ASL og Det Frivillige Skyttervesen

Førstesiden

Intro: DFS
Intro: NSF
Pistolskyting
Generell info
Styret
Kontakt
Mailinglister
Linker
Sikkerhetskurs
Terminliste, pistol
Terminliste, rifle
Vaktliste
Vedtekter

Akademisk Skytterlag har en riflegruppe som er tilknyttet DFS, Det frivillige Skyttervesen, som er Norges største skytterorganisasjon, og landets nest største idrettsorganisasjon etter Norges Idrettsforbund, med over 180 000 skyttere og 960 lag tilknyttet. DFS er i den særstilling at det ble opprettet av Stortinget ved vedtak av 1. juli 1893, og formålsparagrafen var klar i sitt språk:

"Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar."

Skytterlagene var i begynnelsen delvis tiltenkt en rolle som folkevæpning i tilfelle krig mot Sverige, som Norge ikke uten en viss gnisning brøt riksfellesskapet med i 1905. Under kampene i 1940 utgjorde skytterlagene en betydelig del av motstanden mot de tyske tropper. Etter krigen overtok Heimevernet denne rollen som lokalt forsvar, og DFS har i etterkrigs- tiden hatt svært lite militært preg, selv om det fremdeles mottar betydelig økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet, og samarbeide mellom det lokale HV og DFS-lagene er utbredt i form av gjensidig utlån av baner, og ved at HV stiller hjelpemannskaper til avviklingen av store stevner. DFS trener også opp skyteinstruktører for HV via sine ordinære instruktørkurs. DFS er i dag først og fremst en resultatfokusert idrettsorganisasjon, med svært høyt nivå i de øverste klassene, men klasseinndelingen muliggjør at også de som ikke ønsker å satse like mye kan konkurrere på et nivå som passer dem. Dette, kombinert med egne klasser for yngre under 18 år, eldre og kvinner gir DFS et mangfold som er enestående innen norsk idrett.

Utstyr til rifleskyting

Geværet

Banerifla må være av godkjent type; for tiden er følgende geværer godkjente til bruk innen DFS:

  • Sauer 200 STR - et moderne høypresisjonsvåpen spesielt laget for sportsskyting. Finnes i flere kalibere, og i en utgave spesielt tilpasset for linksskyttere (skyttere som bruker venstre øye i steden for høyre til å sikte med.) Ble innført i 1990 etter flere års arbeid i en felles nordisk geværkomité nedsatt av medlemmer fra skyttervesenene i Norge, Danmark og Sverige. Alle Skytterkonger, vinnere av Landsskytterstevnet, etter 1990 har brukt dette geværet.
  • Mauser M/67 og M/59 - eldre banegevær laget ved Kongsberg Våpenfabrikk. Meget presise og solide våpen som kan fåes brukt for en billig penge. Ypperlig begynnergevær. Fåes i kaliber 6,5x55 og 7,62x51 NATO.
  • Forsvarets enhetsgevær AG-3. AG-3 har høyere magasinkapasitet enn Sauer og Mauser, men denne tillates ikke utnyttet. I tillegg har AG-3 vesentlig dårligere siktemidler enn disse geværene. Allikevel er det blitt opprettet en egen AG-3-klasse i DFS, og mange Heimevernsfolk bruker sine AG-3 til baneskyting i DFS. Det skytes kun enkeltskudd med AG-3; flerskudd er forbudt i DFS.
  • I tillegg til disse er det en rekke mer eller mindre obskure militære geværer som er tillatt, og, selvsagt, det gamle, ærverdige Krag-Jørgensen.

Ammunisjon

De aller fleste skyter med kaliber 6,5x55, den gamle armépatronen som ble konstruert for Krag-Jørgensen-geværet fra 1894. Den har mild rekyl og ypperlig presisjon, og er den grovkalibrede riflepatronen det soleklart skytes mest med her i landet. I tillegg skyter mange, spesielt dem med militær tilknytning, 7,62x51 NATO, som er Forsvarets standardpatron. Denne har kraftigere rekyl enn 6,5x55, men har også glimrende presisjon, i tillegg har den tyngre kule som gjør den mindre sårbar for sterk vind. De yngste klassene skyter med kaliber .22 LR (salonggevær), som også brukes til innendørsskyting på 15 meter i vintersesongen.

Annet utstyr

Det er en stor fordel å ha spesielle skytterklær, som er avstivet for å minimalisere ufrivillig bevegelse under skyting, og stive skytestøvler med kurvet såle, som gir maksimal stødighet under stående skyting. En spesiell skyggehatt med sideklaffer er også ofte brukt for å skygge for skarpt lys, og skyttere med redusert syn bruker spesielle skytterbriller. Skytehansker gjør det lettere og mer komfortabelt å bære det tunge geværet, og gir økt stødighet.

Interessert?

Akademisk Skytterlag skyter per dags dato på Løvenskioldbanen rett innenfor kommunegrensen til Bærum, som vi deler med flere andre store skytterlag. Det er for tiden ikke regelmessig trening, men det kan alltid avtales treningsturer opp til Løvenskiold med andre medlemmer. Vi har tilgang på elektroniske skiveanlegg. Vi assisterer også Oslo Vestre Skytterlag med avviklingen av jaktprøver. Ta kontakt med oss på e-post asl-styretATstudorg.uio.no for en prøvetime på banen!

 


Sist oppdatert: 05.10.2007 10:00