Hvordan:

Lag en matrise, ved å liste opp positive sider som finnes og kan videreutvikles. Suppler med nye ideer som virket positivt for økt trivsel og som kan stoppe mobbing.

Lag et rutemønster der hvert forslag får en egen linje. Lag 2 kolonner til høyre for forslagene, slik at det blir to kolonner med like mange ruter som antall forslag som er kommet opp.

Hvert gruppemedlem får like mange vekter (binders o.l.), som antall forslag gruppen har kommet opp med, og fordeler vektene på forslagene han/hun mener er de viktigste (i kolonnen i midten). Tell opp antall vekter de ulike forslagene får etter at alle i gruppa har lagt på sine vekter (noter summen), og nummerer i prioritert rekkefølge i kolonnen lengst til høyre.

Hensikt:

Å se om det er forslag som deltakerne mener er realistisk å starte med – kanskje allerede i løpet av Grunnskolens uke 2003.

Hvordan:

Diskuter de 5–8 viktigste forslagene: Er dette noe å gå videre med? Del opp et A3-ark i 9 ruter. De vannrette rutene graderes etter om forslaget er lett, middels eller vanskelig å gjennomføre. De loddrette rutene graderes etter om forslagene er av stor, middels eller liten nytteverdi. Diskuter forslagene som har stor nytteverdi og som er lette å gjennomføre – er det tiltak det kan være lurt å sette i gang? Er det andre forslag som er bedre, selv om de er vanskeligere å gjennomføre?

Hvordan:

Hver av deltakerne velger ut et tiltak han/hun mener det kunne være fornuftig å starte med. Planlegg gjennomføringen ved å besvare følgende punkter: Hva – hvorfor – hvordan – når – sammen med hvem – ressurser (til rådighet/i manko) – begrensninger/hindringer.

4. Margolis hjul

Hvordan:

Alle deltakerne setter seg i 2 ringer. De som sitter i den indre ringen ser utover. De er konsulenter, og skal lytte til ideen, stille kritiske spørsmål og eventuelt gi råd. De i den ytre ringen setter seg vis-à-vis en konsulent, og er kunden som skal presentere ideen. Konsultasjonen skal ta 2 min. Da reiser alle i ytterste ring seg, og går til venstre, til neste konsulent, og presenterer ideen på nytt. Dette gjentas nok en gang. Da bytter konsulenter og kunder plass, og de nye kundene går til høyre for å få en ny konsulent, og konsultasjonen begynner. Fortsett til også de nye kundene har fremlagt ideen tre ganger.

Hvordan:

List opp de beste forslagene, og bli enige om hvilke dere vil prioritere. Dersom det er flere forslag, bør en gruppe ha ansvar for framdrift for hvert av tiltakene som skal realiseres. Bli enige om hvordan dere vil jobbe videre – lag en felles handlingsplan (se punkt 3).

TIPS: Et av forslagene bør være å jobbe med tilsvarende teknikker i elevgrupper, for eksempel elevrådet eller klassen.<+>

Hvordan:
Alle noterer på en lapp det de mener er den største utfordringen i arbeidet mot mobbing. Lappene brettes og samles inn i en hatt (eller skål/bolle), blandes og deles ut igjen. De som trekker sin egen lapp, får trekke en ny lapp. Lappene leses opp etter tur, og den som leser opp lappen gir et kort løsningsforslag – som skal henge i lufta og ikke motsies eller debatteres.

Hvordan:
Lag en matrise ved å liste opp positive tiltak som virker positivt for økt trivsel og som kan stoppe mobbing.

Lag et rutemønster der hvert forslag får sin egen linje, og lag 2 kolonner til høyre for forslagene, slik at det blir to kolonner med like mange ruter som antall forslag som er kommet opp.

Hvert gruppemedlem får like mange vekter (binders o.l.), som antall forslag gruppen har kommet opp med, og fordeler vektene på de han/hun mener er de viktigste forslagene (i kolonnen i midten). Tell opp antall vekter de ulike forslagene får etter at alle i gruppa har lagt på sine vekter (noter summen), og nummerer i prioritert rekkefølge i kolonnen lengst til høyre.

Hvordan:
Diskuter de forslagene som har fått flest stemmer – er det noen av de foreslåtte ideene som det kan være fornuftig å gjøre noe med? Er det noe som noen av foreldrene kan tenke seg å jobbe med? Deltakerne fordeler seg på grupper etter hvilke ideer de ønsker å jobbe videre med. (Det bør ikke være flere enn 7 på hver gruppe). Gruppa lager en plan ved å besvare følgende punkter: Hva – hvorfor – hvordan – når – sammen med hvem – ressurser (til rådighet/i manko) – begrensninger/hindringer.

Hvordan:
Tegn et kart over skolen, klasserommet, uteområdet, skoleveien … Fest på små lapper med fargekoder: Grønne – dette er bra. Røde – dette liker jeg ikke. Gule – dette vil jeg gjøre noe med. Skriv ned én ting på hver lapp, og plasser det på kartet.

Hvordan:
Diskuter de 5–8 viktigste forslagene til det som bør gjøres noe med. Finn ut hva dere vil gjøre, og skriv opp ideer – en idé på hver lapp. Del opp et A3-ark i 9 ruter. De vannrette rutene graderes etter om forslaget er lett, middels vanskelig eller vanskelig å gjennomføre. De loddrette rutene graderes etter om forslagene er av stor, middels eller liten nytteverdi. Plasser idélappene i rutene etter om de er lette å få til eller ikke og om hvor nyttig det er å få det til. Diskuter forslagene som har stor nytteverdi og som er lette å gjennomføre – er det tiltak det kan være lurt å sette i gang? Er det andre forslag som er bedre, selv om de er vanskeligere å gjennomføre?