notodden.
- Uten aktmodeller blir det ingen tegning. Uten
tegning blir det hele dødfødt, sier Emmeli Malmqvist til TA. Hun er student ved
førsteåret i den treårige faglærerutdanningen ved Avdeling for estetiske fag og
folkekultur.
- Det er helt nødvendig for oss å tegne levende
mennesker. Å tegne et hus eller et tre er ikke samme saken. Vi håper nå at folk som
kunne tenke seg å være modell, tar kontakt med oss. Modellen bør slett ikke være
tilknyttet høgskolen, sier hun.
Se:
"Nakenmodeller
etterlyses" , oppslaget i Telemarksavisa
Avdeling for estetiske fag og folkekultur. Den
treårige faglærerutdanningen finner du under Institutt for form og formgivning.
[Opp]
Samarbeid eller kjepphester?
(10.03.99)
Identitet og samarbeid - parhester eller kjepphester,
er spørsmålet som blir stilt under årets åpne helse- og sosialfagdager i Høgskolen i
Telemark. Dagene blir arrangert 11. og 12. mars.
Hensikten er å se nærmere på hvordan de ulike
yrkesgruppene innen helsevesenet kan bruke sin faglige identitet i et konstruktivt
samarbeid til pasientens og brukerens beste. Vi vet dette også er et tema som opptar
publikum mye.
Avdeling for helse- og sosialfag, som arrangerer dagene,
har fått tak i anerkjente og engasjerende forelesere til å innlede. Både
førsteamanuensis Kirsti Lauvås og professor Stein Bråten, begge ved Universitetet i
Oslo, har også gitt ut gode lærebøker om temaet.
I tillegg til forelesningene skal studentene på en
plakatutstilling presentere prosjekter de har gjennomført. Det gir fremtidige studenter,
praksisfeltet og andre intresserte en fin anledning til å se hva studentene ved
vernepleier-, barnevernspedagog- og sykepleierutdannelsen driver med.
Se programmet
[Opp]
(09.03.99)
Trude Marstein (26) er vinneren av den prestisjefylte
Tarjei Vesaas debutantpris for 1998. Det var året på forfatterstudiet i Bø ved
Høgskolen i Telemark som for alvor inspirerte henne til å bli forfatter. Det var også
der hun skrev det meste av debutboka.
Det er Det litterære Råd i Forfatterforeningen
som deler ut debutantprisen. Trude Marstein fikk prisen for boka "Sterk sult -
plutselig kvalme" (Oktober).
"I et år med påfallende mange sterke og profilerte
kandidater, deriblant Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård, gikk Tarjei Vesaas debutantpris
til en liten bok, bestående av 65 fortellinger", heter det i omtalen i Dagsavisen.
- Jeg fikk det endelige puffet da jeg begynte på
forfatterstudiet i Bø i Telemark. Jeg hadde spesielt stor glede av tekstgjennomgangene.
Dessuten tror jeg at jeg har utviklet meg gjennom å lese mye litteratur. Det som skulle
bli min debutbok 'Sterk sult, plutselig kvalme' begynte jeg å skrive på i mars, sier hun
til Dagbladet.
Debutantprisen til Trude Marstein er likevel langt fra
overraskende. "Imponerende romandebut" er det f eks tittelen i Dagbladets
anmeldelse av boka hennes. Og i Aftenspostens anmeldelse heter det: "Historiene fra
de nevrotiske, døende samlivene fascinerer mest av alt med det som ikke sies
eksplisitt".
I begrunnelsen for prisen trekker formannen i Det
litterære Råd, Arild Stubhaug, fram Marsteins språklige kvaliteter og fortellertekniske
grep: Enkelt og klart, lett og sikkert, spenstig og gripende er stikkord.
- Jeg liker oftere bøker skrevet av menn enn av kvinner.
Jeg liker forsåvidt det kvinnelige i skrift også, bare det ikke blir for mye vart
føleri. Jeg foretrekker at det er et element av kynisme og humor i teksten. Et eller
annet som bryter med det følsomme, sier hun til Dagsavisen.
Forfatterstudiet i Bø
ble opprettet som et samarbeid mellom høgskolen og Den norske Forfatterforening. Først
som et halvtårlig tilbud, men nå forlengst som et veletablert årsstudium. Og
resultatene er også sterke. Rundt 30 prosent av studentene debuterer etter studiet.
Trude Marstein var ferdig med forfatterstudiet i Bø i
fjor.
Les mer:
Fikk gjev debutantpris
(Dagbladet)
Imponerende romandebut
Dagbladets anmeldelse av «Sterk sult, plutselig kvalme»
Trude Marsteins hjemmeside på
Dagbladets nettsider
Iskaldt blikk (Dagbladets
forfatterresymè)
Nettåpent med Trude
Marstein (30. sept. 98 i Dagbladet
Studiehandbokas
og studiekatalogens
omtale av forfatterstudiet
[Opp]
Idrettsarenaer for alle - ikke bare
konkurranseutøvere
(08.03.99)
"Idrettens og leikens rom" er tittelen på
forslaget til et nytt kurstilbud ved Høgskolen i Telemark. Målet er å utforme
idrettsanlegg slik at de blir tilgjengelige for folk flest - ikke bare
konkurranseutøvere.
Synet på hvem idrettsanleggene skal tjene, har endret seg.
Tradisjonelt har idrettsanleggene vært myntet nesten utelukkende på de under fem
prosentene av befolkningene som er konkurranseutøvere. Nå er det et stadig
sterkere krav om å gjøre anleggene mer allmenngyldig. I tillegg er det et ønske om å
utforme nye typer anlegg som kan komme alle innbyggerne i kommunen til gode.
Fire av avdelingene i høgskolen har nå i fellesskap
utarbeidet et etter- og videreutdanningstilbud som særlig retter seg mot
eierne av slike anlegg som kommuner og idretts- og friluftsorganisasjoner.
I går behandlet Studie- og undervisningsutvalget i HiT
forslaget til studieplan for det nye tilbudet, og avgjørelsen om igangsetting blir tatt
av 25. mars.
De høringsinstansene som har uttalt seg - bl a
Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet - er svært positive
til dette initiativet og kursopplegget fra HiT.
"Idrettens og leikens rom" er en kursserie med
fem moduler, hver på fem vekttall. Kursene skal etter planene finaniseres ved bl a
deltakeravgifter.
Det er Avdeling for allmenne fag (AF) i Bø som vil få
arrangøransvaret for kurset. AF vil også stå for den første modulen med emner som
idrettens samfunnsmessige betydning, idrettsplanlegging, idrettsforvaltning og økonomi.
Også den siste modulen, der studentenes egne prosjektoppgaver er hovedinnholdet, er AFs
ansvar.
Avdeling for teknologiske fag gir i sin modul emner som
oppmåling- og kartlære, bygningsmaterialer, bygningsteknikk og arealplanlegging.
Avdeling for lærerutdanning vil ha ansvar for
"Møteplassmodulen" der det blir lagt vekt på å gi kunnskap om tjenlige
arenaer for leik og idrett. Dette inkluderer også bruk av natur og nærmiljø.
"Helsemodulen" som er Avdeling for helse- og
sosialfags naturlige ansvar, innholder emner som helse og velferd, idrett som forebyggende
tiltak, idrettsanlegg i nærmiljø, idrettsanlegg på barns premisser og intergrering av
marginaliserte grupper.
[Opp]
(05.03.99)
Mer fleksibel og mer intelligent beregning av
materialegenskaper når temperatur, trykk, sammensetning osv endrer seg, er resultatet av
et doktorgradsarbeid av sivilingeniør Egil Brendsdal. Han har utviklet et
programmeringsverktøy for såkalte termodynamiske likevektsberegninger.
Torsdag disputerte han til dr.ing-graden ved
Høgskolen i Telemark. Hans doktorgradsarbeid har tittelen "Beregning av faselikevekt
i fluidsystemer".
I Norge er termodynamiske likevektsberegninger svært
sentrale innenfor olje- og gassvirksomheten og innen den kjemiske industrien. Egil
Brendsdals arbeid gjelder nettopp strømnings- og separasjonsprosesser. Men
likevektstermodynamikken gjelder både gasser, væsker og faste stoffer. I f eks Sverige
er dette et stort forskningsfelt omkring stållegeringer, og i EU er det i gang omfattende
forskningsprogrammer om likevektstermodynamikk knyttet til aluminium og magnesium.
Det teoretiske grunnlaget for ble lagt for over hundre år
siden, men det er først ved utviklingen av kraftige datamaskiner og særlig med
objektorientert programmering på 80- og 90-tallet det i langt større grad enn tidligere
har vært mulig å utnytte teorien i praksis. Det er et slikt objektorientert
programmeringsverktøy Egil Brendsdal har utviklet for å beregne termodynamisk likevekt.
Doktorgradsarbeidet er delvis utført ved Institutt for fysikalsk kjemi, NTNU, og dels
ved Institutt for Energiteknikk, Kjeller, der han nå er
ansatt. Som ledd i doktorgradssamarbeidet mellom NTNU og Høgskolen i Telemark har
førsteamanuensis Tore Haug-Warberg ved høgskolen vært Egil Brendsdals faglige veileder
i siste del av doktorgradsarbeidet, og doktorgradsdisputasen foregikk også ved Avdeling for teknologiske fag i Porsgrunn. Egil
Brendsdal (34) er fra Lavik i Sogn og utdannet ved daværende NTH.
Prøveforelesningen foran disputsen torsdag hadde tittelen On
the modelling of critical phase behaviour. Trends and numerical aspects.
Se nærmere omtale av
doktorgradsarbeidet
[Opp]
"Viko 99" med Linn Ullmann
(05.03.99)
Gallaball, Seigmen startet, og Linn Ullmann,
salsakonsert og studentenes egne intime fest avslutter Viko 99 - den årlige, store
studentuka i Bø.
Det åpnet med Gallaball fredag. Lørdag var det
avskjedskonsert med Seigmen. Les nærmere om den konserten i "Avskjed
med spretne Seigmenn" i Varden.
Det ligger en kjempeinnsats bak dette ukelange
arrangementet med konserter, filmklubb, litteraturkveld, erotisk piknik og mye mer -
alt sammen svært proft markedsført.
Viko 99 hadde også tenkt på de små. Under
"Mikro-viko" søndag var barn og foreldre invitert til Kroa med
dokketeater, eventyrlesekrok, ridning, lek og filmen “E.T”.
Studentrevyen fikk også svært bra kritikk.
I kveld, fredag, er det duket for møte med forfatteren
Linn Ullmann og boka hennes "Før du sovner". Etterpå trår gruppa Afrazz til
med et forrykende fyrverkeri av salsamusikk, i følge programomtalen. I morgen avsluttes
det med Intim Intern, der studentene sjøl er i fokus.
Se sjøl hva du har gått glipp av i programmet for Viko 99
[Opp]
Granskar HiTs europeiske samarbeid
(26.02.99)
Torsdag og fredag har Høgskolen i Telemark blitt
evaluert av to utsendingar frå EU. HiT var den eine av to norske høgskolar som først
innførte det såkalla ECTS-systemet.
ECTS (European Credit Transfer System) er EUs system for
oversetting og overføring av vekttall og karakterar.
ECTS-rådgjevarar besøker nå alle
utdanningsinstitusjonane som får EU-midlar til sitt ECTS-arbeid. Dei to EU-rådgjevarane,
Martine Froissart frå Ecole Superieure de Commerce i Lille i Frankrike og Christa
Schneider-Köber frå Fachhochschule Karlsruhe i Tyskland, ønskte å ta del i dei
røynslene høgskolen har hausta ved innføringa av ECTS.
ECTS-systemet er mellom anna eit verkemiddel for meir
studentutveksling. Her er resultata for HiT ennå ikke tilfredsstillande. Det siste året
har det vore ein liten nedgang både i talet på studentar HiT sender ut, og som HiT tek i
mot frå utanlandske institusjonar.
ECTS har tre hovudelement der dei universitet og høgskolar
som deltek, må omtale sine studieprogram og studiemodular etter ein ECTS-standard. For
HiT finst denne som ECTS-katalogen på internett.
I tillegg skal det før utveksling av studentar skrivast
førehandsavtale (ECTS Learning Agreement) mellom student, sendar- og mottakarinstitusjon.
Og ikkje minst viktig er at omtalen av studieprogram og
studiemodular også skal fastsetje studiebelastninga i form av vekttall. Eit norsk velttal
er her lik tre ECTS-vekttal.
Enkeltmiljø ved norske universitet var med i pilotfasen av
ECTS frå 1989. Frå 1997 ga Europakommisjonen støtte til 74 europeiske høgskolar til å
innføre ECTS innan sine fagområde. Høgskolane i Agder og Telemark deltok frå Norge.
Sjå
"Om ECTS
"European Credit Transfer System" frå Senter for internasjonalt
universitetssamarbeid.
ECTS Users' Guide
Courses at Telemark College (ECTS)
Norwegian ECTS
Catalogues
[Opp]
(25.02.99)
Samme studenttall med praktisk talt samme fordeling
avdelingene i mellom, er forslaget til budsjett for HiT for neste år som høgskolen nå
sender departementet.
Torsdag behandlet styret for høgskolen dette
budsjettforslaget i et ekstraordinært møte. Den økonomiske situasjonen med beksjed fra
departemenet om at forslaget skulle holdes innen nåværende ramme, ga lite rom for
endringer.
Slik er det også med fordelingen av det totale
studentmåltallet for HiT. De 4 297 studieplassene er i følge forslaget fordelt
slik per avdeling:
| Allmenne fag |
1630 |
| Estetiske fag og folkekultur |
334 |
| Helse- og sosialfag |
566 |
| Lærerutdanning |
1327 |
| Teknologiske fag |
440 |
Dersom budsjettrammen for HiT skulle bli utvidet,
prioriterer styret opprettingen av det planlagte hovedfaget i folkekulturstudier. Nummer
to på denne lista er styrking av høgskolens knutepunkter i Norgesnettet.
- Det har kommet mange forslag fra avdelingene om nye
studier og nye tiltak. Men listene fra avdelingene er ofte fulle av fromme ønsker uten en
realistisk vurdering av behovet og hvordan tiltakene kan finaniseres. Avdelingene må
prioritere hva de vil bygge opp, og som en følge av dette, hva de må bygge ned eller
velge bort, formante rektor Arvid Gjengedal i styremøtet.
Det enstemmige budsjettforslaget fra HiT blir nå en del av
departementets grunnlag for sitt budsjett for det første året etter sekelskiftet.
[Opp]
God spelemannsinnsats
(22.02.99)
Høgskolelektor Frode Nyvold måtte riktignok se seg
slått av trioen Hallvard Bjørgum, Bjarne Herrefoss og Knut Hamre under utdelingen av
Spelemannsprisen fredag kveld. Men med nominasjonen har han markert folkemusikkmiljøet
ved Institutt for folkekultur på en utmerket måte - og i dag fyller han 50!
Dette var andre år på rad en av de
ansatte ved Institutt for Folkekultur i Rauland var nominert til Spelemannsprisen i
kategorien folkemusikk. I fjor fikk høgskolelærer Ragnhild Furholt prisen i
folkemusikklassen for CD-en "Segner syng".
I år var dagens 50-årsjubilant, Frode Nyvold, nominert
for sin CD "Skjemt og sjanti", en samling folkelige viser fra Agder.
- Han vil vise frem de deler av folkemusikken som er mindre
tekkelige enn de vi vanligvis får presentert. Han synger om frodige kvinnebryst og varme
lår, han synger sjømannsviser og bånnsull. Nyvold har stått sentralt i oppbyggingen av
folkemusikkstudiet på Rauland, og med "Skjemt og sjanti" slipper han
folkemusikeren i seg selv løs på platepublikummet, het det i NRKs nettpresentasjon av de
nominerte.
Frode Nyvold var i celebert selskap. Utenom vinnerne og han
sjøl, var Bukkene Bruse med Annbjørg Lien, Arve Moen Bergset, Steinar Ofsdal og Bjørn
Ole Rasch nominert
[Opp]
Hovudfag i helse- og miljøvern
(16.02.99)
Høgskolen i Telemark vil frå hausten 2000 få
hovudfag i helse- og miljøvern dersom departementet seier ja. Sist torsdag vedtok styret
for høgskolen å sende søknaden om etablering av hovudfaget.
Dette hovudfagstilbodet er utgreidd av eit utval med
professor Norvald Fimreite som leiar, og framlegget går ut på eit opptak på 20
studentar. Før departementet bestemmer seg, skal framlegget ut på ein høyringsrunde til
blant anna universitet og høgskolar. Det nye hovudfaget vil vere det einaste i sitt slag
i landet.
Både frå Avdeling for
allmenne fag si side og i styremøtet blei det streka under at etableringa av dette
hovudfaget er ein styrke for høgskolens nasjonale knutepunktansvar innan natur- og
miljøvern.
Til eit hovudfag å vere er dette dessutan eit billeg
studium. Årskostnadene er rekna til 620 000 kroner.
[Opp]
(16.02.99)
Styret for Høgskolen i Telemark seier ja til å søke
om hovudfag i folkekunst og folkemusikk slik mellom andre Stortinget ønskjer.
I ein merknad til statsbudsjettet peika Kyrkje-,
utdannings- og forskingskomiteen i 1996 på dei unike utdanningane i folkekunst og
folkekultur som høgskolen har i Rauland, og ba departementet vurdere å tildele HiT
både hovudfag og knutepunktfunksjon i Norgesnettet.
Problemet for høgskolen er kostnadene ved dette nye
studiet. Standardmeldinga frå departementet er at alle nye tiltak må finaniserast innan
høgskolane og universiteta sine nåverande budsjettrammer.
Samstundes med at styret seier ja til å søke om
oppretting av det nye hovudfaget, føreset det derfor at studiet blir finansiert utanfor
høgskolen si budsjettramme. Dermed er ballen sparka tilbake til Stortinget.
Det ligg ei grundig utgreiing til grunn for søknaden. Det
offisielle namnet på det nye studiet blir "Hovudfag i folkekulturstudiar"
- "Studiar" lyder litt rart, meinte rektor Arvid
Gjengedal, som i styret elles ga ros til utgreiingsarbeidet og måten det hadde vore drive
fram på i det siste.
Dei to første semestra av hovudfaget vil innehalde
innføringsemne med allmenn kulturteori og folkekulturteori. I tillegg blir det også dei
to første semestra spesialemne med teoretisk og praktisk fordjuping i folkekunst og
folkemusikk. Samstundes er det førebuing til hovudfag gjennom forprosjekt, medan tredje
og fjerde semester er sett av til hovudoppgåva.
Dersom departementet seier ja - og får finaniseringa av
studiet på plass - vil Høgskolen i Telemark ha tre nærliggjande hovudfag. Avdeling for
eststiske fag og folkekultur har alt frå før hovudfag i forming, og det er denne
avdelinga som også skal administrere det nye hovudfaget. I tillegg startar Avdeling for
allmenne fag førstkomande haust sitt nye hovudfag i kulturstudiar.
[Opp]
Nytt studietilbud i industriell IT
(16.02.99)
Høgskolen i Telemark søker nå KUF om å etablere en
ny studieretning i industriell informatikk.
Den nye studieretningen legges under linjen Elektro i
høgskoleingeniørutdanningen.Dette er ett av flere tiltak for å gjøre
ingeniørutdanningen mer attraktiv.
Utgangspunktet for etableringen av den nye studieretningen
er en undersøkelse fra Avdeling for teknologiske fag i samarbeid med Vekst i Grenland.
Denne avdekket et stort behov for kompetanse innen informasjonsteknologi. I følge
bedrifter i regionen er det særlig behov for kunnskaper innen IT kombinert med
mikroprosessorteknikk.
Se studiebeskrivelsen for Industriell informatikk
[Opp]
(16.02.99)
Den nye 4-årige faglærarutdanningen i
praktisk-estetiske fag blir organisatorisk tilknyttet Avdeling for lærerutdanning.
Det vedtok styret sist torsdag med åtte mot en stemme
etter et lang, men rolig debatt.
På forhånd hadde temperaturen har vært langt høyere ved
de to avdelingene på Notodden, både under utredningsarbeidet av det nye studietilbudet
og under de lokale drøftingene av saken.
Det hadde vært bred enighet om det meste, men steile
fronter i spørsmålet om det skulle legges til Avdeling for estetiske fag- og folkekultur
eller Avdeling for lærerutdanning.
På den store utdanningsmessa Jobb & Utdanning i Oslo
den første uka i februar var det stor interesse nettopp for denne nye lærerutdanningen.
Høgskolen i Telemark hadde opprinnelig planlagt oppstart
høsten år 2000, men departementet ønsket start allerede i år. Dette er en helt ny
lærerutdanning, og Høgskolen i Telemark er en av tre høgskoler som nå i første omgang
får dette tilbudet.
Ved HiT blir det tatt opp 30 studenter til dette studiet
kommende høst. Studieplassene - altså i alt 120 over fire år - blir tatt fra
allmennlærerutdanningen.
I styret torsdag var det bare Steinar Kjosavik ved Avdeling
for estetiske fag og folkekultur som stemte for å legge den nye utdanningen til denne
avdelingen. Utvalget bak utredningen av det nye studiet var også delt på dette punktet.
Blant flertallets argumenter var at Avdeling for lærerutdanning forvalter de fleste av de
fagene som inngår i den nye utdanningen.
[Opp]
