Ser skolen på foreldrene som en ressurs, eller anser den foreldre som brysomme?
Et eksempel på avklaring av holdninger og forventninger
Odnes skole i Søndre Land arbeidet med å avklare gjensidige forventninger i hjem-skole-samarbeidet.
Skolen hadde følgende overordnede mål:
"Foreldre, elever og lærere må jobbe sammen om å nå skolens mål".
I planene var det bl.a. tatt utgangspunkt i "Foreldra/dei føresette har hovudansvaret for oppsedinga av sine eigne barn, og må derfor ha medansvar i skulen. Samarbeidet mellom heimen og skulen er eit gjensidig ansvar. Skulen pliktar å leggje tilhøva til rettes slik at samarbeidet med heimen kjem i stand..." (L 97, s. 60)
Skolen erkjente at foreldre, og særlig de foreldre som hadde barn i skolen for første gang, er usikre og spente på hvilke forventninger skolen har til dem. Foreldre er også usikre på hva de kan forvente av skolen.
Foreldremøter
Skolen og foreldrene ble derfor enige om å arbeide systematisk med gjensidige forventninger, og arrangerte foreldremøter med følgende overskrifter: "Eleven i sentrum", "Foreldreengasjement" og "Foreldrenes forventninger til skolen".
Møtene hadde følgende ramme:
Rektor ledet og presenterte skolens profil og overordnede mål. Rektor poengterte at en "god" skole har et sterkt foreldreengasjement, og at foreldre har nøkkelen til barnets utvikling.
Foreldrene arbeidet så i grupper satt sammen på tvers av klasser. Gruppedrøftingene tok utgangspunkt i problemstillinger som:
- Opplever dere at skolen har et foreldresyn som gir muligheter for foreldremedvirkning?
- Ser skolen på foreldrene som en ressurs, eller anser den foreldre som brysomme dersom dere er kritiske til undervisningen eller måten barnet blir behandlet på?
- Signaliserer skolen at det er flott at foreldrene sier ifra slik at ting kan gjøres bedre?
- Blir foreldre anerkjent som eksperter på egne barn?
Handlingsplan for hjem-skole-samarbeid
Konklusjonene på gruppedrøftingene ble oppsummert skriftlig og var grunnlaget for skolens handlingsplan for hjem-skole-samarbeid.
Her beskrives skolens forpliktende tiltak, tiltak som imøtekommer foreldrenes forventninger.
Bl.a. sender skolen ukentlig/månedlig rapporter til hjemmene om hva klassen jobber med og hvordan læringsmiljøet utvikler seg. Foreldrene er forventet å gi tilbakemeldinger til skolen, både ris og ros. På denne måten vil skole og foreldre kunne unngå at kontakt opprettes bare når det har skjedd noe negativt. Oppfølgingsarbeidet har også bestått i å utarbeide kontrakter for enkeltelever (i tillegg til avtaler på de halvårlige konferansetimer). Kontraktene er konkrete og beskriver forventninger og oppgaver slik at alle får en felles forståelse av hva som skal gjøres videre.
Klare forventninger til elevene
Lærerne og foreldrene har utarbeidet forventninger til elevene. Lærerne har bearbeidet disse forventningene og formulert dem i en tiltaksplan – intensjonen har vært konkrete formuleringer som elevene kan forstå. Foreldre og skole har samarbeidet om barnas oppdragelse ved å ha lagd klare rammer for elevens sosiale utvikling.
Elevene har formulert sine forventninger til lærerne
Elevene har uttalt sine forventninger til skolen. Rektor har ledet samlinger med elevene, og elevene har arbeidet i aldersintegrerte grupper – gruppene har vært ledet av elever fra de høyeste klassetrinnene. De eldste elevene la frem sin tanker og forslag for resten av gruppen. En meget positiv opplevelse for elevene og et eksempel på demokrati og elevaktivitet i praksis, sier skolens rektor.
Godt grunnlag for videre oppfølging
- Lærernes/skolens forventninger til foreldrene
- Elevenes forventninger til skolen/lærerne
- Foreldrenes forventninger til skolen/skolen
Klare og konkrete forventninger gir grunnlag for trygghet, forutsigbarhet og er helt klart problem- og konfliktforebyggende. De formulerte forventningene kan danne utgangspunkt for evaluering og oppfølging på konferansetimer og i annet arbeid med skolevurdering. Med klare forventninger kan det også være enklere å takle problemsituasjoner.
FAU og klassekontakter har også et ansvar for at retningslinjene følges opp, at det er tema på klasseforeldremøter. Når forventningene er klart formulert, er det en grei sak for klassekontaktene å lede oppfølgingsarbeidet – oppgaven er klar og tydelig.
Foreldremøter
Skolen og foreldrene ble derfor enige om å arbeide systematisk med gjensidige forventninger, og arrangerte foreldremøter med følgende overskrifter: "Eleven i sentrum", "Foreldreengasjement" og "Foreldrenes forventninger til skolen".
Møtene hadde følgende ramme:
Rektor ledet og presenterte skolens profil og overordnede mål. Rektor poengterte at en "god" skole har et sterkt foreldreengasjement, og at foreldre har nøkkelen til barnets utvikling.
Foreldrene arbeidet så i grupper satt sammen på tvers av klasser. Gruppedrøftingene tok utgangspunkt i problemstillinger som:
- Opplever dere at skolen har et foreldresyn som gir muligheter for foreldremedvirkning?
- Ser skolen på foreldrene som en ressurs, eller anser den foreldre som brysomme dersom dere er kritiske til undervisningen eller måten barnet blir behandlet på?
- Signaliserer skolen at det er flott at foreldrene sier ifra slik at ting kan gjøres bedre?
- Blir foreldre anerkjent som eksperter på egne barn?
|
