STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2007-09
1. BAKGRUNN
Denne strategiske utviklingsplanen for Fredskorpset for perioden 2007-2009 bygger på innspill fra en rekke parter:
Strategien
Først og fremst er utviklingsplanen en operasjonalisering av Fredskorpsets strategi for perioden 2007-11. Strategien, som styret vedtok 8. februar og som nå ligger til endelig godkjenning i UD, er skrevet i 12 korte punkter, og på et overordnet nivå. I utviklingsplanen skal de generelle strategiske prinsippene omsettes til operasjonelle retningslinjer og konkrete tiltak med budsjett. Utviklingsplanen erstatter ikke årlige planer og budsjett, men legger en klar føring for disse, avhengig av årlig tildelingsbrev og andre forutsetninger.
Evalueringen
Utviklingsplanen tar hensyn til den store evalueringen av Fredskorpset som ble gjennomført i 2006, og de konklusjoner som Fredskorpset har trukket med hensyn til oppfølging. Mange av evalueringens forslag er gode og konkrete tiltak. Andre konklusjoner fra evalueringen vil komme på tvers av andre hensyn Fredskorpset ønsker å ta. Utviklingsplanen inkorporerer de tiltak fra evalueringen Fredskorpset ønsker å gjennomføre. Et 3-årig planperspektiv er i seg selv en av anbefalingene fra evalueringen.
Politikernes ønsker
Politikerne fastlegger gjennom UD Fredskorpsets mål og aktiviteter gjennom vedtektene samt gjennom årlige tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Mens vedtektene er den viktigste premiss for utforming av strategien, gir tildelingsbrev og etatsstyringsmøter mer konkrete føringer for den løpende planlegging. Utviklingsplanen tar sikte på å uttrykke politikernes premisser i operative retningslinjer og tiltak. Fredskorpset skal være et virkemiddel til å gjennomføre rådende utviklingspolitikk.
Stab og styre
Fredskorpsets stab og styre har også gitt innspill til utviklingsplanen. Mens styret konsentrerer seg om arbeidsprinsipper og retningslinjer, sitter staben på spesiell kunnskap og erfaring fra driften. Fortløpende erfaringsinnhentning og organisasjonslæring er en viktig premiss for utviklingsplanen.
Partnere og deltakere
Partnere og deltakere har også gitt innspill til utviklingsplanen. Dette skjer dels gjennom formelle kanaler som Rådsmøtet og styrets rådgivingsgruppe, men i enda større grad gjennom fortløpende kontakt med og tilbakespill til staben. Denne kontakten er av uvurderlig betydning for utforming av så vel strategi som utviklingsplan.
2. FORUTSETNINGER
Vedtektsendringer
Utviklingsplanen forutsetter at UD godkjenner 3 forslag til justering av vedtektene som vil fremmes i første kvartal 2007:
§ Avvikling av programlinje senior og åpning for et voksenprogram uten aldersbegrensing, men der likevel bare 10 % av alle deltakere kan være over 35 år
§ Entydig forankre at sør/sør program kan være uten nordlink
§ Entydig forankre at rekruttering kan skje eksternt til partnerorganisasjon
Vekst
Utviklingsplanen forutsetter at Fredskorpset gis mulighet til vekst i perioden, både hva gjelder antall partnere, deltakere og arrangementer i nord og sør.
Ønskeligheten av vekst kan begrunnes i flere forhold:
§ Evalueringen viser at Fredskorpset forvalter et effektivt og økonomisk utviklingskonsept.
§ Fredskorpssamarbeid gir viktige kunnskaps- og utviklingsimpulser både i sør og i Norge, og behovet er stort.
§ Det er en lang rekke interessenter med gode ideer og prosjektforslag som ikke hittil har fått plass.
§ Effektiv nettverksbygging og oppslutning om tusenårsmålene i Norge og i sør forutsetter et betydelig høyere antall deltakere enn i dag.
§ Målsettingen om å få til holdningsendringer i Norge rundt nord-sør-spørsmål forutsetter at nye aktører/partnere kan inngå samarbeidsavtale med Fredskorpset.
Veksten må fra departementet og politikernes side først og fremst uttrykkes i form av økte årligere budsjetter. Alle elementer i utviklingsplanen bygger på forutsetningen om et budsjettnivå på 200 mill i 2008 og 230 mill i 2009. Andre budsjettnivå vil innebære en full eller delvis revidering av planen.
Et flerdimensjonalt fredskorps
Utviklingsplanen baserer seg på at Fredskorpset anerkjennes som et flerdimensjonalt utviklingsinstrument i sør og nord, slik strategien forutsetter. Fredskorpset bidrar til…:
§ Å bygge kapasitet i institusjoner
§ Å øke forståelsen mellom ulike individer, institusjoner og nasjoner, bygge broer og fremme fred
§ Å fremme global nettverking og økt strategisk samarbeid mellom institusjoner og individer
§ Å forestå lederopplæring og individuell kompetansebygging for å skape endringsvillighet for en mer rettferdig verden
De valg som er truffet både i strategi og utviklingsplan retter seg dermed ikke bare mot tradisjonell kapasitetsbygging, men i like stor grad mot de andre resultatområdene. Dette gjør Fredskorpset til et særegent, mangesidig utviklingsinstrument.
3. PROGRAMVOLUM OG SAMMENSETNING
Vekstmål
For at Fredskorpset skal bli et effektivt nettverk i Norge så vel som i sør, bør antallet aktive partnere og nye deltakere pr. år økes fra ca. 140 partnerskap/460 partnere/530 deltakere til ca. 170 partnerskap/530 partnere/750 deltakere i løpet av planperioden.
Programlinjetilbud
FK-Senior avvikles som egen programlinje i løpet av 2007, og det tilbys et voksenprogram uten aldersbegrensinger, men likevel slik at bare inntil 10 % av alle fredskorpsdeltakere er over 35 år. Fredskorpset vil derfor tilby 3 programlinjer: FK-nord/sør, FK-sør/sør og FK-ung.
Fordeling mellom programlinjer
Forutsatt et budsjett på 200 mill i 2008 og 230 mill i 2009, settes følgende mål for fordelingen av midler mellom programlinjer:
|
|
2007 budsjett |
2008 budsjett |
2009 budsjett |
|
FK-nord/sør + senior |
57% |
53% |
50% |
|
FK-sør/sør |
23% |
25% |
28% |
|
FK-ung |
20% |
22% |
22% |
Verdensdeler
Fordelingen på verdensdeler opprettholdes, der Latin Amerika først og fremst er en region for FK-ung program. FK-sør/sør tilbys som hovedregel ikke i Latin Amerika. Det vil være en åpning for FK-nord/sør mot samarbeidslandene Nicaragua og Guatemala, og/eller land som løpende prioriteres i norsk utviklingspolitikk.
Samarbeidsland
Av nye partnerskap innenfor FK-nord/sør som godkjennes i perioden skal det skje en ytterligere konsentrasjon innenfor gruppen av de 25 samarbeidsland.
MUL-kravet
MUL-kravet på 50% målt etter gjeldende definisjon skal opprettholdes for hver programlinje så vel som for programmet som helhet.
Geografisk spredning i Norge
Fredskorpsets partnerskap og deltakere skal være med å legge grunnlag for internasjonalt engasjement og oppslutning om tusenårsmålene rundt i Norge. Det er et mål å unngå Oslo-dominans og sikrer partnerskap og deltakere i byer, tettsteder og landkommuner i alle fylker.
Prioriterte sektorer
Det er et mål i strategien å styrke satsningen på næringsutvikling i sør, med andre ord øke andelen partnerskap og deltakere i privat sektor i løpet av planperioden. Dette vil i særdeleshet gjelde for FK-nord/sør og sør/sør. Målet er (partnerskap):
|
|
Resultat 2006 |
Mål 2009 |
|
Sivilt samfunn |
47% |
45% |
|
Offentlig sektor |
41% |
35% |
|
Privat sektor |
12% |
20% |
Prioriterte områder
Tildelingsbrevene fra UD åpner for at Fredskorpset kan være et redskap innenfor de tradisjonelt prioriterte områder innenfor norsk bistand: Utdanning, godt styresett, næringsutvikling/landbruk, helse/hiv-aids, bærekraftig utvikling og fredsbygging. Det er imidlertid ikke noe krav om å være aktiv på alle områder – snarere er Fredskorpset bedt om å fokusere og utnytte sine relative fortrinn.
På bakgrunn av rådende politiske fokus prioriterer Fredskorpset partnerskap innenfor områdene kvinner/likestilling, miljø/bærekraftig utvikling, fred/forsoning, næringsutvikling og godt styresett i perioden 2007-09. Av tilveksten av partnerskap på programlinjene nord/sør og sør/sør skal 75 % være innenfor disse områdene.
Nyskapning
Det er fastlagt i strategien at 20 % av programporteføljen skal være utradisjonell, eksperimentell og nyskapende. Dette kan gjelde både med hensyn på tema/yrke, målgrupper, geografi og/eller land, og gjelde for alle tre programlinjer. Innovasjon og entreprenørskap bør inn som verdi i så mange partnerskap som mulig.
Programmenes lengde
Partnerskapene vil følges opp både etter måloppnåelse og andre kriterier.
Noen partnerskap vil nå sine mål allerede etter 2-3 runder med utvekslinger, mens andre vil ønske å fortsette utover dette. En forlengelse utover 5 år eller 5 runder utveksling kan bare innvilges dersom enten
§ partnerskapets målsettinger er endret slik at programmet går over i en helt ny fase
§ det er lagt en utfasningsstrategi, der spesielt bærekraft i sør er prioritert
§ partnerskapsaktiviteten er kontinuerlig av natur, som f. eks. i flere ung-program
Antall partnere og deltakere
Som hovedregel skal partnerskapet bare ha en ansvarlig avtalepartner pr. land. Som norm skal det bare som unntak være flere enn 6-7 partnere i et partnerskap, og det skal bare som unntak være anledning til å turnere nye land/partnere inn og ut av et etablert partnerskap.
Som hovedregel skal alle partnere både sende og motta deltakere.
Den vanlige utvekslingsperioden for FK-nord/sør og sør/sør skal fortsatt være 10-14 måneder inkludert forberedelseskurs og 1 mnd etterarbeid. For FK-ung henholdvis 3-9 måneder + 2 måneder etterarbeid.
Det settes ingen øvre eller nedre grense for antall deltakere pr. partnerskap eller utvekslingsrunde, men det skal vurderes bl.a. ut fra måloppnåelse.
Tilskuddsnivået
Tilskuddsnivået skal opprettholdes i perioden og justeres nøkternt etter prisutviklingen.
Programprinsipp
Fredskorpsets program skal fortsatt tilbys som en søknadsbasert ordning der det undertegnes partneravtale, samarbeidsavtale og deltakeravtale. Planprosess og avtaledokumenter skal reflektere Fredskorpsets flerdimensjonalitet. Partnerskapet er formelt og reelt ansvarlig for deltaker i utvekslingsperioden.
4. NÆRMERE OM PROGRAMOMRÅDER
PRIORITERTE OMRÅDER:
(Disse tematiske områdene er prioritert for Fredskorpset ved evt. økninger av budsjett til programformål for 2008-2009)
Miljø og bærekraftig utvikling
Miljø er et hovedsatsningsområde for den sittende regjeringen. Det har det siste året vært sterkt økende oppmerksomhet i offentligheten og blant folk flest omkring miljøproblematikk relatert til klima og CO2-utslipp.
Det er meget god kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling ved en rekke norske institusjoner, både innenfor offentlig/halvoffentlig sektor og sivilt samfunn. Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 9 % av alle partnerskap innenfor dette området, og det er et godt potensial for økning.
Det antas at nye partnerskap vil være særskilt egnet for FK-nord/sør, evt. med en sør/sør komponent i trekant. Miljø- og klimapartnerskap vil kunne rette seg mot konsekvensene av sterk vekst i Kina og andre asiatiske land, mens partnerskap med vekt på f. eks. bekjempelse av forørkning kan være aktuelt i forhold til Afrika.
Kvinner og likestilling
Kvinner og likestilling er et annet hovedsatsningsområde for den sittende regjeringen. En handlingsplan ble lansert av regjeringen 8. mars 2007. Regjeringen vektlegger kvinners politiske og økonomiske deltakelse, kvinners helse, og bekjempelse av vold mot kvinner. Kjønnsperspektivet skal markeres i alt utviklingssamarbeid.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ingen partnerskap som utelukkende arbeider med kvinner og likestilling som eget tema. Derimot er dette et perspektiv som går igjen i en rekke partnerskap innenfor helse, utdanning, næringsutvikling, barn og unge mfl.
Det er generelt god kompetanse i en rekke miljøer på kvinners rettigheter og likestilling i Norge. Det antas at nye partnerskap med et mer spesifikt likestillingsfokus vil være egnet både innenfor FK-nord/sør og FK-sør/sør. Partnerskap kan tenkes både innenfor offentlig sektor og sivilt samfunn, og vil kunne rette seg både mot Afrika og Asia.
Fred og forsoning
”Norge som fredsnasjon” er høyt prioritert i Utenriksdepartementet. Store bevilgninger følger nå politiske initiativ i land som Afghanistan, Palestina og Sudan, mens hovedsamarbeidslandene prioriteres ned, relativt sett.
I fredskorpssammenheng byr det på særskilte utfordringer å arbeide i land med en svak stat, svake organisasjoner og sikkerhetsrisiko for deltakerne over gjennomsnittet. Det er derfor ekstra viktig for dette programområdet å kartlegge partnernes kapasitet og det aktuelle landets sikkerhetssituasjon.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 6 % av alle partnerskap innenfor tema fred og forsoning, nesten alle innenfor FK-sør/sør. De andre programlinjene kan også nyttes. Det er f. eks. en rekke aktuelle og kompetente forskningsmiljø i Norge og i sør, og gjensidig kapasitetsbygging kan være et argument for FK nord/sør. På den annen side vil fredskorpssamarbeid i en slik situasjon ha sterke og viktige elementer av brobygging og vennskap, og kunne dermed også være egnet for FK-ung.
Næringsutvikling og landbruk
Næringsliv i Sør (NIS) betegner en strategi som skal koordinere offentlige tiltak og fremme norske investeringer i handel og næringsliv i sør. Her etterstreber Fredskorpset å bli en aktør sammen med Norfund, Norad, Norsk Innovasjon, GIEK og andre. Målgruppen for Fredskorpset er små og mellomstore bedrifter, både teknologibedrifter og produksjonsbedrifter.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 16 % av alle partnerskap innenfor tema næringsutvikling og landbruk. Nesten alle disse er FK-nord/sør og innenfor privat sektor.
Det antas at dette bør gjelde også for nye partnerskap. Når det gjelder land/verdensdel, er det ut fra en generell risikovurdering en høyere terskel for norske bedrifter til å investere i Afrika enn i Asia. Næringsutvikling er et egnet område både til å øke fredskorpssamarbeidet mellom Norge og Asia, og også til å oppnå mål om god distriktsspredning i Norge.
Godt styresett, media, menneskerettigheter og korrupsjon
Dette er også et område som Utenriksdepartementet prioriteter meget høyt. Det har over tid i økende grad blitt stilt krav til mottagerlandene (om korrupsjonsbekjempelse, avholdelse av frie valg, og respekt for menneskerettigheter osv.) som betingelser for bistand. Prosjekter som støtter disse landenes evne til å kunne fylle kravene er derfor svært aktuelle. Fredskorpset sitter i referansegruppen for UDs oppfølging av FN-konvensjonen mot korrupsjon.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 12 % av alle partnerskap innenfor tema godt styresett, media, menneskerettigheter og korrupsjon. Sektoren domineres av mediapartnerskap innenfor FK sør/sør og av organisasjoner innenfor sivilt samfunn. Vekstpotensialet er stort. For nye partnerskap vil det satses spesielt på FK-nord/sør og på vekst innenfor offentlig sektor. Alle verdensdeler kan være aktuelle.
ANDRE OMRÅDER:
(Disse tematiske områdene vil være viktige for Fredskorpset å opprettholde i porteføljen, men prioriteres ikke ved evt. økninger av budsjett til programformål i 2008-2009)
Utdanning
Etter å ha hatt et meget stort fokus i bistand det siste tiår, er utdanning ikke topp-prioritert av den sittende utviklingsstatsråd. Feltet har imidlertid en solid forankring i tusenårsmålene, og i regjeringens handlingsplan. ”Utdanning - jobb nr. 1”, spesielt grunnutdanning for jenter.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 16 % av alle partnerskap innenfor utdanning, herunder samarbeid mellom både grunn/videregående skoler og på høyskole/universitetsnivå samt forskning. Programlinjene FK-nord/sør og FK-ung dominerer, særlig i forhold til Afrika. Utdanning er primært et felt for offentlig/halvoffentlig sektor. Evt. nye partnerskap bør også følge disse linjer.
Helse og hiv/aids
Mens helse tidligere har vært et stort bistandsfelt, har det gradvis fått en relativt mindre betydning. Imidlertid følger regjeringen opp spesielle helseinitiativ, som vaksineprogrammet GAVI og handlingsplan for arbeidet med et globalt initiativ for helse og utenrikspolitikk. Satsning på helse er også forankret i tusenårsmålene. Fredskorpset er sammen med UD og Norad med på initiativ i satsning på helsesamarbeid, som det franske ESTHER.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 16 % av alle partnerskap innenfor helse. Det er FK-nord/sør og FK-senior som dominerer, og Tanzania er det fremste landet i sør. Det har alltid vært stor fredskorpsinteresse hos norske helseinstitusjoner. Det kan bli aktuelt å knytte evt. nye partnerskap til UD/Norads initiativ. Afrika vil være prioritert verdensdel fra Fredskorpsets side.
Kultur og idrett
Regjeringens handlingsplan for kultur og idrettssamarbeid med sør ble lansert i juni 2005.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 12 % av alle partnerskap innenfor kultur og idrett. Som følge av at idrettsutøvelse og kulturuttrykk er internasjonale i sin natur, og dermed lette å forstå over lande- og kulturgrenser, har dette vist seg å være et svært egnet felt for utvekslinger. Største delen av partnerskapene finnes innenfor FK-ung, hører til sivil sektor og går mot Afrika. Det finnes også samarbeid mellom kulturinstitusjoner under FK-nord/sør. Evt. nye partnerskap bør også følge disse linjer- spesielt må en vekst i FK-ung kunne finne sted her. Kultur og idrett er et felt som er særskilt egnet til å rekruttere partnere rundt om i distriktene i Norge, og til å engasjere deltakerne etter hjemkomst.
Barn og unge
Regjeringens handlingsplan kom i 2005, og fokuserer på sårbare og vanskeligstilte barn.
Fredskorpset har ved inngangen til 2007 ca 5 % av alle partnerskap innenfor feltet barn og ungdom. Det er flere likhetspunkter med kultur og idrett i punktet over. Vi finner i særdeleshet FK-ung representert, men også noe FK-sør/sør og FK-nord/sør. Partnerskapene finnes overveiende innenfor sivil sektor. Evt. nye partnerskap bør også følge disse linjer- og det her må kunne skje en vekst innenfor FK-ung. Barn og unge er også et felt som er særskilt egnet til å rekruttere partnere rundt om i distriktene i Norge.
Kommunesamarbeid
Det er ingen spesielle utviklingspolitiske retningslinjer for samarbeid mellom kommuner, men Kommunenes Sentralforbund og Norad er aktører på feltet, og Fredskorpset samarbeider med disse, samt med Vennskap Nord Sør.
Utvikling av kommunale nettverk er en strategisk satsning for Fredskorpset, og mange kommuner er i dag partnere i fredskorpsprosjekter som spenner over et vidt spekter av kommunale virksomheter og tema, inkludert helse, utdanning, miljø, barn og unge. Vi snakker her om partnerskap innenfor FK-nord/sør eller FK-ung, og innenfor offentlig sektor. Evt. nye partnerskap bør også følge disse linjer. Kommunesamarbeid kan bidra til en god distriktsmessig spredning i Norge.
Kommunene er viktige samarbeidspartnere i forhold til nord/sør informasjon, og for å engasjere befolkningen som helhet i nord/sør spørsmål. I sør er det et mål å stimulere til å nedbygge den sterke sentraliseringen i kommunesektoren.
4. PARTNERE
Forholdet til partnerne
Partnerskapene vil fortsatt være den administrative og faglige bærebjelken for utveksling av deltakere. Fredskorpskonseptet står og faller med at de enkelte partnere ser en tilstrekkelig egeninteresse i å sende ut og ta imot deltakere, og at de oppnår sine mål med utvekslingen. Fredskorpset må derfor drive en aktiv oppfølging av partnerne.
Det er også i partnernes interesse at Fredskorpset styrker både forberedelsen av deltakerne så vel som deres etterarbeid. Videre må partnerne bringes sammen i fora som gir dem merverdi i forhold til global nettverking, strategiske impulser, lederopplæring etc. God partnerveiledning og utveksling av erfaringer mellom partnere er også viktig.
Gold Partner
For partnere i sør introduseres hedersbetegnelsen Gold Partner. Denne kan tildeles store, solide partnere som har forestått kompetent og velfungerende utveksling av deltakere over minst 3 år. De kan også ha spilt en rolle i det nasjonale nettverksarbeidet, enten i form av både praktisk tilrettelegging av samlinger, kurs og/eller konferanser, oppfølging av nåværende og tidligere deltakere i landet, veiledning av andre partnere, eller gjennom å være vertspartner for nettverkskoordinator. De kan også ha stått for en spesiell nyskapning. Det planlegges ca 15 utmerkelser i 2007-09.
Kontinuerlige programmer
Noen Fredskorpsprogrammer har ingen naturlig avslutning i forhold til at institusjonelle mål i partnerskapet er ferdig nådd.
Det kan være f. eks. FK-ung-programmer der formålet er kontinuerlig informasjonsarbeid eller lederopplæring, og der utveksling i seg selv ikke bringer partnerne nærmere et sluttmål. Her vil Fredskorpset vurdere fortsatt støtte på basis av løpende kvalitet i ”produksjonen”, ikke at institusjonelle sluttmål nås.
Fase I og II
Andre partnerskap starter ofte opp med et konkret kompetansemål for utvekslingene. Her kan vi ha to forløp:
Partnerskapet vil ha nådd sine opprinnelige mål og derfor komme til en naturlig avslutning på utvekslingene og FK-samarbeidet etter f. eks. 2-3 runder (fase I).
Eller: Etter noen runder med utveksling vil verdiskapningen i utvekslingene ha forskyvet seg fra å ligge på teknisk kompetanseoverføring til impulser i forhold til organisasjonsutvikling, nettverk og strategi (fase II).
Der det er naturlig skal Fredskorpset støtte partnere over i fase II, som er med å virkeliggjøre et flerdimensjonalt FK.
Utfasning
Utfasning etter et visst antall år og utvekslinger vil være hovedregelen for partnere både i nord og sør, for alle programlinjer, både etter fase I og fase II. Det skal normalt vurderes etter 5 år / 5 utvekslingsrunder. Unntaket vil være partnere der Fredskorpset vil ønske å etablere et mer langsiktig forhold.
Fredskorpset vil også kunne ønske et mer langsiktig forhold til enkelte norske nøkkelpartnere, og til FK-ung-partnere med kontinuerlige programmer.
Støtte til videre utvikling
Fredskorpset skal kunne støtte spesielle utviklingstiltak hos partnere som ledd i en utfasningsstrategi. Formålet med støtten skal være å støtte opp om de resultater utvekslingene har skapt, og sikre langsiktig strategisk utvikling og finansiering av partnerne. Slike tiltak kan være lokal konsulentstøtte, opplæringstiltak, kurs og workshops. Alternativt kan fortsatt samhandling og nettverking i partnerskapet etter utveksling også støttes.
Utfasede partnere
Partnere som er faset ut kan forbli i Fredskorpsets eksterne nettverk om de ønsker det. De kan da inviteres til begivenheter som DMM og Nord/Sør Forum (Rådhuset) i Norge, og til nasjonale nettverksmøter og konferanser i sør. De vil kunne delta i Fredskorpsets nettforum FK-World.
De vil imidlertid ikke høre til Fredskorpsets interne nettverk, dvs. partnere og deltakere i aktivt pågående utvekslinger, og tilhørende agendaer og møteplasser. De kan imidlertid gjerne benyttes her som innleide rådgivere og ressurs.
Monitorering
I tillegg til å ha oppfølgings-, støtte- og kontrollfunksjoner er Fredskorpsets monitoreringsaktiviteter samtidig et viktig element i forholdet til partnerne.
Monitoreringsaktiviteter skal gjøre partnerskapet bedre i stand å nå sine mål. Partnerskapet skal føle seg ivaretatt og motiveres til fortsatt utveksling.
Fredskorpsets tilnærming til monitorering skal bygge på partnerskapet som enhet. Så langt ressursene rekker skal FK-stab delta på planleggings- og partnermøter der både primær- og sekundærpartnere er til stede. Tiltak for dyktiggjøring av partnere skal primært knyttes til slike felles fora.
Likeverdighet i partnerskapet skal komme til syne gjennom at Fredskorpset oppmuntrer og tilrettelegger for rotasjon nord/sør av primærpartnerfunksjonen.
Mål for antall aktive partnerskap
(herav med mål for primærpartner i sør i parentes)
|
|
Status 2006 (31/12) |
Mål 2009 |
|
FK-nord/sør + senior |
90 (0) |
105 (10) |
|
FK-sør/sør |
25 (25) |
35 (35) |
|
FK-ung |
25 (0) |
30 (0) |
Mål for utskiftning
Målet er en utskifting av partnerskapsmassen på 20% per år på FK-nord/sør, mens på FK-sør/sør og FK-ung er målet 10%.
5. DELTAKERE
Forholdet til deltakerne
Produktive og fornøyde deltakere er kjernen i fredskorpskonseptet. Deltakerne er bærere av kunnskap mellom hjemmepartner og vertspartner, og skaper verdi for partnerne. Fredskorpsets overordnede mål så vel som partnerskapets målsettinger kan bare nås gjennom en vellykket utveksling av deltakere. Deltakerne utgjør også et stort potensial som samfunnsaktører på lokalt og nasjonalt nivå etter utvekslingene, inspirert og beriket av de impulser fredskorpsoppholdet har gitt. Fredskorpset må derfor investere i, og videreutvikle forholdet til deltakerne for å maksimere utbyttet både før og etter utvekslingene.
Rekruttering
Fredskorpset vil gi generelle retningslinjer for rekruttering av deltakere, men ansvaret for rekruttering påhviler alltid partnerskapet. Rekruttering skal ikke skje før samarbeidsavtalen er inngått. Deltakere skal ikke samtidig være partnerrepresentanter, og det skal frarådes at potensielle deltakere er drivende kraft i å inngå partneravtaler. Fredskorpset skal gjøre partnerskapet oppmerksom på fordeler og ulemper ved intern og ekstern rekruttering, men begge typer rekruttering er fullt ut akseptert. Det avgjørende er den verdi man ser deltakerne kan tilføre partnerskapet.
Vekst
Fredskorpsets vekstmål gjenspeiles i antall deltakere som hvert år fullfører forberedelseskurs og reiser ut på fredskorpsutveksling. Målet er:
|
|
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
|
Norge (FK-nord/sør) |
160 |
170 |
190 |
210 |
|
Norge (FK-ung) |
230 |
250 |
280 |
320 |
|
Norge (FK-senior) |
25 |
0 |
0 |
0 |
|
Afrika (FK-sør/sør) |
80 |
90 |
120 |
140 |
|
Asia (FK-sør/sør) |
35 |
55 |
85 |
110 |
|
SUM |
530 |
565 |
675 |
780 |
Kjønnsbalanse
Fredskorpset skal sikre en lik andel kvinner og menn i programmene. Med ”lik andel” forstår vi her så nær 50/50 % som mulig, og at et avvik større enn 60/40 % i noen retning skal møtes med spesielle tiltak. Andelsregelen skal gjelde statistisk på årsbasis for følgende kategorier av deltakere:
- alle deltakere sett under ett
- norske deltakere som reiser til sør under FK-ung
- norske deltakere som reiser til sør under FK-nord/sør
- sør-deltakere som reiser til Norge
- sør-deltakere som reiser til andre land i sør
Aldersføring
Fredskorpset skal ha preg av å være ungdommelig. FK-ung skal ha 18-25 år som aldersnorm, og FK-nord/sør og FK-sør/sør skal ha 22-35 år. Imidlertid kan inntil 10 % av deltakerne være over 35 år, uten noen aldersbegrensing oppad. FK-senior fases ut i løpet av 2007 ettersom pågående partnerskap avsluttes, og det vil ikke gjelde noen spesielle betingelser for de eldre fredskorpsdeltakerne, som oppdelte opphold, høyere godtgjøring, kortere forberedelseskurs eller lignende.
Rolleforståelse
De juridiske sider (arbeidsbeskrivelse og betingelser) ved deltakerens fredskorpsperiode reguleres i deltakeravtalen den enkelte deltaker inngår med partner. Fredskorpset skal gjøre deltakerne oppmerksom på partnernes generelle arbeidsgiveransvar, og at Fredskorpset relaterer seg til partnerskapet gjennom hovedpartner. Fredskorpset har derfor juridisk sett kun en indirekte relasjon til deltakerne mens de er under utveksling. Fredskorpsets rolle er å støtte, kontrollere og dyktiggjøre partnerskapet til å ta godt vare på deltakerne. Fredskorpset vil i sterkere grad følge opp utforming og implementering av partnernes deltakeravtaler.
Forberedelse
Fredskorpset arrangerer forberedelseskurs for deltakerne i FK-nord/sør og FK-ung med egne kursledere, og en kombinasjon av egne og innleide faglige krefter. I sør arrangeres kursene dels av profesjonell kursleverandør, dels av egne partnere.
I Norge vil forberedelseskursene i planperioden sentraliseres til ett kurssted i Østlandsregionen. I Afrika beholdes 3 kurssteder som vil ta forventet vekst, mens i Asia vil et nytt kurssted kunne komme til i India. Kursene vil fortsatt ha en varighet på mellom 2 og 3 uker og inneholde de samme hovedmoduler (med unntak av FK-ung, der FK forestår én ukes kurs.
Fredskorpset vil intensivere oppfølging av forberedelse av deltakerne, både gjennom kursene men også gjennom dyktiggjørelse av partnerne i planmøter og partnermøter med hele partnerskapet representert, samt gjennom å legge til rette for økt erfaringsutveksling mellom partnere.
Fredskorpset skal på bakgrunn av forberedelseskurset kunne gi partnerne tilbakemelding om deltakernes antatte egnethet for fredskorpsopphold.
Plan for kurs
|
|
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
|
Norge (FK-nord/sør) |
5 |
6 |
7 |
8 |
|
Norge (FK-ung) |
9 |
9 |
11 |
13 |
|
Norge (FK-senior) |
4 |
0 |
0 |
0 |
|
Afrika (FK-sør/sør) |
3 |
3 |
4 |
5 |
|
Asia (FK-sør/sør) |
2 |
2 |
3 |
4 |
Hjemkomst
Fredskorpset vil fortsatt arrangere et 1-3 dagers seminar i forbindelse med hjemkomst for alle deltakere i FK-nord/sør og FK-sør/sør, og deres partnere. Seminarene skal legge til rette for en oppsummering av utvekslingsoppholdet, problematikk i forbindelse med hjemkomst, samt fungere som inspirasjon til videre engasjement og aktivitet, f. eks. knyttet til alumni eller FK-nettverk.
Deltakersamlinger
Fredskorpset vil aktivt stimulere til at deltakere kommer sammen i ulike fora for å utveksle ideer, dele interesser og lage aktiviteter og få inspirasjon. FK-World, DMM, nettverksmøter, konferanser og alumni-forening er alle arenaer der deltakere kan spille en rolle.
6. KOMMUNIKASJON OG NETTVERK
Deltakerne som bærere av kommunikasjon
Fredskorpset ser at personorientert kommunikasjon har betydelig større muligheter for å slå gjennom i media enn tørre fakta, analyser og utredninger alene. Fredskorpset vil derfor satse på deltakeren i sentrum som bærer av kommunikasjon. Potensialet for gode bilder av og historier om deltakerne er stort, og er særlig etterspurt av lokalmedia i Norge. Fredskorpset skal nytte ”de gode historiene” fra deltakerne i sin kommunikasjon. Deltaker nr. 5000 vil reise ut mot slutten av planperioden, og dette skal utnyttes i en kampanje.
Sørperspektivet
Sørperspektivet skal utvikles som Fredskorpsets fremste varemerke. Grunnholdningen skal være at utvikling i sør og nord best fremmes gjennom samarbeid mellom likeverdige parter. Fredskorpset skal aktivt imøtegå oppfatningen om at man i Norge vet bedre enn i land i sør og derfor har grunnlag for å ta en ekspertrolle. Fredskorpset skal argumentere for at institusjonssamarbeid, næringslivssamarbeid og lignende bør erstatte tradisjonelle former for giverbistand med betingelser.
Det skal kommuniseres at Fredskorpsets arbeidsmåter i seg selv bygger på likeverdighet. Fredskorpset påser at sør- og nordpartnere opptrer med lik innflytelse i planlegging og gjennomføring av utvekslingene, og at deltakerne får seg formidlet at alle har noe både å lære og noe å bidra med under fredskorpsoppholdet.
Sørperspektivet skal også fremmes gjennom debatter, kronikker, uttalelser og innlegg. Fredskorpset skal også bringe stemmer fra sør inn i norsk samfunnsdebatt. Fredskorpset skal etablere et supplement til det regjeringsoppnevnte utviklingsutvalget, bestående av toppledere fra utvalgte partnere i sør.
Profilering
Fredskorpset skal søke å være synlig i norske media. I tillegg til deltakerfokusering og sør-perspektivet skal Fredskorpset spesielt spille på at alle i den aktuelle alderskategori i prinsippet kan delta i utvekslingsprogrammer. Det som tidligere har vært for ekspertene er nå gjort allment tilgjengelig (”av-profesjonalisering”). Dermed får internasjonalt samarbeid et mye bredere fotfeste og folkelig forankring.
Det tas sikte på å gjennomføre en bredt anlagt mediekampanje årlig. Hovedtema i planperioden vil fortsatt være ”grenseløse muligheter”. Kjente navn skal kunne nyttes.
Fredskorpset skal fremstå som et verktøy for politisk ledelse for å nå deres utviklingspolitiske målsettinger.
Deltakerne skal læres opp i mediehåndtering og ”historiefortelling”, og oppmuntres til å lage bidrag til lokale media der de kommer fra, med utgangspunkt i sitt fredskorpsopphold.
I sør vil Fredskorpset profileres eksternt først og fremst på konferansene, sammen med med-arrangør. Dette er til gjengjeld ofte arenaer av nasjonal interesse, som har et stort nedslagsfelt.
NORGE
FK north/south forum 2008
FK north/south forum har funnet sin form og skal også i fremtiden arrangeres annet hvert år, neste gang i september 2008. Hovedelementene er en formell rådsmøtedel med representanter for alle partnere i nord og sør, et høyprofilarrangement i Oslo Rådhus for inviterte gjester, og separate seminarer utenbys for de ulike programlinjer. FK north/south forum skal utnyttes maksimalt både som en faglig arena og som nasjonal og lokal profileringsmulighet for Fredskorpset.
FK-World
Tanken om å opprette en tradisjonell deltakerorganisasjon for tidligere deltakere i Norge skrinlegges. I stedet utvikles nettkonseptet FK-World som et forum for kontakt, kommunikasjon og idéutveksling. Selv om det antas at tidligere deltakere i sør som regel vil ønske å danne tradisjonelle alumni-foreninger, kan konseptet utvides til å omfatte alle land.
Der Mennesker Møtes
DMM-arrangement vil i perioden 2007-09 fortsatt være en hovedform for kontakt med kommuner og lokalsamfunn, med elementer som skolebesøk, fremtidsverksted og festforestilling. Arrangementene har som formål å løfte frem det internasjonale engasjementet i kommunene, utnytte de ressurser som ligger i hjemkomne deltakere og deltakere fra sør, og å få fokus på tusenårsmålene. Det er imidlertid i planperioden aktuelt å gjennomgå og videreutvikle de enkelte elementene som inngår. Hedersbetegnelsen Internasjonal Kommune vil i løpet av planperioden fases ut og erstattes. Antall arrangementer planlegges å ligge mellom 20-35 pr. år i planperioden, avhengig av lokal interesse og kapasitet.
Kommunenettverk i Norge
Som en videreføring og oppfølging av DMM og utvekslingsprogrammer i Norge, vil Fredskorpset arbeide for å utvikle de kommunale nord/sør nettverkene. Dette vil skje både gjennom rådgivning og økonomisk støtte. Tematisk vil nettverkene inkludere alle typer nord/sør spørsmål, også spørsmål relatert til Tusenårsmålene og integrering av flyktninger og innvandrere. Målsettingen er i løpet av planperioden å ha 40 aktive nord/sør nettverk som også makter å arrangere internasjonale dager årlig.
Som et virkemiddel i byggingen av kommunale nord/sør nettverk vil Fredskorpset også legge til rette for institusjonelt samarbeid over kommunegrensene. Virkemiddelet vil være den årlige konferansen Internasjonal kommune, regionale informasjonsmøter mellom kommunene, og et minimagasin som jevnlig sprer eksempler på gode ideer og god praksis. Forum for internasjonal kommuneledelse er også etablert med samme formål slik at ledelsen i kommunen ser nytten av internasjonal samarbeid.
Øvrige seminarer og konferanser i Norge
Fredskorpset ser at det allerede eksisterer mange åpne, faglige møteplasser for bistands- og utviklingssektoren i Norge, og vil ikke introdusere noen ny. Egne arrangement av seminarer og konferanser vil imidlertid kunne vurderes fortløpende dersom Fredskorpset mener det har noe genuint å tilføre debatten. Eksempel på slike tema som Fredskorpset skal ”eie” er sør/sør-samarbeid og sør-perspektivet. Fredskorpset skal gjennom deltakelse og innlegg i fagseminarer og på -konferanser spesielt fremheve nødvendigheten av sør-perspektiv i enhver bistands- og utviklingssammenheng.
SØR
Nasjonale fredskorpsnettverk i sør
Formålet med fredskorpsnettverk i sør er å skape en møteplass for alle nåværende og tidligere partnere og deltakere for kontakt og utveksling av erfaringer og ideer. Fredskorpset vil i samarbeid med partner i sør stå for arrangement og sette agenda for møtene, som i løpet av planperioden skal dekke minst 20 samarbeidsland i Afrika, Asia og Latin Amerika med 1-2 møter i året.
Alumni i sør
Det er et mål at selvstendige, levedyktige, nasjonale alumni-foreninger av tidligere FK-deltakere spinner ut av nettverksmøtene på eget initiativ, med støtte fra Fredskorpset. Interessen for dette er til stede i en rekke land, og det er et realistisk anslag at slike organisasjoner vil forefinnes i 6-8 land i løpet av planperioden.
Konferanser i sør
Formålet med å arrangere konferanser i sør er å sette relevante utviklingstema på dagsorden, og å profilere Fredskorpset og dets partnere i landet, den norske ambassaden og norsk utviklingspolitikk, samt å styrke nettverkene i sør. Konferansekonseptet vil videreføres gjennom planperioden, med et nivå på 3-4 konferanser pr. år. Overordnet tema vil være kvinner og likestilling i både Afrika og Asia i 2007/08, som dermed er tenkt å dekke 8 sentrale samarbeidsland over en 2-års periode. For 2009 vil det bli valgt et nytt tema på et senere tidspunkt.
Øvrige arrangement i sør
Fredskorpset skal være en aktiv tilrettelegger av møteplasser og kan også gi støtte til andre arrangement i sør. Dette skal fortrinnsvis være arrangement som holdes i regi av våre aktive partnere, og som støtter opp om de mål som er nedfelt i deres samarbeidsavtale med Fredskorpset. God profilering av Fredskorpset er en forutsetning for støtte.
7. ADMINISTRASJON OG FORVALTNING
Kvalitet
Fredskorpset er et statlig forvaltningsorgan. Dette setter spesielle krav til kvalitet i alle deler av virksomheten. Systematisk kvalitetstenkning skal gjennomsyre hele produksjonslinjen, både i forhold til arbeidsprosesser, saksbehandling og måloppnåelse. Alle Fredskorpsets forvaltningsfunksjoner, aktiviteter og arrangement skal være underlagt kvalitetssikring.
I det store og hele har Fredskorpset fullført beskrivelse av kvalitetsrutinene knyttet til hver arbeidsprosess, og kvalitetsmål er definert. Rutiner og mål vil løpende oppdateres ettersom arbeidsprosessene endres i planperioden.
Fredskorpset har også gjort en omfattende gjennomgang av mål og resultater i formålsvirksomheten, som er innarbeidet i løpende planlegging, oppfølging og rapportering. Strategien 2007-11 har her lagt gjeldende premisser for planperioden.
Evalueringer
Ved inngangen til planperioden foreligger en omfattende og i det store og hele positiv evaluering av Fredskorpset. I tillegg foreligger ny strategi 2007-11 som et resultat av intern gjennomgang. Elementer fra disse gjennomgangene ligger til grunn for prioriteringer og valg i den strategiske 3-års planen. Det anses derfor ikke nødvendig med noen ny, bred evaluering i planperioden.
For kontinuerlig å kunne forbedre kvalitet på alle plan vil Fredskorpset fortsatt legge opp til løpende tilbakemeldinger fra alle aktiviteter og arrangement, og erfaringsutveksling mellom partnere og deltakere vil finne sted i en rekke fora. I tillegg vil det i planperioden foretas noen delstudier av avgrensede tema, herunder:
§ Evaluering av DMM (basert på et utvalg)
§ Dokumentasjon av etterarbeid på FK-nord/sør programmet
§ Elektroniske spørreskjema (quest back) til aktive partnere og deltakere om kundetilfredshet, forvaltningskvalitet og resultatoppnåelse
§ Karriereregistrering for norske tidligere deltagere (QuestBack) og av tidligere sør-deltakere (manuell oppfølging av konsulenter knyttet til regionkontorene i sør).
Essensielt for oppfølging av tidligere deltakere både i nord og i sør, og den betydning fredskorpsoppholdet har hatt for dem, er en god adresseliste. For Quest Back surveys i Norge og for implementering av FK-World er oppdaterte elektroniske adresser for deltakerne en forutsetning. Slik oppdatering er en strategisk viktig oppgave som vil prioriteres i 2007.
Det vil bli lagt vekt på dokumentasjon og bred publisering av resultater og ny erfaring fra delstudiene.
Finansiering
Fredskorpset vil i planperioden aktivt søke finansieringssamarbeid med andre institusjoner for utvalgte formål og arrangement, herunder tusenårsmålskampanjen, DMM, seminarer, konferanser og nettverksmøter i nord og sør. Det kan også på forespørsel bli aktuelt å selge programstøttetjenester til andre interessenter i nord og sør, herunder kurs/hjemkomst, planlegging og monitorering. Det er imidlertid ikke aktuelt å implementere program (forestå tilskuddsforvaltning) på vegne av andre interessenter.
Kostnadseffektivitet
Fredskorpset vil styrke sitt fokus på kostnadseffektivitet i planperioden. Dette vil skje på to plan:
§ Fortløpende vurdering av om aktiviteter og funksjoner er nødvendige i forhold til mål og oppgaver, og (gjøre de riktige tingene).
§ Fortløpende vurdering av om vi har billigste leverandør til det kvalitetsnivået vi har fastlagt og hele tiden være på utkikk etter mer effektive arbeidsmetoder (gjøre tingene riktig).
Oppfølging og kontroll av partnertilskudd
Fredskorpset vil i planperioden styrke sin oppfølging av tilskuddsforvaltningen. Dette betyr en tettere oppfølging av partnerne i nord og sør, i samarbeid med deres revisor. Et system med utvalg i ulike kategorier partnere basert på risikovurdering vil legges til grunn for oppfølgingen.
Oppfølgingen av tilskudd vil også skje i forhold til formål – og derfor også relatere seg til inngåtte samarbeids-, partner- og deltakeravtaler; herunder deltakeres rettigheter og plikter og anvendelsen av administrasjonstilskudd. Økonomisk kredibilitet vil være et viktig kriterium når partnerskap søker om (nye runder) utveksling.
Intern kontroll i form av forvaltningsgjennomgang av regionkontorene i sør samt oppfølging av budsjettholderne ved hovedkontoret (avdelingene) vil videreføres.
Noen sentrale budsjettmål
Fredskorpset vil i planperioden se på spesielt tre mål i forbindelse med budsjettering og regnskapsanalyse:
§ Administrasjonsandelen er andelen som hovedpostene Lønnskostnader, Administrasjon/Informasjon og Styret/Reiser utgjør av budsjettet i sin helhet. Målet er at administrasjonsandelen på årsbasis ikke skal overstige 15 %.
§ Tilskuddsandelen er andelen som tilskuddene utbetalt til partnerne for forundersøkelser og samarbeidsavtaler utgjør av programbudsjettet (hovedpost 4) i sin helhet. Målet er en tilskuddsandel på 85 % av programbudsjettet.
§ Bindingsandelen er andelen av tilskuddsbudsjettet som ved inngangen til et nytt år er bundet opp i utbetalinger til partnere og deltakere i allerede inngåtte avtaler. Målet er et uttrykk både for produksjonsvolumet av nye avtaler i forgående år og for handlefriheten i det kommende år. For FK-nord/sør er målet er en bindingsandel på 75 % ved inngangen til 2008.
Interne prosesser
Fredskorpset vil i første del av planperioden fullføre og strømlinjeforme en modernisering av interne arbeidsprosesser basert på elektroniske systemer.
Herunder kan nevnes elektronisk fakturabehandling, elektronisk postregistrering, elektronisk arkiv, omlegging til nye program- og kundedatabaser, innføring av et FK – intranett og av FK-World.
Strategisk utvikling
Fredskorpset vil i planperioden være løpende opptatt av nye ideer, fokusområder og strategier som anses nødvendig for en kvalitativt bedre og en mer kostnadseffektiv måte å drive vår virksomhet på. Her kan nevnes ideer som å etablere strategiske allianser med andre organisasjoner som utfyller Fredskorpsets virkemiddelapparat. Videre må det vurderes nærmere om Fredskorpset skal arbeide mer systematisk sammen med opplæringsinstitusjoner som kunne tilføre deltakere og partnere spesiell kompetanse som er nødvendig for å gjøre partnerskapet kvalitativt bedre.
8. ORGANISASJON OG STAB
Styret i Fredskorpset
Styrets ansvar og myndighetsområde er fastlagt i Fredskorpsets vedtekter. Styret har egen instruks for arbeidet i Fredskorpset.
Styret i Fredskorpset skal bygge sitt arbeid på deltakelse, kunnskap og engasjement. Engasjementet vil først og fremst være på vegne av FK som en unik og fremtidsrettet organisasjon for internasjonalt utviklingsarbeid. Engasjementet må bygges gjennom innsikt i og kunnskap fra egne erfaringer og eget ståsted, men også vurderinger av hvilke utviklingsmuligheter FK har i en større nasjonalt og internasjonal sammenheng.
Styremedlemmene har ulik bakgrunn, og må derfor bygge kompetanse på flere områder; for eksempel praktisk styrearbeid, utviklingssamarbeid, strategisk analyse og scenariebygging. Hele styret må bygges opp mot kollektiv styrke og handlekraft, der totalkunnskapen i styret brukes som en styrke. Det skal utarbeides en overordnet plan for styrets arbeid hvert år. Styret skal også evaluere sitt eget arbeid hvert år.
Styret må bygges opp kunnskap og engasjement gjennom nærkontakt med FK, inkludert deltakere, partnere og medarbeidere. Dette skjer gjennom en årlig styrereise, styreseminar i juni, FK-Forum og tilrettelagt deltakelse på kurs, konferanser og andre arrangementer i FKs regi. Administrasjonen skal tilrettelegge for at styremedlemmer får muligheter til å bygge opp kunnskapen om FK.
Styret må etterstrebe et godt samarbeid med FKs administrasjon og Utenriksdepartementet med god kommunikasjonsflyt og muligheter for felles drøftelser også utenom fastsatte rapporteringsmøter.
Styret har et spesielt ansvar for å bringe sør-perspektivet inn i FKs strategiske arbeid. Det skjer gjennom å skaffe seg innsikt i internasjonal utviklingspraksis og politiske prioriteringer i landene der FK har størst aktivitet, Styret skal bruke den internasjonale rådgivningsgruppen aktivt og bygge opp et samarbeidsklima med denne gruppen som også inviteres til konstruktiv kritikk og nye perspektiver på FKs virksomhet.
Styret må gjennom planer og budsjett skaffe seg nødvendig arbeidsrom for å sikre kvaliteten på styrearbeidet.
Personalpolitikk
Rammene for personalpolitikken utgjøres av Statens personalhåndbok og Tjenestemannsloven. Innefor disse rammer skal ansatte tilbys gode og motiverende arbeidsbetingelser, og et trivelig og stimulerende arbeidsmiljø. Det skal gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse i løpet av 3-års perioden.
Antall ansatte
Fredskorpset arbeider i en sektor der det fortsatt er stort tilbud av kvalifisert og attraktiv arbeidskraft – og det antas at dette vil gjelde gjennom planperioden. I motsetning til mange andre sektorer vil det derfor ikke bli nødvendig med spesielle rekrutteringstiltak.
Behovet for arbeidskraft anslås slik (årsverk):
|
|
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
|
Norge |
28 |
28 |
31 |
34 |
|
Afrika |
5 |
7 |
8 |
9 |
|
Asia |
3 |
4 |
6 |
7 |
|
SUM |
36 |
39 |
45 |
50 |
Faglig utvikling
Fredskorpset skal følge med på de ulike behov og faglige utfordringer de enkelte avdelinger så vel som Fredskorpset som helhet møter i sitt arbeid i løpet av 3-års perioden. Behovene skal vurderes i forhold til de ansattes kompetanse og ambisjoner, samt ved nyansettelser.
Fredskorpset vil arrangere fagdager for all stab i nord og sør inntil to ganger i året i planperioden. I Norge legges også opp til 6-10 faglunsjer i året med inviterte foredragsholdere. Kurs og andre faglige oppdateringstiltak vil løpende vurderes.
For å maksimere utveksling av ideer og erfaringer på tvers av organisasjonen vil Fredskorpset utveksle stab mellom kontorene i Norge og i sør (hospitering) når det er hensiktsmessig. Et slikt opphold vil normalt vare 2-3 måneder og være behovsmotivert.
Organisasjonskultur
Fredskorpset skal tilstrebe en uformell, ubyråkratisk organisasjonskultur, med åpne dører hos lederne og lett tilgjengelighet mellom alle ansatte.
Det skal også tilstrebes en idékultur der alle oppmuntres til å komme med ideer og nye forslag, som skal gis seriøs vurdering.
Det skal samtidig søkes å fremdyrke en endringskultur, der stadige endringer og tilpasninger er det normale, og ikke oppfattes som en trussel. Fredskorpset skal være en lærende organisasjon som stadig utvikler og forbedrer seg. Interne evalueringer skal være et av verktøyene for dette.
Beslutningsstruktur
Fredskorpset skal ha høy kvalitet i sine beslutninger. Det skal være et fordelt beslutningsansvar mellom Direktør/Ass Direktør-nivået, avdelingsleder/regional representant-nivået, og saksbehandlernivået. Ledergruppen/utvidet ledergruppe er Fredskorpsets sentrale administrative beslutningsorgan for policy og strategiske spørsmål. De to regionale representanter i Afrika og Asia vil i planperioden være medlemmer av utvidet ledergruppe og rapportere til.
De ansattes medbestemmelse skal sikres i henhold til Hovedavtalen i staten, og den lokale tilpasningsavtalen (personalreglementet). Medbestemmelsesutvalg og arbeidsmiljøutvalg skal holde regelmessige møter, og de ansatte skal informeres om styrets arbeid og vedtak.
Fredskorpset ønsker at løpende beslutninger tas på så lavt nivå som mulig, og at alle berørte parter får spille inn i beslutningsprosessen. De ansattes innflytelse skal være både formell og reell. Samtidig skal alle beslutninger skje innenfor den ramme og de retningslinjer som er vedtatt for nivået.
Fredskorpset skal være et organ som er sentrert om produksjon og resultater. Beslutnings-prosessene skal være korte og fokuserte, og beslutningene skal raskt settes ut i livet.
Avdelinger i Norge
Fredskorpset vil for arbeidet i Norge i planperioden videreføre prinsippet med fagavdelinger, underlagt en avdelingsleder.
Ut fra dette praktiseres en totalledelse, der avdelingsleder har både resultat-, budsjett- og personalansvar for sin avdeling, og rapporterer til direktørnivået.
Det daglige arbeidet vil preges av samarbeid i ulike, skiftende grupperinger på tvers av avdelingene. Det skal likevel alltid være én ansvarlig avdelingsleder for alle aktiviteter.
Konsulentselskap i sør
Fredskorpset vil i planperioden videreføre systemet med å leie inn sør-baserte konsulentselskap til å forestå de regionale funksjoner og aktiviteter i sør.
Det praktiseres også her totalledelse, der regional representant har ansvar for alle aspekter ved sør/sør programmene i sin helhet, og i tillegg har ansvar for det nasjonale nettverksarbeidet og for konferanser i sør.
Hver region (Afrika og Asia) vil i planperioden drives som én enhet med én ansvarlig regional representant – regionene vil ikke deles i planperioden. Regional representant dekker behovet for stab ved hjelp av ansettelse eller midlertidig innleie i eget selskap. Regional representant rapporterer til Assisterende direktør.
|
BUDSJETT FREDSKORPSET 2007-2009 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Konto |
Konto(T) |
Budsjett
2007 |
Budsjett 2008 |
Budsjett
2009 |
|
|
|
|
|
|
|
34 |
Årets bevilgning |
165.000.000 |
|
|
|
|
Inngående balanse 01.01.2006 |
1.030.000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3 |
Inntekter |
166.030.000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
461 |
Forunderøkelser |
2.680.000 |
4.000.000 |
4.000.000 |
|
462 |
Samarbeidsavtaler |
113.272.000 |
138.000.000 |
150.000.000 |
|
4620 |
Samarbeidsavtaler FK-nord/sør |
58.000.000 |
70.000.000 |
73.000.000 |
|
4621 |
Samarbeidsavtaler FK-ung |
23.000.000 |
29.000.000 |
33.000.000 |
|
4622 |
Samarbeidsavtaler FK-senior |
6.000.000 |
0 |
0 |
|
4623 |
Samarbeidsavtaler FK Afrika |
17.472.000 |
25.000.000 |
28.000.000 |
|
4624 |
Samarbeidsavtaler FK Asia |
8.800.000 |
14.000.000 |
16.000.000 |
|
4625 |
Samarbeidsavtaler FK Latin Amerika |
0 |
|
|
|
463 |
Programstøtte |
4.409.000 |
6.000.000 |
8.000.000 |
|
464 |
Monitorering og evaluering |
2.066.000 |
3.000.000 |
3.000.000 |
|
465 |
Kurs |
7.478.000 |
10.000.000 |
12.000.000 |
|
466 |
Partnernettverk |
2.257.000 |
4.000.000 |
6.000.000 |
|
467 |
Eksterne nettverk |
5.040.000 |
10.000.000 |
8.000.000 |
|
4 |
Programkostnader |
137.202.000 |
175.000.000 |
191.000.000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Lønn / Honorar/Andre personalkostnader |
16.891.000 |
|
|
|
5 |
Lønnskostnader |
16.891.000 |
20.000.000 |
21.000.000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Administrasjon |
6.090.000 |
7.000.000 |
8.000.000 |
|
|
Kommunikasjon |
2.630.000 |
4.000.000 |
5.000.000 |
|
6 |
Administrasjon og drift |
8.720.000 |
11.000.000 |
13.000.000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Reiser |
2.700.000 |
|
|
|
|
Kurs |
270.000 |
|
|
|
|
Diverse |
247.000 |
|
|
|
7 |
Reiser, kurs, styre m.m. |
3.217.000 |
4.000.000 |
5.000.000 |
|
|
|
|
|
|
|
8/9 |
Finansinntekter og -kostnader |
0 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sum Budsjett |
166.030.000 |
210 000 000 |
230 000 000 |