Praktisk informasjon vedrørende nord-deltakere
Oppholds- og arbeidstillatelse i vertslandet
Sekundær-partner har normalt ansvaret for å skaffe oppholds- og arbeidstillatelse for norske deltakere som skal oppholde seg i vertslandet. Dette er normalt en tidkrevende prosess, og norske deltakere må i god tid før utreise fylle ut de skjemaer som sekundær-partner anviser. Det kan være påkrevet med et støttebrev fra primær-partner. Blanketter, skjemaer og prosedyrer vil variere fra land til land.
Dersom det ellers oppstår uoverstigelige problemer ved å få oppholds- og arbeidstillatelse for norsk fredskorpsdeltaker i et vertsland, kan unntaksvis angjeldende norsk ambassade/utenriksstasjon kontaktes for om mulig å løse saken via en stat-til-stat kanal. Slik kontakt skal ikke tas uten Fredskorpsets samtykke.
Godtgjøring
Deltakerne får ingen lønn, men godtgjørelsen skal sikre en enkel levestandard for deltaker i vertslandet, og beregnes ut fra vertslandets generelle kostnadsnivå på mat og bolig. Enkel levestandart vil f. eks. kunne være å bo hos vertsfamilie, student bolig, gjestehus eller dele en leilighet med andre.
Billettbestilling
Fredskorpsets finansiering av det aktuelle fredskorpsprosjektmet er et rammetilskudd. Med dette menes at Fredskorpset ikke vil refundere faktiske utgifter, men yte et fastsatt beløp til prosjektet. Dette betyr at deltakernes reiser til og fra vertslandet, samt deltakernes reiser ellers i prosjektperioden (jf. deltakeravtalen), skal dekkes gjennom rammetilskuddet. Hovedregelen er at alle reiser skal foretas på billigste måte. Dette betyr at partnerne må være ute i god tid med bestilling av billetter for å finne billigste reisealternativ.
Det er ikke anledning til å kombinere ut-/hjemreise til og fra vertslandet med private opphold eller destinasjoner underveis.
Helse
Helseundersøkelse
Ifølge deltakeravtalen skal deltakerne gjennomgå en generell helseundersøkelse og foreta de nødvendige vaksinasjoner før utreise. En generell helseundersøkelse kan være nyttig for den enkelte og partnerne for å kunne kartlegge deltakerens egnethet til å tåle uteoppholdet. Det kan også være nyttig dokumentasjon i forhold til eventuelle senere forsikringskrav. Kostnadene til helseundersøkelse skal dekkes gjennom utreisetilskuddet.
Vaksinasjoner
Mange land har vaksinasjonsbestemmelser for innreise. Deltakerne må her kunne forevise gyldig internasjonal vaksinasjonsattest med de foreskrevne vaksinasjoner. Kommunehelsetjenesten og helseklinikker som driver med reisemedisin vil til enhver tid være oppdatert på nødvendige/anbefalte vaksiner i de enkelte land. Kostnadene til vaksinasjoner skal dekkes gjennom utreisetilskuddet.
Kurs
Alle nord-deltakere gjennomgår en modul på forberedelseskurset som omhandler helse og personlig adferd.
Folketrygdens tilbud
For fredskorpsdeltakere er medlemskap i folketrygden obligatorisk. Dette betyr at fredskorpsdeltakere opprettholder medlemskapet i folketrygden med fulle helse- og pensjonsrettigheter under uteoppholdet.
Lokalt legetilbud
Partnerskapet skal legge til rette for at deltakerne har et adekvat lokalt helsetilbud på tjenestestedet. Der hvor det finnes legetilbud som benyttes av andre nordmenn, kan det være aktuelt å bruke dette. Deltakerne skal kunne ta direkte kontakt med lege selv.
Kontakt med norsk lege
Dersom det oppstår en tilstand man er usikker på hvordan man skal behandle lokalt, har Fredskorpset inngått en avtale med Atlas Medisinske Senter v/dr. Lie, om at konsultasjon kan foretas over telefon, faks eller e-post. Denne ordningen skal kun benyttes i spesielle tilfeller der det ikke finnes lokal kompetanse. Deltaker/lokal lege tar kontakt med Atlas Medisinske Senter, eventuelt med bistand fra primær-partner.
Atlas Medisinske Senter v/dr. Lie
Tlf. 22 47 30 10
Faks 22 47 30 11
E-post: atlasmed@atlasmed.no
Krisehjelp ved psykiske lidelser
Fredskorpset har inngått en avtale med Dr. Lie ved Atlas Medisinske Senter om bistand hvis det oppstår en akutt psykisk lidelse under oppholdet. Dr. Lie vil da gi råd, og formidle kontakt til relevant helsepersonell som kan følge opp saken. Det understrekes at ordningen gjelder krisebistand, og er ikke en tjeneste som kan benyttes til ordinære helseundersøkelser.
Statens lånekasse for utdanning
Reglene i Statens lånekasse for utdanning tilsier individuell behandling basert på søknader fra den enkelte. Nedenfor finnes en veiledning om hvordan en går fram og hvilke regler som gjelder mht. søknader om: Rentefritak og betalingsutsettelse.
Rentefritak
Dersom man kan dokumentere å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i tolv måneder eller lenger, har man rett til rentefritak når brutto månedsinntekt er kr 9 100 eller lavere i gjennomsnitt i samme perioden. Beløpet blir økt med kr 1 280 for hvert barn under 16 år som man forsørger. Rentefritaket kan bli gitt for inntil tre år til sammen.
Rentefritak blir vurdert i forhold til inntekten til eventuell ektefelle, partner eller samboer, og rentefritak blir bare gitt til den som selv har inntekt under grensen. Inntekten må dokumenteres. Det er en forutsetning at den samlede brutto månedsinntekten er under kr 25 600. Grensen blir hevet med kr 2 560 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Som samboer regnes samboer som låntakeren har felles barn med.
Søknad om rentefritak
Søknad om rentefritak leveres på etterskudd, det vil si at man etter tolv måneder med lav inntekt må søke om fritak og legge ved bekreftelse som viser alle inntekter i perioden. Søknad om rentefritak kan leveres etter at man er kommet hjem. Tidspunktet for å søke om rentefritak avhenger av tidligere inntjening. Det er gjennomsnittlig bruttolønn de siste 12 månedene som må være lavere enn kr. 9 100 for å få rentefritak. Dermed må man selv regne ut når det lønner seg å søke. Har man f. eks hatt lav lønn de siste seks månedene før man reiser ut kan det være at man etter et halvt år som fredskorpsdeltaker har en gjennomsnittslønn for de siste 12 månedene som er lavere enn kr 9 100, eventuelt justert som følge av forsørgeransvar.
Betalingsutsettelse
Når man har rett til rentefritak, har man normalt rett til betalingsutsettelse for samme tidsrommet.
Når man har behov for å betale litt mindre til Lånekassen, kan man søke om å få utsatt halve eller hele terminbeløpet til senere. Lånekassen krever ikke at det oppgis noen spesiell grunn.
Man kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Man kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år.
Disse reglene kom i 2002 og gir hver enkelt større mulighet til å legge opp nedbetalingen slik det passer økonomien best. Vær oppmerksom på at rentene løper selv om man har fått utsatt betalingen.
Søknad om betalingsutsettelse
Søknad om betalingsutsettelse må leveres før terminen forfaller til betaling. Søker du om betalingsutsettelse, trenger du ingen spesiell dokumentasjon.
Fredskorpsets fastsettelse av rammetilskudd tar ikke hensyn til den rentebelastning deltakerne vil kunne risikere å få, og som vil være helt avhengig av hver enkelts økonomiske situasjon, og resultatet av individuell søknad om fritak. Det vil i siste instans være opp til den enkelte deltaker å vurdere sin økonomiske situasjon og om godtgjørelsen utbetalt gjennom primær-partner er akseptabelt stor. Dette bør avklares allerede under rekrutteringen.
Hvis du skal søke om rentefritak og/eller betalingsutsettelse bruker du søknadsblankett I. Du kan bestille blanketten fra Kassafonen, tlf. 22 80 19 00 eller fra Nettsvar. For øvrig vises til lånekassens forskrifter (spesielt kap. 6 og 7), blanketter og brosjyrer: Statens lånekasse, Postboks 195 Økern, 0510 Oslo www.lanekassen.no
Språk
Det forutsettes at deltakerne har tilstrekkelig kjennskap til det hovedspråk som brukes i vertslandet.
Tilskudd til språkkurs kan likevel tilstås dersom dette er nødvendig for nord-deltaker for å kunne fungere i arbeidssituasjonen i vertslandet. Dette kan være aktuelt for land med spansk, fransk eller portugisisk som arbeidsspråk. For land med engelsk som arbeidsspråk vil det som regel ikke kunne gis tilskudd. Tilskuddet kan også nyttes for å lære lokalspråk som f.eks. swahili. Det er i rammetilskuddet budsjettert for utgifter til språkopplæring.
Språk er avgjørende for kommunikasjon, og Fredskorpset anbefaler at deltakerne leser fagblader, tidsskrifter og bøker på landets språk for å dyktiggjøre seg.
Praktisk informasjon vedrørende sør-deltaker i Norge
Oppholds- og arbeidstillatelse i Norge
I henhold til utlendingsforskriftens § 4a, 1. ledd bokstav h kan arbeidstillatelse på til sammen inntil 4 år gis fredskorpsdeltaker som er engasjert av norsk samarbeidspartner til Fredskorpset i henhold til Fredskorpsets vedtekter. Det fremgår av bestemmelsen at det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland ved engasjementets utløp, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur.
Oppholds- og arbeidstillatelse må være gitt før fredskorpsdeltakerne kommer til Norge. Sør-deltaker må henvende seg til norsk ambassade/utenriksstasjon for å få søknadsskjema, Arbeidstilbud/Offer of employment. Søknad skal sendes på fastlagt skjema til den norske ambassaden/utenriksstasjonen som søkerens hjemland tilhører.
Behandlingstiden er normalt 4 måneder, noen ganger lengre. Det er derfor viktig å søke i god tid før avreise. Søknaden behandles først ved ambassaden/utenriksstasjonen, som gir en tilråding. Endelig beslutning fattes av utlendingsdirektoratet (UDI).
Det er viktig at det søkes om arbeidstillatelse for hele den perioden som deltaker skal være i Norge, da det kan være vanskelig å få dette forlenget mens man fortsatt er her. Dersom det likevel skulle være nødvendig å søke om ny arbeidstillatelse, skal søknad sendes til politiet, vedlagt samme dokumentasjon som ved opprinnelig søknad.
Fredskorpset vil utstede et invitasjonsbrev som skal vedlegges søknad om oppholds- og arbeidstillatelse. Fredskorpset utsteder dette ved forespørsel fra partner. Det nødvendig med navn, personnummer og passnummer på søkeren. Søkeren må dokumentere sin identitet gjennom legitimasjonspapirer utstedt av offentlig myndighet, som regel pass.
Vær oppmerksom på at det ved mellomlanding i land utenfor Schengen kan kreves egne transittvisum. Dette må sjekkes i god tid før avreise.
Ankomst til Norge
Mottak på flyplassen
Deltakerne fra sør vil som regel måtte bytte fly i et annet land innen Schengen-området før de kommer til Norge. Det betyr at det vil være begrenset mulighet for primær-partner til å kunne være til stede og eventuelt oppklare misforståelser ved passkontrollen for deltakerne inn i Schengen. Det er derfor viktig at deltakerne bærer med seg all nødvendig og korrekt dokumentasjon for innreisen. Nødvendig dokumentasjon vil være oversikt over bosted og kontaktpersoner med telefonnummer, samt arbeidskontrakt, i tillegg til pass og billetter. Dokumentasjonen må være på engelsk.
Alle deltakere bør bli møtt på flyplassen når de kommer til Norge. I tillegg bør partnerkontakt forut for ankomst sende en telefaks til Grensekontrollen, Gardermoen politistasjon, telefaks 64 81 98 01, med opplysning om
- navn på deltaker, og at vedkommende skal til Norge som Fredskorpsdeltaker
- dato, klokkeslett og flight-nummer
- navn på referanse / kontaktperson med telefonnr som kan besvares døgnet rundt
Ved ankomst til Norge i løpet av høst- og vinterhalvåret bør deltaker snarest enten få låne, eller hjelp til å kjøpe, relevant tøy for oppholdet. Varmt tøy bør medbringes allerede til flyplassen. Det kan budsjetteres for dette i rammetilskuddet.
Innflyttingserklæring
Sør-deltaker må innen 7 dager etter ankomst til Norge henvende seg til det lokale politikammeret for registrering. Deltaker må medbringe pass og vedtak om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Deltaker må også kunne dokumentere sin faste adresse i Norge. Politiet vil så stemple passet og deltaker vil motta en kopi av vedtaket om oppholds- og arbeidstillatelse. Vær oppmerksom på at det i de store byene kan være lange køer for denne type saker.
På samme måte som norske fredskorpsdeltakere registrerer seg ved norsk ambassade/utenriksstasjon under sitt opphold i utlandet, kan det også være aktuelt for sør-deltakerne å gjøre det samme ved egen ambassade her.
Godtgjøring
Utbetaling til deltaker
Godtgjørelse for oppholdet i Norge tilstås som et fast beløp som er ment å dekke kost og daglige utgifter. Beløpet betales i NOK til sør-deltaker i Norge.
Primær-partner velger selv hvordan utbetalingen til deltaker skal skje - i kontanter eller gjennom opprettelse av bankkonto med bankkort. Partnerskapet velger også selv tidspunkt/beløp for utbetalingene, men deltaker bør slippe å forskuttere til livsopphold selv. Dette tilsier en utbetalingsplan med minimum en måneds forskudd. Sør-deltaker vil uansett trenge kontanter allerede fra ankomstdato.
Deltakerne er selv ansvarlige for sin privatøkonomi.
Billettbestilling
Fredskorpsets finansiering av det aktuelle fredskorpsprosjektmet er et rammetilskudd. Med dette menes at Fredskorpset ikke vil refundere faktiske utgifter, men yte et fastsatt beløp til prosjektmet. Dette betyr at deltakernes reiser til og fra vertslandet, samt deltakernes reiser ellers i prosjektperioden (jf. deltakeravtalen), skal dekkes gjennom rammetilskuddet. Hovedregelen er at alle reiser skal foretas på billigste måte. Dette betyr at partnerne må være ute i god tid med bestilling av billetter for å finne billigste reisealternativ.
Det er ikke anledning til å kombinere reisen til og fra vertslandet med private opphold eller destinasjoner underveis.
Forsikringer
Helse
Det stilles ingen spesielle helse- eller vaksinasjonskrav fra Norges side til utlendinger som får oppholds- og arbeidstillatelse. Vedkommende må likevel ikke være åpenbart behandlingstrengende ved innreise. Ettersom vedkommende skal gjøre en jobb innenfor de rammer partnerskapet har fastlagt, antar vi at dette ikke er noen aktuell problemstilling for fredskorpsdeltakere fra sør.
Ifølge deltakeravtalen skal deltaker gjennomgå en generell helseundersøkelse før utreise fra hjemlandet. Partnerskapet er ansvarlig for å sørge for at deltakerne som kommer til Norge har en fysisk og psykisk helse som gjør dem i stand til å gjennomføre de oppgaver de er satt til. Fredskorpset vil råde partnerne til å få en oversikt over eventuelle kroniske sykdommer og medisinbehov før deltakerne kommer slik at man er forberedt.
Alle deltakere har plikt til innen 14 dager etter ankomst til Norge å henvende seg til kommunelegen der de skal oppholde seg (for Oslo og Akershus skal henvendelsen rettes til Diagnosestasjonen), slik at de kan bli undersøkt for tuberkulose. Undersøkelsen omfatter piqueprøve og skjermbildetaking. Avhengig av fra hvilket land deltakerne kommer, kan også kommunehelsetjenesten gi tilbud om andre undersøkelser.
Vær oppmerksom på at det er allmennlege som må henvise til spesialistlege. Det kan være svært lang ventetid hos enkelte spesialister. Medisiner er som regel reseptbelagte, og det må betales egenandel. Utgifter til tannhelse er ikke omfattet av folketrygden, og må dekkes av den enkelte.
På forberedelseskurset vil det bli gjennomgått en modul som omhandler fysisk og psykisk helse. Det deles ut førstehjelpspose til alle deltakere på kurset.
Dersom det skulle bli behov for øyeblikkelig hjelp i Norge vil det være en fordel om relevante helseopplysninger er tilgjengelige. Det vil være nødvendig å vite fra hvor i sør-deltakernes hjemland slike opplysninger er å få tak i.
Det er viktig at sør-deltakere får en oversikt over hvilke nødnummer som gjelder i Norge
- 110 Brann
- 112 Politi
- 113 Ambulanse
Bolig
Det er svært viktig at deltakerne får et godt og stabilt sted å bo fra første dag. Deltakerne må gjennom flere omstillinger, så det er viktig å ha et fast holdepunkt fra starten. Prosessen med å finne bolig bør starte så tidlig som mulig.
Deltakerne kan ofte føle at de blir isolert og føler seg ensomme. Dette kan løses ved å finne bolig som ivaretar noe av det sosiale aspektet, samtidig som det gir et minimum av komfort. Gode løsninger for noen kan være dårlige alternativer for andre. Bolig må derfor tilpasses hver enkelt deltakers behov. Det må tas hensyn til kulturbakgrunn, språk, kjønn og alder.
Her kommer noen få forslag med kommentarer til bosted:
Vertsfamilie
Dette er en god boform som hindrer sosial isolasjon, og gir en god inngang til kulturen. Vertsfamilien bør imidlertid forberedes godt i forkant. I tillegg bør deltaker og vertsfamilien avklare forventninger til hverandre ved ankomst.
Bokollektiver
Yngre mennesker med felles interesser vil kunne føle at bokollektiver (som gjerne springer ut fra partnerens egne miljøer) er et godt sted å bo. Her må det tas hensyn til at kollektivets omgangsform ikke bryter med sentrale verdier hos deltakeren.
Studentboliger
Dette er en også en god boform som både inkluderer det private og det sosiale. De fleste deltakere vil kunne finne seg til rette et slikt sted.
Hybel/leilighet i institusjon
Mange institusjoner (menighet, sykehus, organisasjon og liknende) har egne boenheter knyttet opp til annet arbeid som gjøres av organisasjonen. En forutsetning for at dette skal fungere er at også andre knyttet til partner bor i tilsvarende hybler/leiligheter i området.
Folkehøyskoler
For yngre deltakere vil dette være en mulighet. De fleste som går på folkehøyskoler er under 20 år.
Arbeidssituasjonen
Det må være utarbeidet en klar arbeidsbeskrivelse, som også viser hvilke forventninger deltaker og partner har til samarbeidet. Arbeidsbeskrivelsen bør gjennomgås så snart som mulig etter ankomst.
Deltaker skal kunne forholde seg til en fast kontaktperson hos partner når det gjelder praktiske, faglige og andre spørsmål. Dette bør være en person som har fått avsatt tid i sin stilling til å veilede og støtte deltakeren den første tiden under oppholdet. I starten bør det være et møte mellom koordinator og deltaker hver uke. Arbeidslivserfaring fra sør kan ikke alltid overføres til nord, og omvendt.
Deltaker bør ha tilgang til PC, slik at det vil være enkelt å kommunisere via e-post til hjemland og eventuelt andre fredskorpsere i Norge. Det anbefales at det gjøres en avtale med deltaker om telefonbruk (utover Norge) så tidlig som mulig under oppholdet.
Sosialt nettverk
Det oppnås best mulig resultat av oppholdet dersom deltaker får muligheten til å være en del av ulike miljøer. Partner har en viktig rolle i å introdusere deltaker til partnerorganisasjonens eget miljø.
Fadder/mentor
Det bør oppnevnes en fadder som er tilgjengelig for deltaker utover normal arbeidssituasjon. Det kan være en fordel at fadder er av samme kjønn og noenlunde lik i alder. Det vil da være størst mulighet for at man har felles interesser. Fadder skal introdusere deltaker til miljøer utenfor arbeidsplassen, og bistå deltaker der det er nødvendig.
Det kan vurderes om deltakeren bør ha en mentor. En mentor skal ha rollen som en fortrolig – en som kan veilede og hjelpe vedkommende både på et menneskelig og faglig plan. Det kan være hensiktsmessig at dette er en person med noe autoritet.
Høytider
Mange deltakere opplever å bli utestengt fra enkelte høytidsfeiringer i Norge. Slike perioder kan bli vanskelige for deltakerne. Primær-partner bør sørge for at deltaker får tilbud i forbindelse med jule-, nyttårs- og påskefeiring. Primær-partnere kan eventuelt ta initiativ til å organisere felles arrangementer for deltakerne ved slike høytider, alternativt stille lokaler til rådighet for deltakernes egne arrangementer. Mange deltakere vil sette pris på å bli invitert til å feire høytiden sammen med nordmenn.
Partner bør være oppmerksom på at enkelte deltakere har andre høytider, helligdager og skikker enn oss, og at det er viktig med fleksibilitet fra begge parter. Deltakerne bør få feire sine høytider og merkedager etter eget ønske.