Frittstående skoler, 03.03.03 FUGs høringsuttalelse vedrørende nytt finansieringssystem for frittstående skoler, m.m. 
Del 1 Nytt finansieringssystem for frittstående grunnskoler
Innledning
FUG viser til sin høringsuttalelse vedrørende forslag til lov om frittstående skoler (Friskoleloven). Der heter det: "De offentlige og de frittstående skolene må ha de samme økonomiske rammene fra det offentlige, begge skoleslag skal være uten foreldrebetaling". Dette synet danner utgangspunkt i vår uttalelse vedrørende nytt finansieringssystem for frittstående skoler.
I høringsnotatet fra UFD sies det at departementet vurderer å øke driftstilskuddet fra 85 til
90 %. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med de årlige statsbudsjetter. Dersom det skal skapes reell valgfrihet med hensyn til skolevalg må den økonomiske barrieren som mange vil ha ved at det kreves foreldrebetaling i de frittstående skolene, etter FUGs mening fjernes. Det er meget uheldig dersom de grupper som har svakest familieøkonomi skal bli ekskludert fra det frie skolevalg som Regjeringen legger opp til. Valgfrihet må være en allmenn rettighet.
FUGs anbefaling mht. til valg av finansieringsmodell
Av de tre hovedmodellene for finansiering av frittstående skoler går FUG inn for alternativ 1 slik dette er beskrevet på side 14 i høringsnotatet. Det betyr at FUG går inn for at tilskudd gis fra kommunen i tråd med "likebehandlingsmodellen, hvor de godkjente frittstående skolene får bidrag fra kommunene etter de samme prinsippene som den enkelte kommune følger for bidrag til egne skoler".
Vi vil nedenfor gå igjennom premissene for vår støtte til nevnte modell.
Premisser
Kommunenenes selv- og medbestemmelse
I høringsnotatet vedrørende forslag til ny lov om frittstående skoler legges det opp til at negative økonomiske konsekvenser for kommunene ved etablering av frittstående skoler, skal tillegges "en viss vekt" i godkjenningsprosessen. Etter FUGs syn bør "negative økonomiske konsekvenser for kommunene" tillegges stor vekt. Hvis ikke er det stor fare for at frittstående skoler forverrer de økonomiske rammevilkårene for den offentlige skolen. Retten til fritt skolevalg og retten til etablering av frittstående skoler må ikke bli en pris som det flertall som velger å forbli i de offentlige skolene, må betale.
På side 16 i høringsnotatet spør departementet etter høringsinstansenes syn på å innføre mekanismer i finansieringssystemet i de tilfeller det oppstår negative økonomiske konsekvenser for kommunene som følge av en kostbar skolestruktur. FUG mener at det bør innføres en slik mekanisme. En viktig begrunnelse for mekanismen er hensynet til lokal selvbestemmelse. At merkostnadene ved en dyr skolestruktur ellers kan bli veltet over på den offentlige skolen (eller andre deler av kommunebudsjettene), tilsier også at en slik mekanisme innføres. Alternativt kunne staten være pålagt å dekke dokumenterte merkostnader så lenge disse eksisterer. I sistnevnte modell ville man kunne unngå foreldrebetaling i de frittstående skolene i tråd med FUGs prinsipielle syn.
Etter FUGs mening bør uoverensstemmelse mellom godkjennende myndighet og kommunene om hvorvidt det foreligger reelle negative økonomiske konsekvenser, avgjøres av et uavhengig organ. Dette kan være samme organ som vil få i oppgave å være uavhengig klageinstans i saker der det reises tvil fra de frittstående skolene om likebehandling av kommunalt tilskudd (jfr. side 14 i høringsnotatet).
Forutsigbarhet i finansiering
Flere plasser i høringsnotatet understrekes betydningen av at de frittstående skolene må få forutsigbarhet i framtidig finansiering. Stabilitet i rammebetingelsene er en forutsetning for å kunne drive en god skole. Derfor har FUG ingen problemer med å gå inn for ordninger som skaper en påregnelighet i inntekter. FUG vil sterkt understreke at det samme behovet for forutsigbarhet i aller høyeste grad også gjør seg gjeldende for de offentlige skolene. Vi ber derfor departementet om å utrede ulike finansieringsordninger for den offentlige skolen som nettopp tar sikte på å sikre denne forutsigbarheten. En slik finansieringsordning må videre sikre et likeverdig skoletilbud uavhengig av hvor man bor i landet, slik departementet er opptatt av når det gjelder rammebetingelser for de frittstående skolene.
Elever fra andre kommuner
FUG er enig med departementet i at elevens hjemkommune skal betale tilskuddet i de tilfeller der en elev går på en frittstående skole i en annen kommune enn hjemkommunen. Dette bør skje i tråd med det første alternativet, dvs. at hjemkommunen betaler tilskuddet til vertskommunen.
Forslag til lovtekst
FUG går for inn for at alternativ 1 (som beskrevet på sidene 18-20) velges, men med to endringer:
§ 6-1A Offentlege tilskot til grunnskolar: Regelen om 85 % tilskudd bør endres til "100% tilskudd".
§ 6-1B Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar: Her heter det: "Dersom styret fastset høgare skolepengar, trengst godkjenning av departementet". Dette punktet faller ut dersom FUGs synspunkt om 100 % offentlig støtte til de frittstående skoler får gjennomslag. Dersom finansieringssystemet i framtiden forutsetter en viss grad av foreldrebetaling, så er FUG skeptisk til en åpning for at styret "fastset høgare skolepengar, ..." etter godkjenning av departementet. Jo høyere foreldrebetaling, desto mer ekskluderende vil den frittstående skolen være overfor de grupper som står svakt økonomisk. Dette strider derfor mot prinsippet om reell valgfrihet for alle mht. til skole.
|
