Utvikling av sosial kompetanse - forslag til samarbeid mellom foreldre, lærer, elever

Forslag til et opplegg

Dette opplegget skisserer rammer for to foreldremøter. Planlegging av opplegget bør skje i samarbeid mellom foreldrekontakter, klassestyrer og elevtillitsvalgte. Opplegget kan tilpasses alle alderstrinn, grad av elevmedvirkning er viktigere jo eldre elevene er.

Foreldremøte nr 1

Mål:
- å få en felles forståelse av begrepet ”sosial kompetanse”
- utarbeide felles forventninger til elevene

Innledning

Man kan invitere eksterne innledere, for eksempel ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen, en ansatt ved skolen, e.a. til å holde et kort innledningsforedrag om hva som ligger i begrepet kompetanse:
- Sosial kompetanse beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger og hvordan de dekker sine sosiale behov.
- Begrepet er knyttet til kunnskaper, ferdigheter og holdninger som brukes for å mestre sosiale sammenhenger.
- Sosial kompetanse sees på som en forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering og inkludering i skole.
- Sosial kompetanse er en ressurs for å mestre stress og problemer og er en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, rasisme og mobbing.

Gruppearbeid

Gruppene skal konkretisere og eksemplifisere begrepet ”sosial kompetanse”. Det må understrekes at spørsmålene har mange svar, og målet er å få frem mangfoldet i svarene. Gruppene skal ikke diskutere hva som er rett eller galt. Senere i prosessen skal man velge ut hvilke tiltak som skal prioriteres.

Foreldrene går sammen i små grupper.
Spørsmål til drøfting kan for eksempel være:
- Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan vi forvente av barna på vårt klassetrinn
- Er det store forskjeller på det som forventes på skolen, i hjemmet, i fritidsaktiviteter?

Gruppen må skrive ned sine konklusjoner på veggaviser.

Plenum:

En gruppe refererer fra sin drøfting. De andre gruppene gir utfyllende innspill fra sin drøfting slik at begrepet ”sosial kompetanse” blir bredest mulig definert.
En kort drøfting i plenum kan ta utgangspunkt i hovedpunktene fra innledningen for å se om det er områder som ikke er dekket i drøftingen.

Avslutning av møtet:

Foreldrekontaker/klassestyrer informerer om videre arbeid:
- innspillene fra gruppene skal samles og systematiseres i et notat med overskriften ”Sosial kompetanse er bl.a. ….” (Ansvar: klassestyrer og foreldrekontakter)
- resultatet skal presenteres for elevene (Ansvar: klassestyrer)
- elevene skal inviteres til å gi sine innspill (Ansvar: klassestyrer)
- notatet justeres og sendes alle foreldrene i klassen (Ansvar: elevtillitsvalgt og klassestyrer)
- tidspunkt for neste foreldremøte avtales (om en – to måneder. Ansvar: Klassestyrer og foreldrekontakter)

Foreldremøte nr 2

Elevene kan delta på dette møtet.

Mål:
- å avklare hvilke ferdigheter/kunnskaper/holdninger som skal prioriteres
- å avklare hvem som har ansvar for hva i det videre arbeidet
- hva gjør vi når avtaler brytes

Innledning

Elevrepresentant og klassestyrer forteller hvordan klassen har jobbet med temaet sosial kompetanse, hvilke konkretiseringer og kjennetegn klassen har kommet frem til.

Gruppearbeid

Gruppene kan være rene foreldre- og elevgrupper, eller blandede. Drøftingen må være godt organisert og strukturert.
Gruppeoppgaver:
- Hva skal vi prioritere (ref. konkretiseringer/kjennetegn fra notat)?
- Hva kan foreldrene, elevene og lærer gjøre for å følge opp arbeidet?
- Hvordan kan vi håndtere manglende oppfølging? Hvordan markerer vi at vi har oppnådd resultater?

Gruppene kan skrive sine konklusjoner på store ark.
Arkene henges opp på veggen.

Plenum

Oppsummeringen ledes av foreldrekontakter og/eller klassestyrer. Gruppene presenterer sine prioriteringer.

Avslutning av møtet

Orientering om arbeidet videre:
En gruppe bestående av elevrepresentanter, foreldrekontakter og klassestyrer utarbeider endelig handlingsplan for utvikling av sosial kompetanse. Planen skal vise hvilke områder/tiltak som skal følges opp, hvem som har ansvar for hva, når oppfølging skal skje…osv.
Gruppens konklusjoner deles ut til foreldrene og elevene.

Videre oppfølging

I klassen

Oppfølgingen må skje ofte nok til at det er stor mulighet for å lykkes! Klassen kan følge opp på ulike måter: klassemøte, ukeplaner, ukerapporter til hjemmene, elevsamtaler, portefølje, grupper, egenvurderinger, osv.

I hjemmene

Foreldre og barn bør jevnlig snakke om hvordan oppfølgingen går. Barnets selverkjennelse og egenvurdering er viktig. Sammen kan man snakke om hva som er vanskelig, hva som går greit, om det er noe som er lettere eller vanskeligere på skolen enn hjemme, osv.

På foreldremøter

Det er en fordel om foreldrene kan møtes noen uker etter at den avtalte og systematiske oppfølgingen er kommet i gang. Foreldrene kan drøfte sin rolle nærmere og erfaringene de har gjort. Aktuelle temaer videre kan være ”god kommunikasjon mellom barn og voksen” og ”hva betyr ansvar for både mitt barn og andres barn”.

Konferansetimer

Utvikling av sosial kompetanse er med som tema. Både elev, foreldre og lærer må ha anledning til å gi uttrykk for synspunkter, erfaringer m.m. Dialogen skal munne ut i videre tiltak.

Kontakt mellom hjem og skole

Foreldre og lærer skal når som helst kunne ta kontakt med hverandre om hvordan det går.