Når barnet ditt blir mobbet
Hvordan kan jeg vite om mitt barn blir mobbet?
Nedenfor er en liste over mulige tegn på at noe er galt. Plutselige store forandringer i atferden er viktige tegn. Hvis du selv tror at noe er galt, er det stor sjanse for at så er tilfelle.
Skolen
- Barnet vil ikke gå på skolen, enten hele tiden, på bestemte dager eller til bestemte timer.
- Barnet er redd for å gå til og fra skolen, eller ber om å få skyss.
- Barnet går omveier til og fra skolen.
- Barnet kommer for sent på skolen eller hjem fra skolen.
- Barnet kommer sultent hjem.
- Barnet klarer seg dårligere på skolen.
- Barnet kommer hjem med ødelagte bøker, gjenstander eller klær.
- Barnet mister bøker, gjenstander eller klær.
- Barnet mister lommepengene gang på gang.
Venner
- Barnet unngår venner og andre barn.
- Barnet blir innelukket og slutter med fritidsinteresser.
Atferd
- Barnet ber om ekstra penger eller begynner å stjele.
- Barnet nekter å fortelle hva som er galt.
- Barnet begynner å mobbe søsken eller foreldre.
- Barnet blir lett oppfarende, irritabelt, aggressivt og har raseriutbrudd.
- Barnet mister selvtillit.
- Barnet gråter seg i søvn eller har mareritt.
Helse
- Barnet har uforklarlige sykdommer.
- Barnet endrer sove- eller spisevaner.
- Barnet har uforklarlige skrammer og blå merker.
Hva kan jeg gjøre hvis mitt barn blir mobbet?
Din oppgave er å hjelpe barnet å få tilbake selvtilliten og tro på egne evner. Du vil kanskje selv gjennomgå et bredt spekter av følelser:
- Hjelpeløshet - det er ingenting du kan gjøre
- Sinne - du vil kanskje ha hevn
- Bekymring - for barnets velbefinnende
- Forvirring - du vet ikke hva du skal gjøre
- Skuffelse - hvorfor kan ikke barnet klare seg selv?
Du må stoppe opp, bevare roen og tenke gjennom tingene før du gjør noe. Det er viktig at barnet ditt opplever at du har kontroll på situasjonen.
- Barnet har kanskje en følelsesmessig reaksjon; f.eks. skam eller sinne.
- Ta problemet alvorlig - barnet er kanskje mee lei seg enn du tror. Undervurder aldri angsten hos et barn som blir mobbet.
- Angrip problemet som noe som skal løses og som man kan lære av.
- Ta deg god tid til å snakke med barnet - finn et rolig sted.
Ditt første svar
Unngå å være
- Kynikeren - "dette skal du ikke være lei deg for"
- Martyren - "dette er da ingenting, den gang jeg gikk på skolen ..."
- Forhørslederen - "jeg vil vite alt om dette"
- Redningsmannen - "dette skal jeg nok ordne opp i for deg"
- Trollmannen - "det ordner jeg på et øyeblikk"
Prøv i stedet å være
- Lyttende - lytt tålmodig uten å trekke ikke forhastede konklusjoner
- Undersøkende – finn ut av dette oppmerksomt og tålmodig
- Støttende - se problemet fra barnets side
Du skal berolige barnet og anerkjenne problemet
- Det er viktig at barnet får vite at du er glad for at du fikk informasjon om mobbingen, at du tror på barnet, at det ikke er barnets skyld, og at du er lei deg for at dette har skjedd. Det er ikke barnet som er problemet!
- Forviss deg om at barnet ikke tror på det mobberen(e) sier.
- Berolige barnet med at det ikke er alene om å bli mobbet.
- Hvis det er fare for barnets sikkerhet, må du ta affære.
- Hvis barnet er i ekstrem krise, søk profesjonell hjelp.
Handlingsmuligheter
- Finn frem til sannheten, men unngå lange forhør; følg barnets tempo. Skaff deg også informasjon fra andre - få hjelp fra skolen.
- La barnet foreslå tiltak og løsninger.
- Kontakt skolen - i første omgang klassestyreren. Ikke vent til neste konferansetime eller foreldremøte. Snakk med lærerne. De kan ikke gjøre noe før de kjenner problemet. Kanskje vet de ikke engang hva som foregår. (Hvis mobbingen foregår i eller omkring SFO eller fritidssyssel, skal du kontakte lederne der).
- Undersøk hvordan barnet ditt er på skolen, hva lærerne opplever.
- Hvis du er usikker når det gjelder å ta kontakt med skolen, kan du f.eks. få en av klassekontaktene eller et medlem av FAU til å ta opp saken. Kanskje har du ikke lyst til å stå frem med navn, men det må ikke hindre deg i å fortelle skolen om problemene.
Vær der for barnet ditt
Hjelp barnet med å
- Uttrykke sine følelser, også sinne
- Komme med positive og realistiske forslag
- Innse at sikkerhet er viktigere enn gjenstander (ikke bli sint pga. tapte eller ødelagte eiendeler)
Vær taktfull, hent f.eks. barn på en diskret måte hvis mobbingen skjer på skoleveien. Hvis mobbingen har vært voldsom og langvarig, så ikke la være å snakke om det - selv om du er redd for å rippe opp i fortiden. Barnet har behov for å snakke om det og å bearbeide det over tid.
Du kan:
- Ikke skaffe barnet venner, men du kan skape muligheter for at det får venner.
- Oppmuntre barnet til en ny hobby eller interesse, det kan gi økt selvtillit.
- Prøve å få barnet med i en organisert fritidsaktivitet. Her er det gjerne struktur og tilsyn. Så kan man gradvis gå inn i aktiviteter som er litt mindre styrt av voksne.
Hva kan man selv gjøre?
Du kan:
- Kontakte andre foreldre i klassen: Har de lignende opplevelser?
- Undersøke om barnet ditt selv provoserer til mobbing.
- Føre dagbok over episodene; hvem, hvor, når, hvordan.
- Kontakte klassestyreren om problemet - hva kan læreren gjøre med saken – hva kan dere gjøre sammen?
- Gi foreldrene til mobberen(e) beskjed - gjerne gjennom skolen.
- Ta opp temaet på klasseforeldremøte
Er løsningen å gjøre gjengjeld?
Mange foreldre forteller barna sine at de bare skal gjøre gengjeld, svare eller slå igjen. Men tenk litt over dette:
- Er barnet i stand til å slå igjen?
- Vil barnet gjøre det?
- Er det kanskje nettopp det mobberen venter på?
- Går du selv inn for vold?
- Kommer barnet til å tro at det er i orden å slå først?
- Vil det gi barnet ditt nye problemer?
- Kan barnet også klare å takle alle mobberens venner?
- Gjør du ditt barn til ”Svarteper”?
Husk at verbal, sosial og psykisk mobbing er mye mer utbredt enn fysisk mobbing. Hvis barnet ditt blir fysisk mobbet, er det nok ikke typen til å slå igjen. Ikke gjør problemene verre ved å oppfordre det til å gjøre noe det ikke kan.
Nye problemer kan oppstå når barn slår igjen og forteller at foreldrene har sagt de skal gjøre det. Finn heller - sammen med barnet - andre måter å takle episoder på. Aksepter barnet ditt for hva det er, ikke for hva du forventer det skal være.
|
