Afrika legger bort knivene
De har lemlestet tusenvis av ungjenter. Men i går var tidligere omskjærere fra hele Afrika for første gang samlet. Nå kjemper de for å stoppe kjønnslemlestelse, skriver deltaker Helle C. Aarnes.
6000 i går, 6000 i dag, 6000 i morgen. I løpet av 2004 blir mer enn to millioner jentebarn omskåret.
Men nå fører endelig kampen mot omskjæring til resultater. Stadig flere vil ha den skadelige kulturelle tradisjonen forbudt, kom det fram på det første internasjonale møtet mellom tidligere utøvere i Nairobi i Kenya i går.
Stadig flere omskjærere legger nå ned knivene, taper inntekt og status, fordi de overbevises om at omskjæring er skadelig og et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Disse kvinnene fører nå den daglige kampen i landsbyene. Og det var en selvsikker, kampklar og fargerik forsamling tidligere omskjærere som var samlet for å diskutere veien videre i kampen.
«Det har tatt oss 20 år å knuse tabuet rundt dette temaet. Men vi er blitt en enormt kraftig bevegelse», sa Taina Bien-Aimé, direktør i Equality Now!, organisasjonen som hadde samlet de tidligere omskjærerne.
130 millioner kvinner
Veien mot utryddelse er likevel lang og kronglete. 28 land, de fleste afrikanske eller asiatiske, praktiserer i dag omskjæring av jentebarn, og hele 130 millioner kvinner verden over har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, ifølge Verdens Helseorganisasjon.
«Jeg var knust da jeg skjønte hva jeg hadde gjort, jeg hadde syndet hele mitt liv. Å møte disse andre kvinnene overbeviser meg bare mer om at jeg har gjort det riktige valget», sa kenyanske Isnino Shuriye, som i løpet av de 25 årene hun hadde omskåret, hadde avvist mange forsøk på å få henne til å gi opp det prestisjefulle yrket. Men for to år siden klarte muslimske studenter endelig å overbevise henne om at Islam og omskjæring ikke henger sammen.
I Nairobi i går møtte hun «kolleger» fra Kenya, Djibouti, Gambia, Guinea-Conakry, Mali og Tanzania. Sammen anslo de at rundt 700 tidligere omskjærere i hjemlandene deres, nå har lagt ned knivene. De fleste av de ni kvinnene var ungjenter da de arvet yrket fra mødre, bestemødre eller tanter. Men enkelte, som Aicha Kayad Oudeh fra Djibouti, har jordmor-bakgrunn og har omskåret på sykehuset i tjue år. Samtlige rakk å omskjære hundrevis, kanskje tusenvis av ungjenter, før de valgte å legge ned knivene. Men nå er de aktivister som jobber for at myndighetene i hjemlandene deres skal skape og ikke minst iverksette lover mot kjønnslemlestelse.
Etterlyste lover
I Norge og Sverige har omskjæring vært forbudt siden 1995 og 1982. De fleste europeiske land, og stadig flere afrikanske land, har også innført lover mot kjønnslemlestelse. Men land som Egypt, Somalia, Sudan, Uganda, Etiopia og Mali har fremdeles ikke lover. Andre land, som Tanzania og Guinea, har lover som i realiteten ikke praktiseres.
«Nå må lovene implementeres, for ellers nytter det ikke å føre rettssaker. Men det er svært vanskelig, for regjeringen har ingen politisk vilje til innsats, som i mange kvinnespørsmål», sa Urasa Nafgem fra Tanzania, og viste til tre søstrer som rømte fra faren, som ville omskjære dem. De flyktet til en kirke, der en av pastorene tok dem til politiet for å gi dem beskyttelse. Politiet banket opp pastoren, og tok jentene med tilbake til faren. Neste dag ble de omskåret, og deretter bortgiftet.
Alternative riter
I flere kenyanske regioner har imidlertid etniske grupper innført såkalte alternative overgangsriter, seremonier som markerer overgangen mellom barn og voksen, men uten kutting med kniv rundt kjønnsorganet. Det jobbes også aktivt for å sikre kvinnene som forlater det prestisjefulle og godt betalte omskjærer-yrket, alternative inntektskilder.
I desember 2000 skapte de to kenyanske søstrene Beatrice og Edna Kandie på 15 og 17 år historie i afrikansk rettssaler. Da fikk de nemlig domstolens kjennelse på at faren ikke hadde rett til å tvinge dem til å gjennomgå omskjæring. Jentene hadde da bodd i skjul på et menneskerettighetssenter. Siden har over kenyanske 20 ungjenter fått rettens medhold og beskyttelse fra foreldrene. I noen tilfeller har dette ført til at foreldrene har endret mening, og jentene har kunnet flytte hjem.
Leger overtar omskjæringene
Ettersom lokale kvinner slutter å omskjære, oppsøker flere og flere foreldre lokalt helsepersonell på klinikker og sykehus for å omskjære jentebarna sine. «Lokale leger og sykepleiere tjener nå store penger på omskjæring, og vi vet at dette nå skjer i mange land», sa Efoa Dohieno.
En annen av konsekvensene som kom frem under samlingen, var at alderen på barna som omskjæres blir lavere og lavere, fordi foreldre vil ha «jobben gjort» før barnet er gammelt nok til å protestere.
Mariam Bagayoko fra Mali var 25 år da hun startet som omskjærer, etter å ha arvet jobben fra moren og tanten. Hun fikk opp til ti dollar per jente, en anselig sum i afrikansk målestokk.
«Av mine tre døtre er to omskåret. Den siste ble spart», sa hun fra talerstolen i Nairobi i går. En annen kvinne fortalte om en jente som døde av skadene hun hadde påført henne. Flere mente at kjønnslemlestelse kan stoppes helt dersom myndighetene i de forskjellige landene forbyr den, og ved å fengsle utøverne.
«Disse kvinnene trodde virkelig at de fulgte religiøse påbud og gjorde det beste for fellesskapet, og at de forberedte jentene til voksenlivet», sier Taina Bien-Aimé, direktør i Equality Now!
«Ved å samle tidligere omskjærere og høre deres erfaringer, håper vi å gjøre arbeidet mot kjønnslemlestelse enda mer effektivt», sa Faiza Jama Mohamed, regional Afrika- direktør. Organisasjonen kjemper for menneskerettigheter for jenter og kvinner, blant annet mot kjønnslemlestelse, voldtekt, trafficking, æresdrap og for kvinners rett til selvbestemt abort. Nettverket har 25.000 medlemsorganisasjoner i 160 land, og støttes blant annet av celebriteter som Jane Fonda, Alanis Morisette, Meryl Streep og Calista Flockhart.
Helle C. Aarnes er deltaker for Kirkens nødhjelp og arbeider hos African Women and Child Information Network i Nairobi i Kenya