Elevenes arbeidsmiljø, 11.09.02 Notat vedr. Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. 
Sammendrag av FUGs forslag til forsterkninger av lovutkastet
· FUG foreslår at begrepet "fullt forsvarlig" skal brukes om elevenes fysiske miljø. I lovutkastet brukes begrepet "tilfredsstillende"; jf. §9a-1, §9a-2 annet ledd.
· FUG mener det fysiske miljøet "skal" være i samsvar med de faglige normer som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. I lovutkastet står det kun "bør"; jf. § 9a-2, annet ledd.
· FUG mener lovutkastet må ha en bestemmelse om universell utforming av skoleanlegg.
· FUG mener det skal lovfestes en individuell rett for elevene til et skolemiljø fritt for mobbing, vold, rasisme og annen krenkende adferd. Den samme individuelle retten skal også gjelde i forhold til elevenes fysiske arbeidsmiljø. Lovutkastet har ingen slik bestemmelse. I stedet er det laget en formulering om at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø.
· FUG mener at hver skole skal ha et miljøutvalg som består av elever, foreldre (i grunnskolen) og ansatte. Representanter for kommunens fagavdelinger for helse, miljø og sikkerhet skal ha møte og talerett i utvalget. FUG har tidligere foreslått at samarbeidsutvalget i grunnskolen skal fungere som et slikt miljøutvalg. I videregående skoler skal skoleutvalget ha samme funksjon. Miljøutvalget skal ha myndighet til å stenge skolen dersom skolens arbeidsmiljø ikke er fullt forsvarlig for elevenes helse, trivsel og læring. Elever som ikke er myndige er fritatt fra det juridiske ansvaret i forhold til å ta beslutningen om en eventuell stenging av skolen. Lovutkastet har ikke slike bestemmelser om miljøutvalg, men gir elevene møte, tale- og protokolltilførselsrett i et eventuelt arbeidsmiljøutvalg ved skolen; jf. arbeidsmiljøloven.
· FUG mener at tilsynsfunksjonen må legges til en instans utenfor kommunen. Departementet foreslår at tilsynsfunksjonen skal deles mellom et kommunalt og statlig tilsyn.
· FUG mener at tvangsmulkt og stenging må kunne brukes som effektive sanksjonsmulighetene overfor kommunene. Departementet anbefaler ikke tvangsmulkt og stenging som virkemiddel overfor kommuner som ikke overholder loven.
· FUG mener at gjeldende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler må revideres for å styrke elevens rettssikkerhet. Blant annet må dispensasjonshjemmelen i forskriften bortfalle.
· FUG mener det må lovfestes et nasjonalt fagråd for helse, miljø og sikkerhet for barn. Fagrådet skal ha som oppgave å bidra til at kommunene utvikler og driver fullt forsvarlige skoleanlegg i forhold til bestemmelsene om elevenes arbeidsmiljø. Rådet skal ha en total oversikt over skoleanleggene i landet og i samarbeid med kommunene legge effektive framdriftsplaner for fornying og forbedring av skoleanleggene. Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen skal være representert i fagrådet.
Det skal opprettes et nasjonalt fond for skoleanlegg som kommunene kan søke om midler for å få oppjustert skoleanleggene i tråd med bestemmelsene i lov og forskrifter. Fagrådet utgjør styret for fondet.
Utfyllende kommentarer
Det fysiske miljøet
Det er problematisk at eksisterende lovverk ikke har minste standard krav for elevenes fysiske arbeidsmiljø. Eksakte krav ville styrket elevenes rettssikkerhet og gjort det mulig for elevene og elevenes foreldre/foresatte å få prøvd sin sak for domstolene. Dagens forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler har så runde formuleringer at det er vanskelig å få prøvd sin sak for rettsinstansene. Vurderingene av elevenes arbeidsmiljø baserer seg i stor grad på skjønn i hver enkelt sak og skaper dermed usikkerhet i forhold til hva som skal være normen for et forsvarlig arbeidsmiljø for elevene.
Samtidig kan vi si at dersom ekspertisen bruker sin faglige kompetanse og dersom politikerne følger opp med tilstrekkelige bevilgninger, er eksisterende lovverk tilstrekkelig for å gi elevene et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi ser dog at i trange økonomiske tider blir eksisterende bestemmelser ikke fortolket til fordel for elevene, og vi får en rekke omgåelser av gjeldende forskriftsbestemmelsene. Dispensasjonsparagrafen blir for eksempel i mange tilfeller fortolket til fordel for kommunene, og elevenes rettssikkerhet blir dermed klart svekket.
På den annen side ser FUG at det kan være problematiske å gi for bastante standard krav, da de ulike fagfelt som berører elevens arbeidsmiljø, er i stadig utvikling. Ulike forskningsarbeider fører til at sentrale standarder og veiledninger er i kontinuerlig endring og justering.
Ut fra disse vurderingene anbefaler FUG at lovutkastets begrep om "tilfredsstillende arbeidsmiljø" endres til "fullt forsvarlig arbeidsmiljø". Etter FUGs mening er dette en forsterking av lovformuleringene. Likeledes må loven forsterkes slik at ordet "bør" byttes ut med ordet "skal" i §9a-2: "Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler."
I tillegg mener FUG at det må utvikles en ny forskrift med enda tydeligere bestemmelser om hva et "fullt forsvarlig arbeidsmiljø" innebærer. På bakgrunn av erfaringene med gjeldende forskrift for helse, miljø og sikkerhet i barnehager og skoler, må det foretas en rekke presiseringer som forsterker elevenes rettssikkerhet.
FUG mener også at en ny lovtekst må ha bestemmelser om universell utforming av skolebygg. Dette vil være en direkte oppfølging av anbefalingen som er gitt i utredningen "Fra bruker til borger" (NOU 2001:22)
Det psykososiale miljøet
I proposisjonen problematiseres det i forhold til om eleven skal ha en individuell rett til skolemiljø fritt for mobbing, vold, rasisme og annen krenkende atferd. FUG deler ikke dette synspunktet og mener det ikke verken kan eller skal stilles spørsmålstegn ved om elevene skal ha en slik rettighet. Det er etter FUGs syn heller ikke problematisk å legge slike rettighetsbestemmelser inn i opplæringsloven, da mange andre typer individuelle rettigheter er nedfelt i denne loven.
Internkontroll
FUG slutter seg til departementets vurderinger av nødvendigheten av at hver skole har et effektivt internkontrollsystem.
Brukermedvirkning
FUG er fornøyd med at det legges så stor vekt på brukermedvirkning og retten til å bli holdt løpende orientert om elevenes arbeidsmiljø.
FUG vil likevel framheve nødvendigheten av å ha et miljøutvalg ved hver skole med brukermedvirkning (elev- og foreldrerepresentasjon ved grunnskolene og elevrepresentasjon i videregående skoler). FUG mener at det skal være slike utvalg på skolene og at utvalgene skal være lovfestet. FUG mener samarbeidsutvalget ved grunnskolene og skoleutvalgene ved de videregående skolene skal få utvidet mandat for å kunne fungere som miljøutvalg. Dette innebærer at en kan nyttiggjøre seg den råddsstrukturen som allerede er etablert ved skolene.
Miljøutvalgene skal ha myndighet til å stenge skolene når skolemiljøene er av en slik standard at de utgjør en fare for elevenes helse , fører til mistrivsel eller forringer læringsprosessene. Elevene skal være fritatt for det juridiske ansvaret ved beslutningen om stenging av skoler.
Opplysningsplikten overfor elever og foreldre blir ofte ikke overholdt i praksis. Det er derfor helt nødvendig at denne plikten blir tydelig presisert i loven.
Tilsyn
Tilsynsfunksjonen er meget viktig i forhold til å sikre elevene et "fullt forsvarlig arbeidsmiljø". I dag er det kommunene som fører tilsyn med seg selv. Det er et system som ikke fungerer og som må avskaffes fortest mulig. I proposisjonen foreslås det at tilsynsfunksjonen deles mellom stat og kommune. FUG er direkte uenig i dette og mener at tilsynsfunksjonen må legges til en instans utenfor kommunen. Et delt tilsyn fører til uklare ansvarslinjer noe som ikke vil tjene elevenes sak.
Klagerettigheter
FUG synes klagerettighetene er blitt forsterket i lovutkastet i og med bestemmelsene om enkeltvedtak. FUG slutter seg til lovutkastet på dette punkt. FUG er enig i bestemmelsene om at fylkesmannen er klageinstans.
Sanksjoner
Etter FUGs mening er bestemmelsene om sanksjonsmuligheter i saker som vedrører elevens arbeidsmiljø, ikke gode nok. Det må kunnes brukes både tvangsmulkt og stenging som effektive virkemidler overfor skoleier. Nødvendige endringer i annet lovverk må gjennomføres slik at de nevnte sanksjonene blir effektive virkemidler.
Dispensasjon
FUG slutter seg til at det ikke gis muligheter til dispensasjon fra loven. Til tross for de forholdsvis strenge bestemmelsene om dispensasjonsmuligheter i følge forskrift for miljørettet helsevern, ser vi at dette er en paragraf i forskriften som tolkes veldig ulikt i kommunene. Dette er en svakhet i gjeldende bestemmelser som snarest mulig må rettes opp.
Nasjonalt fagråd
FUG mener det må lovfestes et nasjonalt fagråd for elevenes helse, miljø og sikkerhet. Dette er et tiltak FUG har arbeidet med å få på plass siden 1995. Fagrådet skal ha som hovedoppgave å sikre at skolene kommer opp på et fullt forsvarlig nivå med hensyn til barn og unges arbeidsmiljø. Sentrale representanter fra elever og foreldre skal være med i fagrådet. Det må opprettes et fond (økonomisk støtteordning) som vanskeligstilte kommuner kan søke, for å få fortgang i rehabilitering av skoleanlegg. Fagrådet bør etter FUGs mening utgjøre et styre for fondet.
Økonomi
Kommunenes økonomiske situasjon er svært styrende i forhold til om bestemmelsene om elevenes arbeidsmiljø blir overholdt.
Kommunene står overfor så store oppgaver med hensyn til rehabilitering av skoleanleggene at det må foretas et nasjonalt økonomisk løft overfor kommunene på dette området. Den etablerte ordningen med rentefrie lån er ikke tilfredsstillende, og FUG ber derfor om at det opprettes direkte støtteordninger/fond for vanskeligstilte kommuner. Elever skal ikke lenger blir syke av å gå på skolen.
I forhold til etablering av fagrådet må det stilles midler til disposisjon slik at det kan utvikles et effektivt og handlekraftig fagråd.
|