Byen (og kommunen) har en rekke synlige eksempler som støtter kandidaturet, men det viktigste er nok det stille arbeidet som systematisk har foregått for å skifte Arendals image fra en kommune med synlig og organisert rasisme til en virkelig internasjonal kommune. For 15 år siden var Arendal en by der bedriftsledere var redde for å ta utenlandske forretningsforbindelser med ut på byen av frykt for trakassering. Nå lever byen naturlig med en flerkulturell mangfoldighet.
Arendal kommune har ca 40 000 innbyggere og består av tidligere bykommune Arendal samt Moland og Øyestad. Kommunen har siden 1992 mottatt over 1300 flyktninger fra en rekke forskjellige land. Kommunen har flere internasjonale bedrifter med sjøforsikringsselskapet GARD som den største. GRID-Arendal er den største FN-institusjonen i Norge.
Arendal blir også av mange andre kommuner sett på som en foregangskommune innen internasjonalt arbeid. Mange flyktninger ønsker å bli boende i kommunen, og flyktninger fra andre kommuner ønsker å flytte dit.
Det er to viktige prinsipper som ligger til grunn for arbeidet som i løpet av de siste 15 år har gjort Arendal til en internasjonal og flerkulturell by. Det er:
a. Vekt på flerkulturell sameksistens, ikke streng integrering (å bli norske). Det vil si respekt for at enkeltpersoner og grupper ønsker å holde på egen identitet og forholde seg til integrering i samfunnet i et tempo som passer dem.
b. Arbeid på grasrotnivå og i det stille. Arendal er ikke større enn at støtte- apparatet for flyktninger og kommunens internasjonale kultursenter kan nå direkte ut i de ulike utenlandske miljøene. Dette skjer særlig hvis ungdomsgrupper opptrer i gjenger eller driver virksomhet på kant av loven, eller hvis det oppstår fiendskap mellom etniske grupper. De mange innvandrerorganisasjonene for ulike nasjonaliteter eller etniske grupper benyttes flittig i dette arbeidet. Det samme gjelder enkeltpersoner med stor troverdighet og respekt i de ulike gruppene. På den måten har støtteapparatet klart å forebygge større konflikter og negativ publisitet i mediene.
Den internasjonale virksomheten i Arendal kan ellers deles inn i følgende synlige aktivitetsområder.
1. Arendal har tatt et konstruktivt oppgjør med stempelet "rasistkommune/by" etter all profileringen av Arne Myrdal og FMI (Folkebevegelsen Mot Innvandring)på begynnelsen av 1990-tallet. Arne Myrdal fikk stor lokal og nasjonal oppmerksomhet, blant annet gjennom demonstrasjoner og møter i området. En rekke krefter arbeidet mot Myrdal og FMI, ikke minst i det stille, og etter hvert mistet han oppmerksomhet og slagkraft lokalt. Da minket også den nasjonale interessen raskt.
2. Kommunen har et eget Internasjonalt kultursentersenter drevet av kommunens etat for kultur og fritid. Senteret er bygget opp av og ledes av Dagfinn Wold Haavik - tidligere Fredskorpsdeltaker i Kenya - og rommer en rekke aktiviteter fra barnehage, yrkesopplæring og internasjonale bedrifter. Kultursenteret gir også møte- og aktivitetsrom for fritidsaktiviteter og møter i de mange lokale foreninger for internasjonalt arbeid.
3. GRID-Arendal står for det største og mest konkrete FN-nærværet i Norge. GRID-Arendal er underlagt FNs miljøprogram UNEP, med hovedkvarter i Nairobi. GRID-Arendal har mer om 50 medarbeider, fra 15 forskjellige land, og er sentrale i den globale miljøovervåkningen.
4. Det er etablert et FN-universitet i Arendal for fjernundervisning (Internett-basert) på MA/MSc-nivå i globale miljø- og utviklingsspørsmål. FN-universitetet får eget bygg på Tyholmen i Arendal.
5. ARC-AID, partner i Fredskorpset, har lokalt utspring i Arendal og Vennesla, og lokal aktivitet begge steder. ARC-AID-aktivistene i Arendal har spesielt arbeidet med helseprosjekter ved Victoriasjøen i Kenya.
6. Slaveruteprosjektet, om trekanthandel med slaver fra Vest-Afrika på dansk/norske skip, har utspring i Arendal i regi av Leif Svalesen, som nå er engasjert i dette arbeidet av UNESCO. Utgangspunktet er oppdagelsen av vraket av slaveskipet "Fredensborg" (sank i 1768) utenfor Tromøya i 1973-tallet. Slaveruteprosjektet har resultert i flere rapporter og bøker, samt utstillinger og arrangementer i Ghana og Arendal. Aust-Agder Fylkesmuseum har en fast utstilling og slavefarten, basert på Svalesens funn og forskning.
7. Arendal har et stort internasjonalt marked hver sommer, der kanalplassen fylles av boder med internasjonal mat/håndverk etc, samt at det er internasjonal musikk og teater.
8. Arendal kommune har en egen prosjektmedarbeider for internasjonalt arbeid og "det internasjonale Arendal" knyttet til Arendal Internasjonale Kultursenter. Prosjektmedarbeideren heter Nishi Asdahl, og kommer opprinnelig fra Tanzania. Hun arbeider blant annet med prosjektet Det Flerkulturelle Arendal, som organiserer alle utlendinger i kommunen. Denne organisasjonen driver informasjonsarbeid og har sosiale aktiviteter. Initiativet har kommer fra ektefeller til internasjonalt ansatte i bedrifter i kommunen, men også flyktninger og andre er trukket med.
9. Kommunen har tatt imot mange flyktninger, både i statlig mottak på Hove og ellers i kommunen. Siden 1992 har kommunen tatt i mot over 1300 flyktninger (utenom mottak). I tillegg kommer flere familiegjenforeninger. Den største flyktningegruppen har de siste to år kommet fra DR Kongo. Det kommunale flyktningekontoret arbeider svært godt og viser spesiell omsorg for barn. Blant annet betales det plass for 4-6 åringer i barnehage og plass for barn på skolefritidsordning. Det er også nær kontakt mellom flyktningekontoret og skolene.
10. Kid Link er et nettbasert prosjekt der barn fra hele verden (oftest skoleklasser) holder kontakt med hverandre. Initiert og vedlikeholdt av en gruppe entusiaster på Saltrød. Nå noe redusert aktivitet.
11. Agderposten er fylkesavisen i Aust-Agder og den eneste avisen i Arendal. Avisen har vist en ansvarlig holdning til konflikter i innvandrermiljøer, og har gjort svært mye for å belyse situasjonen til flyktninger og innvandrere. Avisen har bant annet gjennomført flere omfattende reportasjereiser til hjemlandene til flere av de største flyktningegruppene i kommunen.
12. Idrettsklubben Grane og Aust-Agder Idrettskrets driver sammen et prosjekt for å inkludere innvandrerbarn i aktiv idrett. Så langt har prosjektet vekket mest interesse hos gutter, men noen jenter har også kommet med
13. Røde Kors rekrutterer og lærer opp flyktningeguider som har ansvar for individuell oppfølging av nye flyktninger som kommer til kommunen.
Konklusjon: Hedersbetegnelsen ”Internasjonal Kommune” tildeles Arendal Kommune og et kunstverk overrekkes byens ordfører som et synlig tegn på dette.
Oslo 19.08.04
Ragnar Kleiven
Fredskorpset
Øystein Haugen
Kommunenes Sentralforbund