Dialogmetoden

Utvikling av sosial kompetanse - hvilke ferdigheter bør våre barn mestre?

Gjennom dialogmetoden kan man på en enkel måte få foreldre, foreldre og lærere eller foreldre, elever og lærere til å delta i en samtale som avklarer:
· Hvilke verdier og normer bør være sentrale for barna og de unge?
· Hvilke sosiale ferdigheter bør barn/unge tilegne seg
· Hva bør hjem og skole samarbeide om?

· Gir ingen fasitsvar.
· Gir ingen vinnere eller tapere (men barna blir vinnere dersom foreldrene engasjerer seg i barnas opplæring i et nært samarbeid med skolen).
· Inviterer foreldre til å ta del i en diskusjon om barnas opplæring og utvikling.
· Inviterer foreldre til å snakke sammen, lytte til hverandre, lære av hverandre og forstå at undervisningen kan ha flere innfallsvinkler enn man selv ser.
· Hjelper foreldre og lærere til å bli klar over hva de kan gjøre sammen.

Temaene er typiske samtaletemaer. En må diskutere for eventuelt å komme fram til en konsensus. Svaret er ikke gitt på forhånd.

Metoden legger opp til arbeid i grupper.
Deltakerne deles inn i grupper på 5-6 personer (max 8). Det kan være rene foreldregrupper, grupper sammensatt av foreldre og lærere eller grupper bestående av både foreldre, elever og lærere.

Grunnarbeid

Gruppene blir utfordret til å svare for eksempel:

HVILKE SOSIALE FERDIGHETER BØR DET FORVENTES AT BARNA MESTRER DETTE SKOLEÅRET?

Spørsmålet kan besvares på to måter:

Alternativ 1:

Det er et åpent spørsmål som stilles til gruppene, med helt åpne svarmuligheter. Deltakerne blir bedt om å lage en liste med momenter som svar på spørsmålet "Hvilke sosiale ferdigheter bør det forventes at barna mestrer dette skoleåret". Listen danner utgangspunktet for videre arbeid. (Se "Fase 2" senere i dette eksemplet.)

Alternativ 2:

I stedet for å finne momentene selv, får deltakerne en ferdig utarbeidet liste med svaralternativer.
NB! En slik liste er ikke en fasit. Man kan også bruke en ferdig liste og justere/endre ut fra den før man går i gang med arbeidet.
Nedenfor er eksempel på en liste.

1. Å rydde etter seg
2. Å gjøre ordenselev-jobb
3. Å ha gode ideer
4. Å komme presis til timer og avtaler
5. Å passe på at ingen er alene i friminuttene
6. Å sette i gang arbeid på egen hånd
7. Å takke
8. Å vente på tur for å bruke ting
9. Å velge arbeidsmetode selv
10. Å si positive ting til andre
11. Å ta vare på egne ting
12. Å ta vare på naturen
13. Å gjøre arbeidet mitt ferdig
14. Å si fra når jeg er lei meg
15. Å høre etter når noen forteller
16. Å snakke klart og tydelig
17. Å be om ordet i klassen
18. Å være en god venn
19. Å trøste andre
20. Å si fra når noen blir ertet
21. Å la andre jobbe i fred
22. Å være stolt over egne prestasjoner
23. Å ha en akseptabelt språkbruk
24. Å samarbeide med andre
25. Å følge med i timen
26. Å planlegge arbeidsdagen

Den listen man velger å bruke, settes opp i et skjema

Moment - Ja, viktig - Nei, ikke viktig - Tvilsomt om det er viktig
1.
2.
3.osv…

Fase 1: Gruppearbeid, sette momentene i ja-, nei- eller tvilsom-kolonnen

Oppgaven for gruppen er å fordele svaralternativene i de tre kolonnene.
Alle på gruppen må være enige om plasseringen av momentene under de ulike kolonnene. Dersom det er dissens, må en eventuelt diskutere seg fram til enighet om at «dette er viktig», eller forslaget må forkastes før en går løs på neste svaralternativ. Hvert svaralternativ kan bare plasseres i en kolonne.

Fase 2: Gruppearbeid, avklaring av ansvar

Gruppene tar svarene under «JA-KOLONNEN», og drøfter hvem som har ansvar for at barnet tilegner seg denne kunnskapen/ ferdigheten/ holdningen?
1. Er det hjemmet?
2. Er det skolen?
3. Er det et felles ansvar for hjem og skole

Her man også bruke et skjema, f.eks.:

JA-Moment - Hjemmets ansvar - Skolens ansvar - Felles ansvar

De ulike svaralternativene fordeles på de kolonnene som gruppen er enig om at de hører inn under. Et svaralternativ kan ikke settes opp under flere kolonner. Gruppen må velge én av kolonnene for hvert svaralternativ.

Fase 3

Gruppen arbeider videre med momentene under kolonnen «Felles ansvar» og diskuterer så konkret som mulig: HVORDAN SKAL VI ARBEIDE SAMMEN FOR Å REALISERE DISSE MÅLENE SOM ER ET FELLES ANSVAR FOR SKOLE OG HJEM?

Fase 4

Hver gruppe blir bedt om å plukke ut de tre viktigste momentene under kolonnen felles ansvar.

Fase 5

Oppsummering i plenum, der en snakker om prosessen en har deltatt i:

· Var det spørsmål som vakte særlig diskusjon?
· Kom det fram synspunkter som gruppene ønsker å dele med de andre? (Hver gruppe presenterer de tre viktigste punktene.)
· Gruppene presenterer forslag til hvordan en konkret kan tenke seg å utvikle samarbeidet mellom hjem og skole for å realisere målene. (Diskuterer forslagene i plenum.)

For at dette opplegget skal fungere bra, bør det være
· en leder
· en tidtaker

Fase 6

Klassestyrer og klassekontakter setter opp en "avtale" eller arbeidsplan over hva som skal følges opp systematisk og hvem som har ansvar for hva.
Oppfølging kan for eksempel gjøres
- på konferansetimer
- på møter der vi utveksler erfaringer og lager retningslinjer for veien videre
- ved hjelp av evalueringsskjemaer
- i elevsamtaler
- muntlig og uformell kontakt mellom hjem og skole

Noen kommentarer til metoden

Oppgavene for leder

· Lede prosessen. (Det er absolutt en fordel at leder selv har vært på et slikt opplegg selv.)
· Introdusere oppgavene
· Se til at deltakerne er aktive og følger spillereglene
· Om nødvendig provosere frem en diskusjon i gruppene
· Hjelpe til i gruppene dersom det «låser» seg for dem
· Se til at gruppene ikke forandrer spillereglene

Metoden kan brukes om ulike tema

Noen eksempler:
· verdispørsmål
· trivselsspørsmål
· enkeltfagene (heimkunnskap, norsk …)