Bakgrunn
Det skal være et samarbeidsutvalg ved alle skoler – foreldre og elever skal være representert (Opplæringslova §11-1). Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen. Kommunen kan delegere oppgaver og ansvar til samarbeidsutvalget.

Det skal være elevråd ved alle grunnskoler fra 5. klassetrinn. (Opplæringslova §11-2). Elevrådet skal bl.a. arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø.

Det skal være klasseråd i alle klasser. Alle elevene er medlemmer. Klasserådet skal bl.a. fremme interessene til elevene i klassen. (Opplæringslova §11-3)

Det skal være foreldreråd ved alle grunnskoler, alle foreldrene som har barn ved skolen er medlemmer. (Opplæringslova §11-4). Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). Mandatet er bl.a. å skape et godt forhold mellom hjem og skole og legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene. (Opplæringslova §11-4)

Forvaltningens (kommunens og skolens) saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lovverket (Offentlighetsloven §2).

"Aktivt samarbeid mellom elever, foreldre og lærere er en ressurs i arbeidet med å vurdere og kvalitetsutvikle opplæringa (…)" Foreldrene må delta aktivt i arbeidet med å velge ut temaer for vurdering, arbeidsformer og metoder, analyse av resultater og drøfting av konkrete oppfølgingstiltak (…)" St.meld. 28, s. 46

"Foreldra/dei føresette har hovudansvaret for oppsedinga av sine eigne barn, og må derfor ha medansvar i skulen." (L97)

"Samarbeidet mellom heimen og skulen er eit gjensidig ansvar." (L97)

"Skulen pliktar å leggje tilhøva til rettes slik at samarbeidet med heimen kjem i stand." (L97)

"Ein føresetnad for eit godt samarbeid er god kommunikasjon. Då er det første kravet at heimen får god informasjon." (L97)

"Hjem og skole er likeverdige parter i samarbeidet." (St meld 14)

Det er langt mellom intensjon og realitet!
80 % av foreldrene uttrykker at de sjelden eller aldri drøfter eller diskuterer undervisningen med lærerne.
87 % uttrykker at de ikke har medbestemmelse eller innflytelse på undervisningen.
65 % uttrykker at de sjelden eller aldri har noen innflytelse på normer og regler i skolen
Reell medbestemmelse skjer i liten grad.
Ca 50 % av foreldrene er usikre på skolens forventninger om samarbeid med hjemmene.
12 % uttrykker at de ikke tør si i fra om det de mener er kritikkverdige forhold på skolen av frykt for at dette skal gå utover barnet.

Foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget opplever liten eller ingen innflytelse på planarbeid og ressursbruk i skolen.
Beslutningsmyndigheten i samarbeidsutvalgene ved skolen er liten eller oppleves å ikke være der i det hele tatt.
Det ser ut til at samarbeidsutvalget og skolen i liten grad har klare forpliktende felles mål.
Satt litt på spissen framstår samarbeidsutvalget som et formelt organ uten reell betydning i skolen.

Det generelle bildet er at FAU ordner mange arrangementer og praktiske ting i skolen, men at de i liten grad involveres i pedagogiske og ressursmessige spørsmål.

Det ser ut til at klassekontaktene i liten grad opplever seg delaktige i klassens virksomhet og i skolens samarbeid med de øvrige foreldrene. Klassekontaktene får lite opplæring for å sette seg inn sine oppgaver. De opplever ingen innflytelse på den pedagogiske virksomheten i skolen, og det er ikke klare felles mål for klassekontaktenes og lærernes arbeid. Klassekontaktene framstår gjennom denne undersøkelsen som en lite utnyttet ressurs i skolen.

Ut fra erfaringene i prosjektet framstår læreren som svært avgjørende for samarbeidet mellom hjem og skole. De holdninger og innstillinger læreren har til foreldre og det engasjement læreren viser for dette arbeidet, ser ut til å være svært avgjørende for resultatene som oppnås. Lærere som ser på foreldre som viktige og nødvendige ressurser i skolens arbeid med å gi elevene en god opplæring, ser ut til å lykkes relativt godt i samarbeidet.
Til tross for at dette har vært et prosjekt som har satt fokus på foreldremedvirkning i skolen, kan det se ut til at mange skoleledere og lærere har problemer med å slippe til foreldrene. Det eksisterer blant en del skoleledere og lærere en manglende tro på at foreldre har forutsetninger til å delta i et reelt samarbeid med skolen. I enkelte kommuner og skoler har det vært få aktiviteter i prosjektet som også tyder på at samarbeid mellom hjem og skole generelt har en lav prioritet i skolen. Skoleledere og lærere ser derfor ikke ut til å ha tatt konsekvensen av den betydning foreldre har for barns skolegang. Flere undersøkelser har de senere årene vist at det er en relativt sterk sammenheng mellom foreldrebakgrunn og elevenes prestasjoner i skolen.

Samarbeidet mellom hjem og skole bærer preg av mye informasjon og lite dialog, drøftinger og medbestemmelse. Det er relativt stor avstand mellom idealer og realiteter når det gjelder samarbeidet mellom hjem og skole. Det kan se ut til at et reelt samarbeid mellom hjem og skole forutsetter at foreldrene i sterkere får drøfte og ha medvirkning på forhold tilknyttet elevenes læringsmiljø og undervisningen. Fra skolen stilles det relativt stor krav til å være foreldre, og de aller fleste foreldre viser et stort engasjement og en betydelig innsats i forhold til egne barn skolegang. Men uten innflytelse i skolen framstår foreldrene i stor grad som skolens forlengede arm eller skolens praktiske hjelper.
(Kilder: NOVA Rapport 8/2000 og Rapport 13/2002)