Helhet og sammenheng, 25.01.02 FUGs høringsuttalelse om "Helhet og sammenheng - Om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen". 
Generelt
FUG kan slutte seg til arbeidsgruppen når den framholder at "styringssystemet, organiseringen og oppgavefordelingen i den statlige utdanningsadministrasjonen til dels er uklar, komplisert og uoversiktlig, at den er for sentralisert og vanskeliggjør helhet, sammenheng og konsistens, ...". Således er det et nyttig arbeid arbeidsgruppen har utført. Nytenking på området kan være påkrevd. FUG mener likevel at innfallsvinkelen i dette arbeidet kunne vært annerledes eller i det minste annerledes balansert. Innfallsvinkelen er i stor grad preget av det regjeringsinitierte program for fornyelse av offentlig sektor. Det fokuseres mye på hvordan statlig utdanningsadministrasjon kan gjøres mer effektiv i tråd med dette programmet. Det anlegges i stor grad en "top down"-analyse og drøfting. FUG savner i større grad en "bottom up"-tilnærming der utgangspunktet er brukerbehov og -hensyn. Arbeidsgruppen lar sistnevnte perspektiv ligge implisitt. Dette er ikke tilstrekkelig. Hele den reformerte utdanningsadministrasjonen skal i likhet med den overordnede politikk den er tuftet på, tjene brukernes (i vid forstand) interesser. Den departementale overvekten i sammensetningen i arbeidsgruppen kan ha ført til at innfallsvinkelen har vært "top down" mer enn brukerbasert. FUG har tidligere påpekt overfor departementet at brukerne burde vært bedre representert i arbeidsgruppen for nettopp å kunne få en annen synsvinkel på de ulike problemstillingene.
Brukerperspektivet er gjort eksplisitt kun to steder:
- I kap. 7, side 81, kulepunkt 6 der det heter "At brukerhensyn (elevene og deres foresatte) skal stå sentralt ved endret oppgaveplassering og organisering innen den statlige utdanningsadministrasjonen."
- Fotnote 12 på side 94. Første del av den omfattende fotnoten er viet en generell omtale av Regjeringens fornyelsesprogram. I siste del av fotnoten blir brukerhensynet i utdannings-administrasjonen berørt spesifikt. De punktene som her er nevnt fortjener en bredere drøfting en hva en fotnote gir plass til.
Om delegering av ansvar
FUG er enig med arbeidsgruppen i at "...oppgaver bør legges til regionalt nivå, dersom ikke særlige hensyn tilsier at oppgaven løses på nasjonalt nivå." (jfr. bl. side 11). Det er viktig at dette koples med at kommunesektorens (skoleeiers) ansvar for en oppgave understrekes sterkere (jfr. side 79).
Systemet med delegering til lavest mulig nivå vil kun fungere bra dersom brukerne har tillit til de lavere nivåene. Vi ser i dag en grunnskole som mange har svekket tillit til og som ikke lever opp til krav stillet av opplæringsloven. Et eksempel i så måte som viser at delegering til laveste nivå ikke fungerer, knytter seg til kommunenes kontroll- og godkjennelsesfunksjon i forhold til forskriftene om miljørettet helsevern. Her ser vi at "bukken passer havresekken", samtidig som det er åpenbart at det er store mangler i forbindelse med innemiljø.
Styringsprinsipper (4.2)
Etter FUGs erfaringer vil styring gjennom mål medfører ulike tolkningsresultater av
underliggende nivåer. Vi kan eksempelvis nevne arbeidet med kvalitet og vurdering i skolen, der foreldreperspektivet sjelden blir godt nok ivaretatt til tross for at lovverket og forskriftene legger føringer for foreldremedvirkning innen dette arbeidsområdet.
Arbeidsgruppen hevder at "Den enkelte bruker legger neppe avgjørende vekt på om en offentlig tjeneste er statlig, fylkeskommunal eller kommunal ..." (s. 33). FUG vil hevde at brukerne er interessert i forhold til hvem som har ansvar for tjenesten og hvilke klageinstanser som fins. Foreldre opplever å bli "kasteballer" i et systemet der den ene skylder på den andre og der det er uklart hvem som har ansvar. Dette gjelder i særdeleshet når kommuneøkonomien er stram. For foreldre og elever må det være klart hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, hvem som skal sikre at tjenester har kvalitet, hvem som er klageinstans, osv.
Når det legges vekt på en styringsform som er preget av "veiledning og dialog", er det meget viktig for foreldre at der er utviklet et tilsynssystem som sikrer at tjenestetilbudet er godt nok. Det må være noen som har myndighet utenfor kommunen, og som kan gripe inn når tjenestetilbudet ikke er tilfredsstillende i forhold til brukernes behov og rettigheter og når brukerne ikke når fram i kommunen med sine klager.
Arbeidsgruppens medlemmer Gran og Grøtvik peker på (s 34) at stadig flere lovpålagte oppgaver/rettigheter for brukere ikke følges opp i budsjettene. Brukerne er maktesløse når kommunen sier at det ikke er midler til å utvikle et tjenestetilbud i tråd med brukernes rettigheter. FUG stiller seg meget tvilende til at en endring av organisering og oppgavefordeling i offentlig sektor vil bidra til forbedret kommuneøkonomi.
Styringsprinsippet og styringssystemet i utdanningssektoren (4.3)
"Læreplanen gir et godt grunnlag for lokal tilpasning av planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen." (s. 35) FUG er enig i dette, men opplever at læreplanens intensjoner ikke følges opp. Det mangler sikring for dette. Oppfølging av utviklingsarbeid i kommuner/skoler fra regionalt eller statlig nivå er nødvendig.
Regionalt nivå
FUG ønsker at det regionale nivået skal bistå kommuner og skoler i utviklingsarbeid.
FUG mener at dagens klagesaksbehandling må opprettholdes og gjøres bedre kjent for brukerne . Det vil bli habilitetsproblemer dersom klagesaksbehandlingen legges til kommunalt nivå. Det vil gi større rettssikkerhet dersom klageinstansen er et uavhengig (av skoleeier) overordnet organ.
FUG er enig i arbeidsgruppens utvidede definisjon av tilsyn, bl. a på side 77 og side 79.
Innledning - Prinsipper (6.1)
"... organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov ..." (s 63) FUG mener at brukerbegrepet er uklart i utredningen i forhold til om brukerne av regionalt nivå er skoleeier eller elever og foreldre. FUG mener at regionalt nivå også skal være til for elever og foreldre som brukere av offentlige tjenester.
Oppgavefordeling (6.2)
Uansett hvem som initierer forsøks- og utviklingsarbeid, må brukerperspektivet ivaretas. Hvem har ansvar for å påse at lovpålagt brukermedvirkning finner sted?
Oppsummeringer (6.4)
FUG etterlyser generelt sett retningslinjer for hva som skal gjøres når skoleeier ikke retter seg etter lover og forskrifter. Likeledes må det lages klare retningslinjer for reaksjoner når for eksempel kommuner/skoler som er med i statlige utviklingsprosjekter ikke følger opp
satsningen.
FUG støtter forslaget om å gjennomgå klagesystemet i grunnskole og videregående skole.
Valg av hovedmodell
FUG er enig med flertallet i arbeidsgruppen og vil gå inn for modell B ("direktorat-modellen").
FUG mener det ikke skal opprettes styrer for forvaltningsinstitusjon i hovedmodell B. UFD må ha styringsretten. Styrene for LS og Statlig spesialpedagogisk støttesystem bør legges ned
Uansett modell, det må inngås klare samarbeidsrutiner med FUG.
FUG
FUG er i stor grad enig med arbeidsguppens kommentar på side 48, men ønsker å tilføye at det på lokalt og kommunalt nivå er et stort forbedringspotensiale i forhold til å styrke brukerperspektivet og samarbeidet mellom hjem og skole. FUGs virksomhetsområde bør utvides til å omfatte hele det 13-årige skoleløp.
|
