25 år i praktisk solidaritet med Namibia
Namibiaforeningen (NAMAS) på Elverum har stått lojalt ved Namibia fra frigjøringskamp til selvstendighet og videre innsats for utvikling. I mars var «halve» Elverum i hovedstaden Windhoek for å feire 25 års-jubileum, og for å se framover.
|
Utdanning har vært sentralt i Namibiaforeningens arbeid. Skolebarn flere skoler som foreningen støtter var samlet til idrettsoppvisninger under jubileumsfeiringen. Blant dem en gruppe Ovahimba-jenter. (Foto: Per Kr. Lunden)
Norske og sørafrikanske deltakere i Fredskorpset-Ung satte et sterkt preg på jubileumsforingen. Partnerskapet gir treneropplæring og støtter idrettsaktivitet i lokalsamfunn. (Foto: Per Kr. Lunden)
Avtroppende biskop i Oslo og tidligere sokneprest i Elverum, Gunnar Stålsett, møtte andre namibiavenner i Windhoek da Namibiaforeningen markerte sitt 25 års-jubileum.(Foto: Per Kr. Lunden)
|
Namibiaforeningen er partner i Fredskorpset, og har hatt fredskorpsdeltakere i utdanningssektoren, samt enkelte deltakere i kulturorganisasjoner. Namibiaforeningen har vært praktisk støttespiller for «idretts-fredskorpserne» i Namibia (Fredskorpset-ung). Fredskorpset var invitert til jubileumsfeiringen i Windhoek, og deltok ved styreleder Per Kr. Lunden og assisterende direktør Helge Espe.
– For oss i Namibia er Elverum synonymt med helhjertet og praktisk solidaritet, sa Namibias statsminister Theo-Ben Gurirab på jubileumsdagen.
Mange solidaritetsbegivenheter slokner når selvstendigheten og friheten er oppnådd, og frigjøringsheltene må stå sine prøver som ansvarlige ledere i kamp for utvikling og velstand. Namibiaforeningen på Elverum har med stor overbevisning klart å være en støttespiller for frigjøringsbevegelsen SWAPO til å bli en utviklingspartner i landet. Mye takket været Norad, som har dekket 90 prosent av prosjektkostnadene etter 1991.
En hovedgrunn til at Namibiaforeningen har klart å holde gløden i arbeidet gjennom 25 år, er at de helt fra starten i 1980 har lagt vekt på det praktiske arbeidet. Det begynte med en aksjonsuke for SWAPO i april 1980 der over 9000 mennesker deltok. Målet var lære om Namibia, fortelle andre om Namibia, men først og fremst å gjøre noe praktisk nyttig for de namibiske flyktningene som en gang skulle komme tilbake å bygge et fritt Namibia.
Aksjonsuka gikk over i en permanent organisasjon, med daværende diakon Dag Hareide som pådriver og daværende sokneprest Gunnar Stålsett i kulissene. Elverums tradisjoner som lærerskoleby ble også utnyttet i Namibia, og undervisning har hele tiden vært hovedsatsingen i arbeidet. Det ble også knyttet kontakter mellom organisasjoner i begge land.
Fra å drive yrkesskole for eksil-namibiere i Kongo (Brazzawille) ble virksomheten etter frigjøringen flyttet til Namibia, i første rekke nordlige deler av landet. Her drives blant annet grunnskole for Ovahimba-barn og grunnleggende yrkesopplæringen. Kommunen Tsumed er for lengst samarbeidskommune med Elverum, og ikke mindre enn fire norske høgskoler er involvert i utveksling og kompetanseoppbygging, særlig innen lærerutdanning.
Jubileumsfesten i Windhoek ble ikke bare markert med fest, men også et symposium der Namibiaforeningen og deres mange samarbeidspartnere la planer for framtida. Ingen ting tyder på at solidaritetsånden fra Elverum har sloknet.