Nei til erting
Et eksempel på hvordan foreldre, elever og lærere har jobbet
Skolen gjennomførte en trivselsundersøkelse i 1.–3. klasse. Den viste at mange elever opplevde å bli ertet, men få mente at de selv ertet.
Det ble satt i gang arbeid med å få en felles strategi for hjem og skole. Erting skulle bort, og elevene skulle forstå og lære at erting ikke godtas.
Felles møte
Foreldre, elever og lærere hadde felles møte og diskuterte (i blandede grupper) hva som kunne gjøres. Hver gruppe kom med forslag. Endelig vedtak ble gjort ved avstemming i plenum. Her er tiltakene elevene, foreldrene og lærerne vedtok:
- Klasseregler:
- Vi skal ikke godta erting og slå ned på det vi ser eller hører.
- Vi skal være gode eksempler selv; ikke erte, ikke snakke stygt om andre.
- Vi skal samtale om erting, hva vi kan gjøre og hvordan vi kan unngå det.
- Hemmelig venn
- Elevene skulle diskutere, leke, lage situasjoner og dramatisere ertesituasjoner, vise disse fram for foreldrene senere. (Elevene arbeidet i grupper på tvers av alderstrinn, de diskuterte uten innblanding av voksne, fant fram til ulike ertesituasjoner de hadde opplevd eller sett. De måtte bli enige seg imellom om hvilken situasjon de skulle vise fram. De øvde, og de fant nye løsninger på ertesituasjoner osv.)
Erfaringer
Aktivitetene var med på å bevisstgjøre elevene om erting. Framføringen av dramastykkene ble svært vellykket; elevene hadde mange fine situasjoner de viste fram og fant løsninger på, og refleksjonene underveis gjorde elevene mer bevisst på egen erting.
|
 |
 |
 |
|