Dette er for utvalget ideologiske prinsipper, ikke partipolitiske. FUG ønsker både å si ja til frittstående skoler og samtidig arbeide for at den offentlige skolen skal ha høy kvalitet.

FUG har følgende kommentarer til Utdannings- og forskningsdepartementets forslag til lov om frittstående skoler (Friskoleloven):

Senere internasjonale konvensjoner har forsterket denne retten ved å framheve at foreldre har rett til å sikre utdanning for sine barn i samsvar med egen overbevisning, og at de har rett til å velge andre skoler enn offentlige skoler for sine barn. På bakgrunn av disse bestemmelsene er foreldres frihet til å opprette og drive privatskoler sikret gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon.

Disse foreldrerettslige prinsippene danner også grunnlaget for opplæringslovens formålsparagraf der samarbeidet mellom hjem og skole så sterkt er presisert, likeledes formuleringen i L97 om at "Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem." (L97, s. 44). Vi viser også til Lov om barn og foreldre (barneloven) § 30 som fremhever foreldreansvaret for barna.

Etter FUGs mening bygger departementets lovforslag på trygg grunn i forhold til sentrale internasjonale rettighetsbestemmelser. Lovforslaget må ses på som en naturlig konsekvens av foreldreretten.

Både internasjonalt og nasjonalt har mulighetene til å velge privatskoler/frittstående skoler hovedsakelig vært styrt av foreldrenes økonomiske evne til å betale skolepenger. FUG ønsker ikke utvikling av private eliteskoler for barn med betalingsdyktige foreldre. De offentlige og de frittstående skolene må ha de samme økonomiske rammene fra det offentlige, begge skoleslagene skal være uten foreldrebetaling.

2. For FUG er det meget viktig å presisere at de frittstående skolene må bygge på prinsippene om likeverdig og tilpasset opplæring. Dette må lovfestes. Opplæringen for elevene i de frittstående skolene skal være likeverdig med opplæringen i de offentlige grunnskolene.

Dette er etter FUGs mening for vage formuleringer og gir ingen garanti for åpenhet for alle søkere. Det er styret som skal fastsette inntaksreglementet. Loven må etter FUGs mening ha formuleringer om hvem som kontrollerer at reglementet er utformet slik at det sikrer en åpen og ikke-diskriminerende praksis med hensyn til inntak av elever. FUG har allerede pekt på at funksjonshemmedes rett til fritt skolevalg er svekket i § 2-4. Etter FUGs syn svekkes muligheten ytterligere ved at inntaksreglementet ikke sikrer like rettigheter for barn med spesialpedagogisk behov.

FUG ber om at loven styrkes på følgende punkt:
· § 5-1: FUG mener denne paragrafen må skrives helt om for å gi klare bestemmelser om hvem og hvor mange medlemmer styret skal ha. Foreldrene skal ha flertall i styret, og elevene må ha møte-, tale- og protokolltilførselsrett med minst to representanter. FUG mener at foreldrerådet skal velge foreldrerepresentantene til styret, likeledes skal elevrådet velge elevrepresentantene. Etter FUGs mening skal ikke skoleeier bestemme hvem som skal representere foreldrene i styret.
· FUG vil presisere viktigheten av samarbeid mellom hjem og skole. Dette burde vært presisert i punkt a i § 5-2. Styret skal sørge for at skolen drives og utvikles i samarbeid og forståelse med elevenes foreldre/foresatte. FUG vil også påpeke at ikke-legitimerte fravær må tas opp med foreldrene på et tidlig tidspunkt.
· Etter FUGs mening skal foreldrerådet velge et arbeidsutvalg, likeledes mener FUG at foreldrerådet skal velge representanter til styret. I lovforslaget står det at foreldrerådet kan velge et arbeidsutvalg. FUG viser til opplæringsloven som har følgende formuleringer om foreldrerådets arbeidsutvalg: "Foreldrerådet vel eit arbeidsutval." I lovutkastet gis foreldrerådet ingen rett til å velge representanter til styret.
· I tidligere rundskriv fra departementet er klassekontaktfunksjonen omtalt. De frittstående skolene må, slik det er vanlig i den offentlige grunnskolen, ha et klassekontaktsystem. Klassekontaktene arbeider sammen med elevene i klassen, med klassens lærere og de andre foreldrene i klassen for å skape et best mulig hjem-skolesamarbeid og læringsmiljø. Kvalitet på læringsmiljøet er bl.a. avhengig av at hjem-skolesamarbeidet er godt.

I § 6-2 gis det mulighet for å søke departementet om å sette skolepengene høyere enn det som framgår av hovedregelen. FUG skulle gjerne sett i departementets drøftinger eksempler på tilfeller der man vil godta høyere satser. Jo høyere foreldrebetalingen blir, desto mer eksklusiv (og ekskluderende) blir skolen. Dette er en utvikling FUG er sterkt imot.