Kommuneøkonomi
STATLIGE OVERFØRINGER - FRIE INNTEKTER
Frie inntekter = rammetilskuddet fra staten + skatteinntekter (eksklusiv eiendomskatt).
Frie inntekter er de inntektene som brukes til tjenester og oppgaver kommunene er pålagt å utføre i henhold til lover og forskrifter, bl.a. Opplæringslova gir føringer for kommunens oppgaver og tjenester. Kommunene skal altså fylle lovens ”minimumskrav”. Mange kommuner opplever nå at ”frie inntekter” er så lave at det knapt er rom for å oppfylle pålagte oppgaver. Det er innenfor ”frie inntekter” kommunene kan prioritere egen satsning.
Kommunene skaffer seg bl.a. inntekter gjennom avgifter/gebyrer, disse inntektene øker rammen for ”frie inntekter”. Innenfor enkelte tjenesteområder som tekniske tjenester er det avgifter/gebyrer som dekker størsteparten av utgiftene.
Kommunesektorens frie inntekter består hovedsakelig av skatt og rammetilskudd fra staten. Det er et omfattende system som ligger til grunn for fordeling og omfordeling av midler.
Når det beregnes statlig tilskudd til kommunene, tas det også hensyn til ulike distriktspolitiske målsetninger. Det er derfor innført tilskudd til kommuner i Nord-Norge, det såkalte Nord-Norge tilskuddet, og et tilskudd til små kommuner med relativt lav skatteinntekt. I tillegg et det et eget hovedstadstilskudd og et ordinært og et ekstraordinært skjønnstilskudd. Det ordinære skjønnstilskuddet gis til kommuner som har spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen.
Den viktigste faktoren for tildeling av midler til grunnskolen i kommunen er hvor mange barn mellom 6 og 15 år som bor i kommunen (utgjør 85 % av tildelingen). I grunnlaget for tildelingen tas det også hensyn til bosettingsmønster og reiseutgifter/avstand til skolene.
HVA BETYR ӯREMERKEDE TILSKUDD"?
Øremerkede tilskudd er midler som Stortinget har bestemt skal brukes til et nærmere definert formål. I 2003 er det gitt øremerkede tilskudd til bl.a. leirskoleopphold, kommunale musikk- og kulturskoler og skolefritidsordninger. Disse midlene kan ikke kommunene bruke til andre tiltak.
HVOR MYE GÅR TIL SKOLE?
Ca. 24.7 % av kommunenes totale driftsutgifter ble brukt til skole (gjennomsnittlige beregninger i 2001). Av disse ble ca. 73 % brukt til lønnsutgifter.
HVA SKJULER SEG BAK TALLENE I KOSTRA?
KOSTRA står for: Kommune-Stat-Rapportering og er nøkkeltall for kommunenes virksomhet
KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet.
Nedenfor er det beskrevet hvordan man går inn i KOSTRA og finner nøkkeltall for den enkelt kommune og den enkelte skole.
Gå inn på http://www.ssb.no/kostra/
Når dere har gått inn på sidene til SSB under Kostra, går dere inn til tallene. Her vil man kunne velge ulike nivåer, men det riktige for dere vil være å gå inn i detaljerte nøkkeltall for kommunene. Her velges kommuner og år, eventuelt kommuner man ønsker å sammenligne seg med. Det gjør man i rullegardinen.
Når det er gjort, kommer nøkkeltallene fram. Tall for grunnskole ligger relativt langt nede.
En kommer noe på vei med å bruke Kostra-tall, men det mange årsaker til at utgiftsnivået varierer mellom kommunene:
· Kommuner med spredt bosetting med få elever pr. lærer vil ha en dyrere elevmasse målt pr. elev.
· Skyssutgifter
· Spesialundervisningen kan variere.
· Ulik alder på skolebygg fører til forskjeller i driftsutgifter.
· Politiske vedtak om at man skal prioritere skole fremfor andre utgiftsområder, vil kunne være en forklaring på ulik ressursbruk.
· Lærernes alder og lengde på utdanningen påvirker lønnsutgifter.
· Enkelte småkommuner har høye kraftinntekter, og som følge av dette bruker de mye på skole.
Vil også vise til en rapport som Econ har utført for KS og Utdanningsforbundet. Rapporten heter ”Rapport om ressursbruk i skolen”. Rapporten ligger på KS sine hjemmesider. Rapporten sammenligner ressursbruken i Norge mot andre land i Europa.
HVORDAN FORDELES PENGENE I KOMMUNEN?
Hvordan kan foreldre finne ut hva kommunen bruker på skolen i sin kommune?
De fleste kommuner har relevante dokumenter tilgjengelig på nettet (på kommunens hjemmesider). Plan- og budsjettdokumenter er offentlige, alle har rett til innsyn.
Ta kontakt med Servicetorget (mange kommuner har et servicetorg der innbyggerne i kommunen kan få svar på spørsmål).
|