Ekletisk aften

Tirsdagens konsert i Kunstgalleriet Elvarheim var et grenseoverskridende multikulturelt møte mellom Norge, Namibia, Iran og Afghanistan.

Clemet Askheim  14 septiembre 2004.

 

Musikerne boltret seg i alt fra namibisk brudesang til Iransk vugesang. Fellesnevneren var folkemusikk og spilleglede. «Husk at det som er eksotisk for oss er lokalt for andre. Det er selve folkemusikkens vesen», sa Atle Lien Jensen i sin introduksjon til forestillingen.

I tillegg til Jensen, som fungerte som en slags kapellmester, spilte Hamid Heydari fra Iran på tromme, Azizulah Mirzagi fra Afghanistan sang og spilte på en selvlagd dambora, som er et afghansk strenginstrument med to strenger, Naimatulah Rahimi fra Afghanistan som også sang og spilte dambora, Elemotho Mosimane fra Namibia som sang, spilte gitar og djambe, som er en afrikansk tromme og Ulf Bjørkelo, Berit Østmoen, Bendik Østmoen og Egil Skullerud som alle spilte fele. Jensen selv trakterte er rekke instrumenter, fele, fløyte, blokkfløyte, bukkehorn (nb: et såkalt «uteinstrument») og arabisk lutt.

Kombinasjonen av tradisjonelt norsk felespill og i den sammenhengen eksotiske trommerytmer fungerte svært godt. Etter som flere og flere blant publikum ble vant til det noe fremmede lydbilde var det hodenikk og tramp i takt med musikken. Kunstgalleriet var fylt av de godt over femti fremmøtte og ekstra stoler måtte bæres inn for å få plass til alle.

Ukens hittil best besøkte arrangement og de fremmøtte gav inntrykk av at de likte det de hørte. Smil, engasjement og energisk applaus var gjennomgående og de fikk på et tidspunkt til og med lov til selv å delta. Elemotho Mosimane fra Namibia dro i gang en namibisk sang der han sang et vers og spilte gitar, mens salen svarte med refrenget. Mange kastet seg med og den typiske forsiktigheten og stillheten som ofte inntrer i slike øyeblikk’ uteble. Stemningen var høy og det brøt til og med ut dans bakerst i lokalet.

I avslutningsnummeret deltok elever fra Elverum kulturskole. Som en ekstra prikk over i-en lærte en av publikummerne, som var fra Kenya, å vise hvordan man setter pris på noe på kenyansk vis og en kveld der mennesker virkelig møttes var fullendt.