Partiprogrammene om skolen - samlet (Word) (167 Kb)

Arbeiderpartiets partiprogram 2005-2009

Kunnskapssamfunnet: Arbeid og utdanning

For Arbeiderpartiet er arbeid og verdiskaping grunnleggende. Vi vil at alle skal ha arbeid og vi vil skape verdier som vi kan leve av i framtida. Da må vi både bekjempe arbeidsledigheten, vi må skape nye arbeidsplasser og virksomheter, og vi må skape et mer inkluderende arbeidsliv med plass til alle.

Morgendagens arbeidsplasser krever kompetanse uansett hvilken bransje det er snakk om. Også utenfor arbeidslivet er kunnskapskravene høyere. Dette stiller nye krav til utdanningssystemet. Det stiller krav til arbeidslivet, hvor alle må få delta og få mulighet til å tilegne seg kunnskap underveis. Og det krever at vi satser sterkt på forskning og utvikling for å ligge i kunnskapsfronten. Vårt nærings- og arbeidsliv, vår velferd, og vårt demokrati avhenger av at alle får del i kunnskapsutviklingen. Å bygge kunnskapssamfunnet må omfatte alle deler av samfunnet og alle sider av politikken.

Hele landet må ta del i denne utviklingen. Kunnskapssamfunnet er noe som preger verdiskapingen i distriktene minst like mye som i byene. Da må vi ha livskraftige samfunn i alle deler av landet.

En skole med mer tid til læring

Vi må hele tiden forbedre norsk skole. Da må det være samsvar mellom sentralt vedtatte målsettinger og skolens evne til å følge opp. Arbeiderpartiet vet at kvalitet koster. Tilstrekkelige ressurser er derfor avgjørende for å utvikle skolen videre.

Vi ønsker en skole der hver enkelt elev læres opp til å ta ansvar både for sin egen læring og for andre elever. Samarbeid og fellesskap står ikke i motsetning til at hver enkelt skal få utviklet sine talenter. Arbeiderpartiet ønsker en skole der elevene blir utfordret og stimulert, der foreldre opplever reell innflytelse og innsikt og der lærere har gode og trygge arbeidsforhold. Da må vi se kritisk både på kvaliteten, på innholdet i opplæringen, på organisering, på  arbeidsmåter og på lærernes kompetanse.

Arbeiderpartiet vil styrke fellesskolen og forsvare den offentlige skolen som en felles arena for alle uansett bakgrunn. Vi tror elevene blir best rustet til å møte et mangfoldig samfunn i en fellesskole hvor elevene har ulik bakgrunn, og ønsker ikke en utvikling med økt framvekst av private skoler. Arbeiderpartiet mener at private skoler må være begrenset til pedagogiske eller religiøse alternativer, og vil derfor gjennomgå støtteformer og endre dagens privatskolelov.

Tilpasset opplæring for den enkelte elev den viktigste forutsetningen for å øke kunnskapsnivået. Økt fokus på kvalitet og økt rom for fleksibilitet og forsøksvirksomhet må være sentralt i den videre utviklingen. Vi vil legge til rette for nye undervisningsformer og alternative læringsarenaer. Lærere og elever må sikres et godt arbeidsmiljø. Elevene skal ha respekt for hverandre og for lærerne. Vi vil intensivere kampen mot mobbing i skolen.

Arbeiderpartiet vil arbeide for å forbedre læringsmiljøet og kunnskapsnivået i skolen ved å styrke lærernes og skoleledernes kompetanse. Den viktigste forutsetningen for å lykkes i å skape en god skole er gode lærere og mindre undervisningsgrupper. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide for at kontaktlærere ikke har ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen. Vi vil investere mer i videre- og etterutdanning av lærere, og sette i gang et målrettet arbeid for å styrke lederkompetansen blant rektorene.

Vi vil innføre lengre skoledag for elevene i barnetrinnet. Det økte timetallet bør brukes til å styrke elevens grunnleggende ferdigheter i de sentrale skolefagene, til leksehjelp og til lek og fysisk aktivitet hver dag. Samtidig vil vi redusere prisene og forbedre kvaliteten i skolefritidsordningen. Vi vil også arbeide for å legge flere fritidsaktiviteter rett etter skoledagens slutt, slik at ikke hverdagen oppleves som stressende for barn og unge.

Arbeiderpartiet ønsker å utvikle ungdomstrinnet og den videregående skolen, og bedre flyten og sammenhengen mellom de ulike nivåene. Mange elever er i dag umotiverte når de kommer over i ungdomsskolen. Vi må stimulere alle elever på ungdomstrinnet til å ta videre utdanning og gjennom en styrket rådgivningstjeneste hjelpe eleven til å ta de riktige valgene.

I dag er det for mange elever som ikke fullfører det utdanningsløpet de har begynt på. Dette er særlig en utfordring innenfor yrkesfagene. Arbeiderpartiet vil at alle som ønsker det skal sikres lærlingplass, og vil styrke lærlingtilskuddet. Vi må også ha en mer fleksibel lærlingordning i forhold til variasjon mellom skole og opplæring i bedrift. Det er også viktig å yrkesrette teorifagene på yrkesfag. Vi vil sikre alle elever som ønsker det en plass på en videregående skole nærmest mulig hjemmet sitt. 

En viktig forutsetning for å forbedre undervisningen og øke elevenes læringsutbytte er å sørge for godt utstyr og gode, hensiktsmessige skolebygg. Skal vi lykkes med å gjøre den offentlige fellesskolen til verdens beste, er det også avgjørende at rammene rundt elevenes læringssituasjon blir bedre. Gode skolebygg er en forutsetning for skolen skal kunne ta i bruk nye undervisningsformer.

Arbeiderpartiet vil:

• styrke elevens ferdigheter i norsk, matte, engelsk og bruk av digitale verktøy.
• utvide skoleuken i barnetrinnet til minimum 28 timer, som blant annet gir rom for leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag.
• sikre en reell tilpasset opplæring gjennom flere og dyktige lærere og mindre undervisningsgrupper.
• arbeide for lokale barnehager og skoler gir et førskoletilbud for de barna som ikke går i barnehage året før de begynner på skolen.
• gi elevene  tilpasset undervisning, men gå imot etablering av varig gruppe/klasseinndeling basert på karakterer og kunnskapsnivå.
• at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.
• innføre ordninger med gratis frukt og grønnsaker i skolen, samt etablere forsøk med tilbud om skolemåltid.
• unngå ulovlig langtidsfravær fra skolen ved tiltak som å stoppe barnetrygden og  politianmeldelser.
• stimulere til mer samarbeid med offentlig og privat arbeidsliv. Vi vil  øke fokuset på entreprenørskap,  elevbedrift i ungdomsskolen og ungdomsbedrift i den videregående skolen.
• styrke samarbeidet mellom ungdomsskolen og den videregående skole, blant annet for å forebygge at elever dropper ut av videregående skole.
• særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet – men spesielt i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.
• arbeide for å øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten, og videreutvikle lærekandidatordningen.
• gi generell studiekompetanse til alle elever som har gjennomført 13 års skolegang.
• styrke elevdemokratiet og gi elevene reell innflytelse på skolehverdagen.
• ha gratis læremidler og utstyr i videregående opplæring.
• lovfeste et forbud mot reklame i skolen.
• forbedre og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode og individuelt tilpassede tilbakemeldinger
• videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg.
• fullstipendiere videregående opplæring.
• styrke lærerutdanningen og sørge for løpende oppdatering og gode etter- og videreutdanningsmuligheter.
• sikre god og forutsigbar økonomi for landslinjene i videregående opplæring.

SVs arbeidsprogram 2005-2009

Kapittel 8: Barn og unge

Ingen samfunnsoppgaver er viktigere enn å gi barn en trygg og god oppvekst. I fellesskapet har vi ansvar for å sikre alle barn trygghet og gode muligheter for lek og læring. SV vil øke vår felles innsats for barn og unge. Barn og unge er framtida. Alle barn som er født i Norge har rett til norsk statsborgerskap. Alle barn har rett til en nasjonalitet.


8.1 Barns rettigheter må styrkes

Barnekonvensjonen skal være utgangspunkt og pådriver for å styrke barn og unges rettigheter gjennom alt lovverk. SV vil styrke kommuneøkonomien og dermed muligheten for å satse på gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det er ikke bare stram økonomi som gjør at det ikke satses nok på barn og unge, men også at andre pressgrupper i samfunnet har lettere for å nå fram. SV vil styrke barn og unges rett til hjelp fra barnevernet, rett til morsmål, plass i barnehage og til kulturtilbud. SV vil gi barn og unge økt mulighet for medvirkning i samfunnet.

8.1.1 Forebygging lønner seg

Forebyggende virksomhet på oppvekstområdet er forsømt og undervurdert. Dette gjelder både de positive tiltakene, som tilrettelegging av fritidstilbud, og tiltakene som skal forhindre omsorgssvikt eller overgrep. SV vil lovfeste forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Barnehage, skole, helsestasjon, utekontakt og fritidsklubber for ungdom har her en selvfølgelig plass, og kan spille en viktig rolle i arbeidet for at barn og unge skal få realisert sine muligheter. Ungdomsalderen er for mange en særlig utsatt tid og det er derfor viktig å bygge ut gode fritidstilbud. Dette kan for eksempel være kommunale ungdomsklubber der ungdom med uorganisert fritid kan bli stimulert til egenutvikling og inngå i et sosialt miljø uten kommersielt og annet press.

Systematisk innsats for å forebygge problemer krever god samordning av arbeidet til de ulike instansene som jobber med barn og familier. SV vil derfor arbeide for at helsestasjonene utvikles til kompetansesentre med tverrfaglige tilbud. Barnefamilier skal få det tilbudet de trenger ett sted i kommunen.

8.1.2 Rett til barnehage

SV vil lovfeste retten til barnehageplass og innføre en gratis kjernetid i barnehage. Ordningen med makspris videreføres, og prisen senkes ytterligere. SV vil på sikt gjøre barnehage til et gratis tilbud.

Lavere pris og full dekning skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i barnehagetilbudet. Barnehagene skal gi barn gode oppvekstvilkår og gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. SV vil arbeide for at flere barnehageansatte har pedagogisk utdanning. SV vil arbeide for at ansatte i private barnehager skal ha tariff- og pensjonsavtaler på like linje med ansatte i kommunale barnehager.

Kravet om økt likestilling mellom kjønnene er knyttet til muligheten for økonomisk selvstendighet, og rett til utdanning og ikke minst arbeid. Forutsetningen for at disse rettighetene skal kunne praktiseres, er at det blir etablert tilfredsstillende ordninger for barnetilsyn i løpet av arbeidsdagen. Barnehageplass for alle er derfor fremdeles et av de viktigste kravene i likestillingskampen.

Et mer fleksibelt barnehagetilbud er også viktig for at flere skal kunne delta i arbeidslivet. SV vil legge til rette for at flere barnehager kan tilby utvidet åpningstid.

Fremdeles er det mangel på barnehager i mange kommuner. Det er et absolutt mål at det tidlig i stortingsperioden skal være full dekning, slik at alle foreldre som ønsker det skal få barnehageplass til sine barn. Alle barn skal ha lovhjemlet rett til barnehageplass.

SV vil avvikle ordningen med kontantstøtte i løpet av stortingsperioden. Kontantstøtten har bidratt til å sementere tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Lønnsgapet mellom kjønnene fører til at det i all hovedsak er kvinner som mottar kontantstøtte. I praksis har ordningen ført til at flere kvinner er hjemmeværende eller jobber deltid. Når det heller ikke er full dekning av behovet for småbarnsplasser i barnehage, er det ikke tale om noen reell valgfrihet i forhold til om småbarnsforeldre vil ha barna hjemme eller i barnehage. I tillegg fører kontantstøtten til at enkelte barn som kunne ha særlige fordeler av å gå i barnehage, holdes hjemme.

8.1.3 Barnevernet – forebygging og sikkerhetsnett

Barnevernet må tilføres større ressurser enn i dag, og gjøres mer tilgjengelig og kompetent til å sikre barn og unge en god oppvekst. I Norge skal ikke ressursmangel føre til at barn kan oppleve alvorlig omsorgssvikt eller overgrep uten at noen raskt griper inn. Det må legges til rette for et godt samarbeid mellom barnevernet og andre etater og tjenester.

Barnevernet skal legge større vekt på forebyggende arbeid, og samtidig være et sikkerhetsnett for barn som trenger omsorg ut over det familien kan stille opp med. Tilsynsfunksjonen av offentlige og private barnevernsinstitusjoner må styrkes.

8.2 Vern om fellesskolen

En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. SV vil arbeide for en spennende fellesskole, en skole som tar inn over seg at barn og unge er forskjellige, og som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet. SV ønsker ikke konkurranse om elever mellom skolene fordi dette ikke hever kvaliteten, men fører til økte forskjeller.

Norge skal ha en sterk offentlig skole som det naturlige førstevalget for alle. SV vil bekjempe en utvikling hvor de mest ressurssterke velger private løsninger for sine barn. Dette innebærer at foreldrene må kunne føle seg trygge på at den offentlige skolen gir det beste tilbudet for deres barn. Det er viktig for elevene å gå på skole i sitt nærmiljø sammen med elever med ulik sosial bakgrunn Et god offentlig skole er et gode i seg selv, og bidrar til gode og trygge lokalsamfunn.

SV vil ha færre privatskoler, og vil gjennomgå lovverket og statsstøtten på nytt med sikte på å nå dette målet. SV går imot at kommersielle aktører skal drive privatskoler, og privatskoler som ikke følger norsk lov skal ikke få godkjenning. SV vil redusere statstøtten til private skoler.

SV vil utvide skoledagen og sikre god kvalitet og et godt læringsmiljø. En slik utvidet skoledag må brukes til et større mangfold av opplæringsopplegg for de ulike fagene i skolen.

SV vil etablere estetikk som basiskompetanse i skoleverket. Vi vil styrke den kulturelle skolesekken og initiere et tettere samarbeid mellom skolen og musikk- og kulturskolen. På denne måten vil alle barn få større del i kulturelle aktiviteter, og skoledagen blir preget av større mangfold både når det gjelder læringsformer og læringsmål.

SV vil vektlegge barns behov for å være barn på egne premisser og ut ifra egne interesser. SV vil sikre lek som metode for læring, og at fri lek og fysisk aktivitet blir en viktig del av en forlenget skoledag. Dagens skolefritidsordning fungerer ikke godt nok. Egenbetalingen i SFO må ned og kvaliteten opp. SV vil stille krav om utdanning for ansatte i SFO.

SV vil at skolen skal bli en moderne læringsarena der informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes som lærings- og kommunikasjonsverktøy, og der elevene lærer å forholde seg til det informasjonssamfunnet de er en del av. God infrastruktur, bruk av digitalt innhold og lærere som behersker pedagogisk bruk av IKT er viktige faktorer for å få til dette.

8.2.1 En skole hvor alle blir sett

En god skole betyr at opplæringen tilpasses den enkeltes evner og behov. SV ønsker å skape en skole hvor den enkelte elev blir sett, og får mulighet til å utvikle seg ut fra individuelle forutsetninger. En slik skole må ha tilstrekkelig med faglig kompetanse, så man kan skape en inkluderende fellesskole der barn med lærevansker og funksjonshemninger hører med. I tillegg må skolen ha ressurser, frihet og handlingsrom til å skape et best mulig lokalt tilpasset undervisningsopplegg.

En god offentlig skole for alle er den fundamentale institusjonen som sikrer et rettferdig folkestyre. SV ønsker elever som er kunnskapsrike, tenker kritrisk og reflekterende. SV ønsker en skole som gir et grunnlag for deltakelse i samfunnsdebatten og for å ta medansvar for utviklingen av framtida.

Skolen har ansvar for å gi alle elever kunnskap og læring, både individuelt og som sosial gruppe. SV vil styrke elevenes rett til tilrettelagt opplæring, slik at antallet elever som går ut av skolen uten basisferdigheter i lesing, skriving og regning reduseres til et minimum. Fokus må flyttes fra testing av ferdigheter til en mer mangfoldig og individuelt tilrettelagt opplæring og kunnskapsbygging. Elever skal ha personlig veiledning og yrkes- og utdanningsrådgivning både i ungdomsskolen, på videregående skole og i læretiden. Mye av elevenes læring skjer gjennom praktisk og sosial tilnærming til lærestoffet. Skolen må derfor reflektere dette i organiseringen av opplæringen. SV vil ha flere lærere og andre yrkesgrupper inn i skolen.

Likestillingarbeid i skolen i dag har stor betydning for likestilling mellom menn og kvinner i framtida. Skolen må derfor bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til kjønnsroller og hvordan kjønsrollemønstre påvirker deres liv. Likestillingsarbeidet i skolen er også viktig for å få kvinner og menn til å foreta mindre tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.

Skolen er blitt flerkulturell. Det er avgjørende at elevene lærer norsk. Forskning viser at å lære sitt eget morsmål er et middel til også å lære norsk. Det er også verdifullt for eleven å lære sitt eget morsmål. I tillegg er det viktig for Norge å ha mange språkmektige borgere. Morsmålsundervisning i skolen skal være en rettighet. Videre bør det tilrettelegges for å øke rekrutteringen av ungdom med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning.

SVs skole bygger på samarbeid. SV vil gi den enkelte skole større frihet i valg av organisering og pedagogiske virkemidler, innenfor rammen av nasjonale læringsmål. Alle elevene skal ha et fast antall obligatoriske fag, men hvor mye opplæring hver enkelt elev får i hvert enkelt fag, må kunne varieres etter elevens forutsetninger.

SV er imot de standardiserte, nasjonale prøvene hvor alle elevene blir prøvd for så å bli rangert opp mot hverandre. Disse prøvene skifter fokus for undervisningen og bidrar til oppfatningen av A- og B-skoler. SV ønsker at et utvalg av elevene blir testa for å kunne måle hvor den norske skolen står faglig i forhold til andre land, men at disse resultatene ikke blir offentliggjort. På den måten kan prøvene fungere som hjelpemiddel i opplæringen, og ikke kun som et rangeringsverktøy.

SV vil foreslå å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen og erstatte KRL-faget i skolen med et livssynsnøytralt og inkluderende fag.

Mobbing i skolen er et stort problem for de barna som rammes. Det må satses sterkere på konkrete tiltak for å fjerne mobbing. SV vil opprette en tilskuddsordning for slike tiltak. I tillegg bør denne ordninga omfatte kjønnsrelatert mobbing og seksuell trakassering - noe som er et omfattende og utbredt problem i skolen.

SV ønsker at alle skoler legger til rette for skolemåltid. Et slikt tilbud må være gratis.

Skolen har en spesiell forpliktelse for alle barn og unge som for kortere eller lengre perioder får alternative skoletilbud i eller utenfor institusjoner. Dette krever god samordning og samhandling mellom ulike etater og profesjoner. SV vil bidra til å sikre at disse barnas rettigheter etter opplæringsloven blir ivaretatt.

En god skole fordrer gode lærere og kvalifisert ledelse. Alle lærere skal ha en plan for egen etter- og videreutdanning. Det er den enkelte lærer og den enkelte skole som har mest kunnskap om skolehverdagen. SV vil vekk fra sterk statlig styring av skolenes bruk av tid og ressurser. Pedagogisk bruk av IKT, nye læringsmetoder og digitale læringsressurser må få en mer sentral plass i lærerutdanningen og i lærernes etter- og videreutdanning.

SV vil ha færre elever per lærer. Det er spesielt viktig å stimulere flere menn til å bli lærere. Det er også ønskelig å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Skolene må derfor ha virkemidler til å rekruttere talentfulle og velutdannede lærere og skoleledere, og til å holde på sine ansatte. Lærere må gis mulighet til å ha perioder i yrker utenfor skolen.

8.2.2 Ungdomsskolen må styrkes

I stortingsperioden vil SV prioritere å ruste opp ungdomsskolen. SV vil ha en omfattende reform for ungdomstrinnet der målet er større variasjon i læringsformer og læringsarenaer, mer praktisk læring og større valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet rundt.

SV vil fjerne eksamen og karakterer i ungdomsskolen og innføre alternative vurderingsformer, for eksempel mappevurdering, der alle elever får kontinuerlig tilbakemelding på arbeidsinnsats og prestasjoner ut fra sine forutsetninger. Dette vil på en mer effektiv måte fremme læring og motivasjon. Dagens karaktersystem oppmuntrer til å pugge framfor å lære, og skaper konkurransepress framfor samarbeid. I arbeidet med utvikling av ulike evalueringsformer må elevene tas med på råd.

Skolen må kunne gi elevene trygghet og støtte også ut over det rent faglige. Rådgivningstjenesten og helsetjenesten på ungdomstrinnet må styrkes. Skolen må legge til rette for reell medvirkning fra elevene.

SV vil gi et ekstra tilskudd til utviklingsorienterte skoler som legger opp til alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen.

For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger vil SV styrke tilskuddsordningen der staten dekker kommunenes renter på lån til nybygg og rehabilitering.

8.2.3 Videregående opplæring

Elevene som tar videregående opplæring må få bedre valgmuligheter og en bedre tilpasset og mer fleksibel opplæring. For å skape et bedre læringsmiljø må også elevene på allmennfaglig linje få anledning til å velge en del praktisk opplæring. Særlig på skoler med både yrkesfaglig og allmennfaglige linjer er det gode muligheter for praktisk opplæring også for allmennfagelever. Slike ordninger vil også kunne inspirere allmennfagelever til å tenke mer utradisjonelt om yrkesvalg. SV vil ha bosted som det viktigste kriterium for inntak til videregående opplæring, og arbeide for gode videregående opplæringstilbud i distriktene, med et mangfold av linjevalg, for å motvirke at ungdom må flytte for å ta videregående opplæring.

I tilknytning til videregående opplæring må det utvikles kunnskap om og lyst til å skape arbeidsplasser. Slike tilbud må også utvikles ved tekniske fagskoler og høgskoler. Det er også viktig at alle elever lærer om sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. SV vil foreslå at fagbevegelsen inviteres til alle videregående skoler for å informere om faglige rettigheter og fordelen ved fagorganisering.

Dagens eksamensordning er lite relevant i forhold til arbeidsmetoder elevene vil møte i arbeidslivet. SV vil derfor arbeide for større bruk av nye eksamensformer. I tillegg skal skolen gi bestått/ikke bestått-vurdering av elevene, som sammen med opptaksprøver skal gi grunnlag for opptak til høyere utdanning. SVs mål er å fjerne karakterene i videregående opplæring.

Utdanning er stadig viktigere for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet og orientere seg i samfunnet. SV vil derfor at den lovfestede retten til videregående utdanning skal gjelde alle. Dagens aldersbegrensning må derfor fjernes. I tillegg vil SV styrke rådgivningstjenesten i skolen. Elevene skal ha rett til å komme inn på førstevalget sitt.

Folkehøgskolene representerer et verdifullt pedagogisk tilbud i tillegg til videregående opplæring. Dette tilbudet må sikres gode rammer.

Store utgifter til innkjøp av skolemateriell til videregående opplæring bryter med gratisprinsippet for norsk skole. Alt materiell til videregående opplæring skal være gratis. SV vil erstatte lån med fullstipendiering av borteboende elever i den videregående skolen.

SV vil styrke voksenopplæring i norsk og sørge for at folkeopplysningstradisjonen både som pedagogisk og demokratiserende virkemiddel får gode rammevilkår. Voksenopplæring er en viktig arena for voksne innvandrere. I voksenopplæringa sikres språkopplæring, kulturutveksling og dermed en bedre integrering.
Studieforbundenes arbeid er en viktig del av kunnskapsoppbygginga, og SV vil gi disse gode og sikre økonomiske rammer.

SV vil arbeide for å styrke utviklingen av ungdomsbedrifter i videregående opplæring.

8.2.4 Styrk den fysiske aktiviteten

Barn og ungdom tilbringer store deler av barndommen i barnehage, skole og SFO. SV mener derfor at det her er spesielt viktig å legge til rette for fysisk aktivitet.

SV vil at barn og unge skal ha omgivelser som er tilrettelagt for idrett, lek og friluftsliv uavhengig av sosial tilhørighet, kulturell bakgrunn og geografisk bosetting. SV mener derfor at barnehager, fritidsklubber og skoler må legge vesentlig vekt på uteaktivitet, idrett og friluftsliv.

8.3 Fagopplæring

Raske endringer i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne. Fagutdanningen må derfor gjøre den enkelte godt forberedt i forhold til stadig større endringer i nærings- og arbeidsliv. SV vil arbeide for tiltak og stimuleringsordninger som sikrer et stabilt lærlingetiltak over tid, og som sikkerhet mot konjunktursvingninger. Det er uakseptabelt at de som ønsker fag- og svennebrev, ikke skal få læreplass. Dette er viktig, ikke minst for å tilfredsstille næringslivets kompetansebehov. Lærlinger må sikres veiledning i læretida, spesielt viktig er det å følge opp elever som har valgt utradisjonelt.

SV vil arbeide for lovfestet rett til læreplass. Denne retten må følges opp med økonomiske ressurser.

I dag får ikke ungdom prøvd seg i arbeidslivet før de har gjort det endelige yrkesvalget etter det andre året på videregående skole og begynt som lærlinger. SV vil arbeide for at det i hele opplæringsløpet er tilbud om veksling mellom arbeid og skole.

Antallet jenter med lærekontrakt har økt betydelig, men det er for få jenter som går i lære i tradisjonelt mannsdominerte yrker. Videre er det for få gutter som velger tradisjonelt kvinnedominerte yrker. SV vil arbeide for å bidra til å få slutt på dagens kjønnsdelte arbeidsmarked.

Høyres partiprogram

Utdannelse og forskning

Kunnskapssamfunnet

I en tid med raske endringer er det viktigere enn noen gang at skolen gir elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å utnytte mulighetene i en globalisert verden. I en verden hvor grenser mellom nasjoner får mindre betydning, har skolens oppgave som verdi- og kulturformidler blitt enda viktigere.

Muligheter og utvikling for den enkelte

Høyre vil at skolen skal formidle både kunnskap og verdier. Skolen skal sette elevene i stand til å utnytte sine evner og realisere sine talenter. Skolen skal danne og utdanne slik at den enkelte kan ta ansvar for seg selv og sine medmennesker.

God skole og utdannelse er det viktigste samfunnet kan gi hvert enkelt barn. Det sikrer den enkeltes utvikling og mulighet til å ta i bruk sine evner, til beste for seg selv og samfunnet. Utdannelse inspirerer, motiverer og skaper nye muligheter.

Høyre mener satsingen på samisk som førstespråk i skolen fortsatt skal tilsvare satsingen på norskfaget. Høyre vil videreføre satsingen på etterutdannelse også for samisklærere.

Elevene skal være trygge på skolen. Høyre vil derfor forsterke innsatsen mot mobbing og fremme utvikling av trygge og inkluderende miljøer.

Høyre vil arbeide for mer idrett og fysisk aktivitet inn i skolen i et tett samarbeid mellom skoler, lag og organisasjoner.

Muligheter og velferd for Norge

Hvis vi skal klare å sikre og bygge ut velferden, er vi avhengige av en godt utdannet befolkning. En av Norges største fordeler i konkurransen med andre land er vårt høye utdannelsesnivå. Høyre mener at det fortsatt må være slik.

For at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land, må skolen stimulere elevenes kreativitet og fremme entreprenørskap. Det er særlig viktig å styrke realfagene på alle nivåer i utdannelsessystemet. Høyre vil satse mer på elev-, ungdoms- og studentbedrifter og ungt entreprenørskap i skolen.

En skole i endring

Skolen er i endring. Utdannelsesreformen Kunnskapsløftet skal bidra til å heve kvaliteten og kunnskapsnivået i skolen. Mer ansvar og frihet gis til den enkelte skole, lærer og elev. Metodefrihet for lærere, tydelige læringskrav og fleksibilitet i sammensetningen av elevgrupper gjør det mulig å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Høyre vil sikre at denne reformen gjennomføres.

Fortsatt gjenstår det mye arbeid. Selv om det har vært en stor vekst i ressurstilgangen, er ikke det alene tilstrekkelig til å sikre kvaliteten i skolen. Altfor mange elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Altfor mange elever slutter før de har fullført videregående skole. Norske elever oppnår bare middels resultater i internasjonale tester, og gjør det særlig dårlig i realfagene.

Høyre vil bedre elevenes tilgang på IKT-utstyr til bruk i opplæringen. Alle elever i videregående skole skal ha tilgang til datamaskin. Skolene skal selv kunne velge å fremskynde en overgang til mer bruk av IKT-baserte læremidler.

Kunnskap og kreativitet

En god skole for de yngste elevene bygger på samspillet mellom læring og lek. For de eldre elevene må skolen finne samspillet mellom kunnskap og kreativitet. Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap, verdier og grunnleggende ferdigheter som gjør at elevene kan mestre livet etter skolen.

Skolen skal allerede fra første skoleår legge vekt på lese-, skrive- og regneferdigheter. Elever som ikke behersker de grunnleggende ferdighetene, må fanges opp tidlig og få nødvendig hjelp og støtte. For å gi hvert enkelt barn en best mulig start er det viktig at manglende norskkunnskaper kan oppdages tidlig. Høyre vil gi et tilbud før skolestart til barn med manglende norskkunnskaper.

Høyre vil ha en skole som stimulerer elevenes evner og interesser og utvikler deres talenter. Derfor må arbeidet med å tilpasse undervisningsopplegget til hver enkelt elev fortsette. Høyre er positiv til forsøk med nye pedagogiske metoder i skolen, men understreker at elevene selv må få være med og forme sin egen undervisningshverdag.

Ingen tjener på en skole uten klare krav, aller minst elevene selv. Elever i ungdomsskolen og i videregående skole trenger en objektiv bedømmelse av arbeidet de gjør. Derfor vil Høyre beholde karakterene, som bør suppleres med skriftlige kommentarer. Alle skriftlige fag skal være eksamensfag. Høyre vil at det innføres regelmessig skriftlig tilbakemelding på barnetrinnet.

Av hensyn til kunnskapsformidlingen vil Høyre øke timetallet på barnetrinnet. Timene skal primært brukes til å styrke basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Elevene skal ha to obligatoriske fremmedspråk i grunnskolen.

For å stimulere lærelyst og nysgjerrighet er det viktig å gi elevene på ungdomstrinnet muligheten til å ta fag fra videregående. Elever i videregående opplæring som er motivert for det må ha anledning til å gjøre det samme med fag fra høyere utdannelse.

For å styrke den sosiale og yrkesrettede rådgivningstjenesten vil Høyre at det skal være mulig å organisere rådgivningstjenesten slik det passer best ut i fra lokale behov. Høyre vil at rådgivningstjenesten skal ha mulighet til å ta flere ressurser og ulik kompetanse i bruk i sitt arbeid med å veilede til utdannelse og arbeid.

Elever som satser på høyere utdannelse, må være best mulig forberedt for kommende studier. Høyre vil derfor stille krav til faglig nivå i videregående opplæring for å få generell studiekompetanse. For alle studieretninger, særlig de yrkesfaglige, vil Høyre fortsette arbeidet med å gjøre opplæringen mer relevant for arbeidslivet. Muligheten til å fordype seg i lærefagene allerede fra vg1 må sikres. Gjennom yrkesopplæring og lærlingeordninger utvikles elever til dyktige fagfolk bedriftene har bruk for og vil ansette. Høyre vil derfor sikre god yrkesopplæring og gode lærlingeordninger.

Høyre vil gjøre den skriftlige sidemålsundervisningen i ungdomsskolen og videregående skole valgfri.

For å styrke elevenes språkkunnskaper og gi dem verdifull innsikt i andre kulturer må flere norske elever få mulighet til å ta deler av videregående skole i utlandet. Høyre vil arbeide for at det opprettes flere internasjonale skoletilbud i Norge.

Fra likhetsskole til lokalt initiativ

Høyre ønsker stor grad av frihet for den enkelte skole. Læreplanens mål skal være brede og overordnede, og skolene må gis metodefrihet. På den måten kan skolene utvikle sitt eget særpreg, spesialisere seg innen enkeltområder og inspirere og lære av hverandre.

Skolene skal oppmuntres til å sette i gang forsøksordninger og lokale tiltak, enten det gjelder leksehjelp, kveldsåpne skoler, fleksibel skoletid eller fleksibel skoleferie.

Høyre vil at kommunene, gjerne i samarbeid, skal overta ansvaret for de videregående skolene. Det vil styrke muligheten til å se hele skoleløpet i sammenheng.

For å sikre elevenes medbestemmelse vil Høyre styrke elevdemokratiet ved de videregående skolene. Elevene må sikres retten til å kunne evaluere lærerne og undervisningsmiljøet.

Et felles ansvar

Høyre mener det er viktig for skolen og elevene at hjem og skole utvikler gode samarbeidsmønstre. Derfor vil Høyre at foreldrene skal få mer innflytelse over skolehverdagen. Samarbeidet må i størst mulig grad utformes ved den enkelte skole. God informasjon er en forutsetning for foreldrenes innflytelse.

Høyre mener at informasjon om karaktersnitt, trivsel, læringsmiljø og arbeidsmiljø i så stor grad som mulig skal offentliggjøres og være lett tilgjengelig, samtidig som hensynet til personvernet varetas.

For å sikre at alle elever får en god undervisning vil Høyre gjennomføre nasjonale prøver. Disse skal undersøke hvordan elevene ligger an i forhold til fastsatte kunnskapsmål. De nasjonale prøvene skal ikke erstatte dagens eksamensordning. Kunnskap om tilstanden i skolen, herunder resultater fra nasjonale og internasjonale tester, må brukes av den enkelte skole og lokale og nasjonale myndigheter som redskap for å oppnå bedre resultater i skolen.

Kunnskap om tilstanden i skolen og fritt skolevalg er en forutsetning for å sikre elever og foreldre medinnflytelse i skolen. Høyre mener at fritt skolevalg i videregående skole må lovfestes. Høyre ønsker et friere skolevalg også i grunnskolen, men understreker at grunnskoleelevene skal ha rett til å gå på sin nærskole.

Det begynner med læreren

For å få en bedre skole er det avgjørende å ha kompetente, engasjerte og motiverte lærere. Høyre mener skolen må sikres kompetente lærere gjennom bedre lærerutdannelse og bred rekruttering til læreryrket. Høyre vil vise lærerne som fagpersoner tillit ved å sikre metodefrihet i undervisningen.

Høyre vil ha strenge opptakskrav til lærerutdannelsen og øke kompetansekravene til førskolelærere som skal arbeide i skolen. Høyre vil sikre kompetanseløftet for lærerne og de omfattende tiltakene for etter- og videreutdannelse. Det må også legges bedre til rette for at lærere kan veksle mellom undervisning og annet arbeid. Høyre vil utvikle ordningen med individuell avlønning slik at det blir mer attraktivt å være lærer, og skolen kan sikres de beste lærekreftene.

Friskoler for mangfold og valgfrihet

Høyre mener at friskolene bidrar til mangfold og gir nye impulser til hele skole-Norge.

Høyre vil arbeide videre for en økonomisk mer likeverdig behandling av offentlige skoler og friskoler. Det er nødvendig for å sikre reell valgfrihet for alle. Høyre vil samtidig beholde friskolenes mulighet til å ta en viss egenandel av foreldrene. Myndighetene må sikre at alle undervisningsopplegg ligger innenfor rammene av norsk lov, og at skolene oppfyller kvalitetskravene.

Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009

11. Utdanning og forskning

Utdanning – likeverdige muligheter for alle

Prinsipper

Senterpartiet vil at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomisk evne skal ha likeverdig mulighet til utdanning.

Grunnskolens hovedoppgave er å gi opplæring til den enkelte elev, både gjennom danning og kunnskap, samtidig som skolen skal være det sosiale og kulturelle limet i lokalsamfunnet og nasjonen.

Senterpartiet vil ha en kunnskapsskole for alle. Det betyr at skolen og undervisningen må være av god kvalitet, samtidig som kravet til likeverd og skolens funksjon som lokal og nasjonal fellesramme forutsetter en offentlig skole for alle – en fellesskapsskole. Tilrettelegging for private og frittstående skoler går på tvers av Senterpartiets tenkning om at alle har ansvar for hverandre og skal lære i fellesskap. Foreldre skal likevel ha rett til å velge andre løsninger for egne barn.

Senterpartiet ser god basiskunnskap og tilegnelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som en helt nødvendig inngangsnøkkel for all videre læring, så vel faglig som sosialt. Senterpartiet ser det også som et grunnleggende demokratisk anliggende at alle, uavhengig av bakgrunn og ressurser, skal sikres god basiskunnskap.

Skolen må ha et klart og tydelig verdigrunnlag, med utgangspunkt i våre kristne og humanistiske tradisjoner. Det er en sentral utfordring for skolen at det menings- og verdimangfold skolen skal speile, ikke medfører at skolen framstår som verdinøytral.

Senterpartiet vil ha en desentralisert skolestruktur både i grunn- og videregående skole. Med et bredt tilbud av høyskoler og universiteter med forskningskompetanse i hele landet, legger vi et godt grunnlag for høyere utdanning, forskning og nyskaping.

Videregående opplæring skal være gratis og det skal være et bredt tilbud i alle deler av landet. Ungdom som søker om videregående opplæring skal ha rett på plass og det skal gis mulighet for omvalg.

Universitets- og høyskolesektoren skal ha stor akademisk frihet. Det er et særpreg ved vitenskapen at den har frihet fra å bli diktert eller brukt av andre institusjoner i samfunnet. Universiteter og høyskoler har et hovedansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning, og må derfor i hovedsak være finansiert over offentlige budsjetter.

Utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med næringsutvikling og må derfor knyttes tett opp til det regionale folkevalgte nivået.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av privatskoler på noe trinn i utdanningssystemet.

Senterpartiet mener at lærebøker i grunn- og videregående skole ikke skal finansieres av reklame.

Utfordringer:

Senterpartiet vil peke på følgende tre utfordringer når det gjelder utdanning
à Sikre en god offentlig grunnskole der folk bor
à God videregående opplæring i alle deler av landet
à Fremme mangfoldet innen høyere utdanning

En god offentlig grunnskole der folk bor

Kunnskap og fellesskap må være de to sentrale bærebjelkene i den norske grunnskolen. Senterpartiet vil ha en grunnskole som fremmer kunnskap om både fag og samfunn. Det er viktig at dette skjer i en fellesskapsskole i eget nærmiljø. Lokal forankring og oversiktlighet gir trygghet og gode muligheter for utvikling og læring. Disse bærebjelkene må ses i sammenheng og styrkes for at skolen skal få et nødvendig kvalitetsløft. Alle barn skal sikres en god skolegang uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og foresattes økonomi.

Dårlig økonomi i kommunene har ført til store materielle mangler i skolene. Det være seg både bygningsmasse som er preget av manglende vedlikehold, læremidler som ikke er oppdaterte og mangel på utstyr. Dette gir dårligere forutsetninger for god læring. Svekket kommuneøkonomi har også ført til at antall årsverk i skolen har blitt redusert selv om elevtallet øker. Senterpartiet vil tilføre kommunene betydelig økte ressurser slik at de kan vedlikeholde skolene, oppdatere materiellet, og sørge for lærerdekning som kan bidra til å videreutvikle en god fellesskapsskole der folk bor. Det må fastsettes et elevtall, slik at elevgruppene ikke blir for store.

Grunnskolens hovedoppgave er å gi opplæring til den enkelte elev gjennom å utvikle evnene og ressursene deres. Det må være et mål at den enkelte elev skal kjenne faglig og sosial mestring. Skolen må stille tydelige krav til elevene gjennom nasjonale og lokale læringsmål. For å imøtekomme elevenes behov for tilpasset opplæring må lærer-/voksentettheten i skolen økes og lærerne sikres mulighet til å følge opp den enkelte elev. Det er viktig for Senterpartiet at skolen har et spesielt fokus på lese-og skriveopplæring samt praktisk naturfag.

Tilpasset opplæring betyr at en ikke kan stille samme krav til alle elever. Samtidig er det viktig at en søker å få elevene opp på et visst kunnskaps- og ferdighetsnivå etter deres forutsetninger. Praktiske ferdigheter og evnen til kreativitet er viktig kunnskap å dyrke fram i den norske skolen. Det er også viktig at skolen er i utvikling for å kunne følge opp samfunnets krav om fleksibilitet og tilpasning til nye tider. Det er derfor viktig at en mer kunnskapsorientert skole ikke utelukkende fokuserer på teoretisk kunnskap.

En god skole skal vekke kunnskapstørsten hos elevene og legge til rette for læring gjennom god kunnskap og evne til motivasjon blant lærerne. Elevene må trenes i å innhente og bearbeide informasjon kritisk. Det må legges til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang på nye læremidler og bruk av informasjonsteknologi.

Entreprenørskap må tidlig blir en del av skolehverdagen. Her kreves evne til samarbeid, nytenkning og ansvar. Fysisk fostring og et næringsrikt måltid på skolen hver dag er viktig både for å få en variert skoledag, også i et helsemessig perspektiv.

Ungdomstrinnet trenger et spesielt fokus. Dette gjelder både ressurstilgang, pedagogisk utvikling og bygningsmessige forhold. Særlige tiltak må settes i gang for å rekruttere lærere i realfag og språkfag.

Norsk skole har mange dyktige og samvittighetsfulle lærere. Hverdagen for lærerne har de siste årene blitt tøffere. Disiplinproblemer er økende. Årsakene er mange. Idealet om at elevene skal oppdras til å bli selvstendige, tenkende individ blir utfordret gjennom en individualisering i samfunnet der mange er fremmede for tanken om at de har ansvar både for seg selv og andre. Skolen må møte denne verdiutfordringen. Elevenes medansvar for egen kunnskapstilegnelse er en side av dette. Ansvar for andres læringsmiljø, en annen.

Både i forhold til den enkelte elev og læringsmiljøet generelt er det viktig at retten til spesialundervisning blir sikret. Dette gjelder både tilgang på økonomiske midler, men også at behovene rent faktisk blir fanget opp. Det er også viktig at de elever som mestrer skolesituasjonen på en god måte blir fulgt opp og gitt utfordringer faglig, men også at de tar ansvar sosialt.

Det er viktig for Senterpartiet at det føres en politikk som bedrer lærernes arbeidsvilkår, verdsetter dem og gir dem mulighet til kontinuerlig faglig utvikling. Lærerne må trygges i sin rolle som profesjonell pedagog. De skal være en voksenperson med autoritet.

Alle lærere bør minst hvert 7 år hospitere på arbeidsplasser med spesiell relevans for vedkommendes fagområder eller oppdatere seg faglig på andre måter.

En kvalitetsmessig god lærerutdanning er avgjørende for å få den gode skolen vi ønsker. Rekrutteringen til undervisningsstillinger i lærerhøgskolene må forbedres. Senterpartiet vil at de som underviser ved lærerhøgskolene skal ha erfaringer fra tradisjonell skoleundervisning. Alle faglig ansatte i lærerhøgskolene bør hospitere ved skoler for å holde seg oppdaterte på den praktiske skolehverdagen.

Den norske skolen skal ha felles lærings- og kompetansemål fastsatt nasjonalt. Skolene og kommunen må få stor frihet i forhold til hvordan de når disse målene. Senterpartiet mener at nasjonale prøver skal brukes som hjelp for den enkelte skole, skoleeier og sentrale skolemyndigheter til kvalitetsutvikling. Forutsetningen er at prøvene er godt tilpasset læreplanen, og metodikken må evalueres og videreutvikles. Resultatene skal ikke offentliggjøres.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling der foreldre velger mellom ”gode” og ”dårlige” skoler. Derfor ønsker Senterpartiet en god offentlig og nytenkende skole med god økonomi og en motivert lærerstab. Dette vil redusere behovet for private skoler.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling mot en obligatorisk heldagsskole. Skolefritidsordningen (SFO) må videreføres som et frivillig tilbud og videreutvikles som en fritidsarena med rom for allsidig leik, all-idrett og tilbud i samarbeid med blant annet idrettslag og kultur- og musikkskoler. Frivillige organisasjoner bør trekkes aktivt inn i SFO. Utover å ha en faglig kvalifisert leder, bør det ikke være noe krav at andre SFO-ansatte har spesiell faglig eller pedagogisk bakgrunn. Organiseringen må være et lokalt ansvar, men det må utarbeides veiledende retningslinjer for SFO som omhandler fysisk tilrettelegging og bemanningstetthet.

Senterpartiet vil

• ikke innføre obligatorisk heldagsskole, men styrke SFO-tilbudet.
• opprettholde en desentralisert skolestruktur.
• øke voksentettheten i skolen.
• sette minstekrav til lærerressurser i skolen.
• beholde karakterer på ungdomstrinnet.
• ha et sterkere fokus på lese- og skriveferdigheter, matematikk og praktisk naturfag.

• beholde KRL-faget.

• ha et gratis skolemåltid og utdeling av frukt og grønt til alle elever.
• satse på samfunnsaktiv skole med fokus på elevbedrifter og entreprenørskap.
• at alle elever skal gis mulighet til minimum én time fysisk aktivitet daglig i skoletida.
• stimulere til at naturen blir tatt enda mer i bruk som skolestue.
• at alle elever skal få tilbud elevbedrift.
• at leirskoleopphold skal være gratis.
• opprettholde det statlige tilskuddet til vertskommunene for leirskoler.
• sikre tilbudet om morsmålsundervisning til elever med minoritetsbakgrunn.
• sikre sidemålsundervisningen med sidestilt eksamensordning både for hovedmål og sidemål.
• styrke rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående skole. Tjenesten bør deles i en faglig og en sosial del. Det må opprettes en offentlig utdanning for rådgivere, og etter hvert må det stilles strenge kompetansekrav til de som skal ha jobben.
• at rektor skal ha formell pedagogisk utdannelse. Mulighet for dispensasjon i særlige tilfeller.
• stille krav om minimum allmennlærerutdanning for å undervise fra og med 2. klasse. På ungdomstrinnet må det stilles krav om fordypning for å kunne undervise i basisfagene.
• at det skal stilles krav til ferdigheter og kompetanse til lærerstudenter for å kunne gå videre i utdanningsløpet.

Venstres stortingsvalgprogram

Grunnlaget for kunnskapssamfunnet

”Hvis vi mister vår nysgjerrighet, mister vi noe av uendelig betydning – nysgjerrigheten gir i høy grad livet mening og smak."

Robertson Davies

For Venstre har skolen alltid vært et av nasjonens viktigste sosiale prosjekter. Venstre mener det er en viktig oppgave å sikre alle den samme adgangen til utdannelse og kunnskap. Kunnskap er grunnlaget for frihet og demokrati.  Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner for å gi like muligheter for alle. Gjennom å formidle kunnskap og verdier legger skolen grunnlaget for et fritt og åpent samfunn. Skolen er også en svært viktig sosial arena hvor ulike individer fra ulike kulturer møtes og er derfor den viktigste integreringsarenaen vi har.

Det er et sosialliberalt krav til enhver læringsprosess at den skal bygge på respekt for både individet og fellesskapet. Elever er individer, og individer er ulike. Skolen må derfor ta hensyn til den enkeltes evner, interesser og behov i utformingen av opplæringen, i tillegg til den enkeltes rolle i et større fellesskap.

Norge har en god skole, men den bør bli bedre. Dette har blant annet kommet frem gjennom en rekke undersøkelser som viser at det faglige læringsutbyttet ikke er godt nok. De svakeste elevene forblir ofte svake, og skolen klarer ikke å gi alle elever de utfordringer de fortjener. Dagens store skolepolitiske utfordring dreier seg om hvordan skolens innhold skal tilpasses kunnskapssamfunnet.

Norges konkurransefortrinn skal være en kunnskapsrik og kompetent befolkning. Venstre mener at en fornyet satsing på utdanning og forskning er nødvendig for å sikre velferden, og fremtidens verdiskaping. Kunnskap har en verdi i seg selv. Støtten til forskning og kunnskapsformidling må styrkes. Investering i kunnskap er viktig for å sikre en åpen og kritisk samfunnsdebatt.

Selv om Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på skolen, er det behov for mer ressurser til skolen slik at vi får bedre lærere, og legger til rette for et godt læringsklima. Skolens økonomi er styrende for det pedagogiske handlingsrommet og for evnen til å drive en fleksibel og godt tilpasset opplæring. Venstre mener at nye oppgaver nå må finansieres med friske midler.

Venstres grunnsyn tilsier at flest mulig beslutninger skal fattes lokalt. Dette prinsippet gjelder også i skolen. Den beste opplæringen blir gitt når organisering og pedagogiske rammer er tilpasset lokale forhold. Det skaper engasjement og motivasjon som samtidig tjener samfunnet som helhet. Det bør likevel være noen statlige normer som sikrer at den norske skolen gir alle barn en felles kunnskapsplattform.

Grunn- og videregående skole

Kvalitet og mangfold i skolen

Venstre vil ha en sterk og god offentlig skole. Det er imidlertid viktig å ha et mangfold av skoler, både offentlige og private, som velger sin unike vei for å nå frem til den enkelte elev. For Venstre er det viktig at kvaliteten i undervisningen er like god for alle elever uavhengig av hvor de bor og hva slags skole de går på.

Skolene må fristilles slik at kreativitet og skaperkraft dyrkes fram og ikke kveles av detaljstyring ovenfra. Innenfor den offentlige skolen har vi mange ubrukte muligheter for mangfold. Venstre vil gi lokal frihet til å organisere skolen på den måten som passer best i den enkelte kommune innenfor rammen av nasjonale mål og standarder. Dette vil være et tiltak som både sikrer større lokalpolitisk engasjement og større engasjement rundt den lokale skolen.

Valgfrihet er et viktig prinsipp for Venstre. Derfor vil vi ikke ha en uniform heldagsskole. Skolen skal være et sted å lære. Vi vil at foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal hjem etter undervisningen eller om de skal på et påfølgende tilbud, slik skolefritidsordningen (SFO) er i dag. Venstre vil sikre at SFO har en helhetlig og god kvalitet.

Venstre støtter prinsippet om fritt skolevalg. Det innebærer både en rett til å få plass på den geografisk nærmeste skolen, men også rett til å velge skole uavhengig av geografi, så fremt skolen har kapasitet til det. Kommunen/fylkeskommunen må derfor begrunne hvorfor slike valg eventuelt ikke kan imøtekommes. Rett til å velge skole innebærer ikke rett til å bytte i løpet av skoleåret eller automatisk rett til fri skoleskyss når annen skole enn den nærmeste velges. En forutsetning for fritt skolevalg er åpenhet rundt skolens kvalitetsnivå.

Friskolene spiller en viktig rolle i arbeidet med å øke mangfoldet i skole-Norge. Men for Venstre er det viktig at det ikke utvikler seg et delt skoletilbud. Derfor er det viktig å holde friskolelovens prinsipper om forbudet mot å ta ut fortjeneste, forbudet mot å ”sile” elevene som søker og klare begrensinger mot for høye skolepenger.

Venstre ønsker en offentlig støtte til friskoler tilsvarende 90 % offentlig driftstilskudd i tillegg til dekning av kapitalkostnader av skoleplassene på friskoler.

Innholdet i skolen

Skolens hovedoppgave er å formidle kunnskap. Skolen skal særlig gi alle gode ferdigheter i lesing, skriving, regning og tallforståelse. Også ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon, samt sosial og kulturell kompetanse er en del av den basiskompetansen som en elev skal ha med seg etter endt grunnskole.

Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjon. Holdningsdannelsen i grunnskolen skal på denne bakgrunn være forankret i grunnleggende verdier som individets ukrenkelighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse og respekt for loven og gi forståelse og innsikt i ulike kulturer, religioner og livssyn. Den offentlige skolen er et samlingssted for alle elever uavhengig av tro, livssyn og kulturell bakgrunn. Undervisningen skal fremme de universelle verdiene i konvensjonene om menneskerettigheter. Venstre vil endre grunnskolens formålsparagraf i tråd med disse forutsetningene, og på bakgrunn av målsetningen om et skille mellom kirke og stat.

I de internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til, er foreldrenes rett til selv å bestemme over sine barns opplæring til tro ufravikelig. Uten fritaksrett er KRL-faget i strid med menneskerettighetene. På denne bakgrunn bør dagens KRL-fag omgjøres til et felles livssyn-, etikk-, og verdifag (LEV) som gir kunnskap om og innsikt i kristendommen og andre religioner, og en innføring i etiske prinsipper og verdier. Dåps-, tros- og livssynopplæring bør foregå i regi av det enkelte tros- og livssynsamfunn. Barna må ikke ha fritak fra kunnskap, men fra forkynning. Venstre vil understreke at livssynsnøytralitet ikke er det samme som verdinøytralitet.

Venstre vil sette som mål at den norske skolen skal bli blant Europas ledende når det gjelder undervisning i matematikk og naturvitenskapene, og vil satse spesielt på disse fagene i kommende periode. Venstre ønsker også å styrke språkopplæringen i skolen. Språkopplæringen i alle språk bør vris fra fokus på teoretisk språkopplæring til vekt på språk som et praktisk hjelpemiddel. Ferdigheter i kommunikasjon må stå i sentrum av opplæringen. Venstre vil styrke norskfaget og bevare både hovedmål og sidemål. Lærebøker og programvare skal foreligge på begge målformer, til samme tid og pris. Globaliseringen må også sette sitt preg på skolen. Når grenser mellom land bygges ned må også barrierene for kontakt og samhandling bygges ned. Venstre mener derfor at det bør innføres et andre obligatorisk fremmedspråk i grunnskolen.

Skolen skal utdanne reflekterte borgere. Derfor ønsker Venstre å styrke elevenes grunnleggende forståelse for filosofi, menneskerettigheter og demokrati. Venstre vil inkludere filosofi i grunnskolen og i den videregående skolen.

Færre og færre velger et yrke for resten av livet, og en fagutdanning i videregående opplæring må derfor være bred og ta høyde for at elevene vil trenge variert kunnskap senere i livet. Undervisningen i skole og bedrift må sees i sammenheng, og yrkesspesialiseringen bør i størst mulig grad skje i bedriftene. Det må derfor arbeides systematisk for å dekke behovet for lærlingplasser. For å øke antallet lærlingplasser vil Venstre etablere et mindre byråkratisk og enhetlig tilskuddsystem for alle bedrifter som tar inn lærlinger, og vil vurdere å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Økt kunnskap om verden rundt gir større rom for toleranse og mindre grobunn for fordommer og ekstreme standpunkter. Det bør derfor stimuleres til økt internasjonal utveksling av både elver og lærerkrefter innenfor videregående opplæring. Dette bør også kunne kvalifisere til særskilt støtte fra Lånekassen som for høyere utdanning.

Læreplaner

Venstre vil jobbe for forenklede læreplaner i alle fag i grunnopplæringen. Læreplanene skal bestå av tydelige mål for faget og være et nyttig og håndterbart redskap som lærere, elever og foreldre kan måle faglig framgang etter. Enkle kortfattede læreplaner, der dagens pedagogiske føringer er fjernet, vil i mye større grad gi den enkelte lærer og den enkelte skole frihet til å legge opp undervisningen slik de mener er best.

Venstre stiller følgende krav til de nye fagspesifikke læreplanene:

• Skal være kompetansebasert
• Skal ikke være noen krav til metode
• Skal kun angi hovedmål for faget (langt færre enn i dag)
• Skal angi innhold i vurderingsmappe
• Skal gi rom for prioriteringer både for skole og elev

Fremskrittspartiets partiprogram

Utdanning

Kristelig folkeparti (Krf)

Grunnskole og videregående skole

Skolen skal være preget av kvalitet, verdier og åpenhet. Skolen skal være både en dannings og utdanningsinstitusjon med sosial og verdimessig trygghet der alle elever trives og har lyst til å lære. En god skole skal formidle kunnskap, vår kristne kulturarv og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Skolen skal bygge på elevmedvirkning, samarbeid, undervisning tilpasset hver enkelt elev.

Kristelig Folkeparti vil ha en aktiv og stimulerende skole hvor elevene lærer både gjennom utforskende egenaktivitet og tradisjonell undervisning. Et trygt og godt skolemiljø gjør at barn og unge lærer bedre. Skolen må sikres ressurser. Med flere lærere i skolen, blir det mer tid til den enkelte elev.

Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og har rett til å velge opplæring for barna sine. Den offentlige skole må oppleves så trygg og god at den er det naturlige valg for de fleste foreldre. Private skoler er et verdifullt supplement til den offentlige skole. For å styrke friskolenes rolle som supplement, mener Kristelig Folkeparti at det må innføres husleietilskudd for disse skolene.

Skolen skal være et godt sted å lære og et godt sted å være. Kristelig Folkeparti vil styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldre, lærere og elever må samarbeide for å få en slutt på all mobbing i skolene. Barna skal vokse opp til å bli selvstendige individer som ser forskjell på rett og galt, godt og vondt. Barn og unge må få utvikle et godt selvbilde og bli trygge på seg selv.

Det må bli mer tid til den grunnleggende lese- og skriveopplæringen de første skoleårene. I tillegg må alle elevene på de laveste klassetrinnene ha tid og mulighet til lek og fysisk aktivitet ute og inne hver dag. Skolefritidsordningen må være et trygt og kvalitets­messig godt tilbud og fortsatt være en frivillig ordning.

Skolen skal være gratis. Dette gratisprinsippet må ikke være til hinder for at elevene får delta i ekskursjoner, turer og kulturelle aktiviteter. Skole og foresatte må ha frihet til å finne gode løsninger for hva som er gratis og hva det kan være aktuelt å betale for. Alle aktiviteter må være tilgjengelige for alle elever.

Kristelig folkeparti går inn for en omfattende ungdomsskolefornyelse. Det må innføres en ny retningsgivende fordeling av fag og timer som i større grad er tilpasset den enkelte elev. Elevene må kunne ha ulike fagsammensetninger. Det må være en større fagbredde med mulighet for faglig fordyping og større innslag av praktiske fag. Alle elever må få fysisk aktivitet hver dag. Dette trenger ikke nødvendigvis knyttes opp mot kroppsøvingsfaget. Det må gis økte muligheter for praktisk yrkesopplæring og andre yrkesgrupper må slippes til i ungdomsskolen. Eksamen i grunnskolen må erstattes av nye prøveformer. Karaktersystemet må suppleres av andre og mer uformelle vurderings­former. Det må utvikles en ny inntaks­ordning til videregående skole som ikke har karakterer som eneste utgangspunkt.

Retten til videregående utdanning er et viktig prinsipp for Kristelig Folkeparti. Det er viktig at elevenes valgmulighet ikke må være betinget av bosted. Derfor bør det åpnes for større samarbeid over fylkesgrensene når det gjelder elevplasser og tilbud. Geografiske forskjeller, ulik skolestruktur og behov for skoleskyss i de ulike fylkene tilsier at det ikke vil være formålstjenlig med en lovfestet rett til fritt skolevalg.

Ungdomsskole, videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner må samarbeide, slik at elevene kan få et inntrykk av hva neste trinn inne­bærer. Rådgivningstjenesten må styrkes slik at elevene settes best mulig i stand til å ta et valg for videre studier.

Skolen må ikke være en arena for kommersielt press. Skolebøkene skal være reklamefrie. Elevene skal ha rett til å bevege seg i et miljø der de ikke utsettes for kommersiell påvirkning og press.

Økt internasjonalisering gjelder også for videre­gående opplæring. Dette er positivt både for utviklingen av skolen og kunnskapssamfunnet fordi det fører til økt forståelse for andre kulturer.

Verdidimensjonen i skolen må styrkes. En skole med tydelige verdier og voksne som er bevisste på disse, vil gi elevene hjelp i utviklingen av eget verdiståsted og personlig og sosialt engasjement.

Det må legges bedre til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling i skolen, både for den enkelte lærer og for skolene.

Kristelig Folkeparti vil:

· ha en sterk offentlig skole.

· sikre elevene et godt skolemiljø fysisk og psykisk.

· sikre SFO som et kvalitetsmessig godt og trygt frivillig og fleksibelt tilbud.

· gi den enkelte skole større handlingsrom. Vi trenger skoler som er bevisste på sin egenart og samfunnsbyggende rolle.

· vurdere gjennomføringen av gratisprinsippet i grunnskolen. Målet må være at gratisprinsippet ikke begrenser skolenes frihet til å reise på ekskursjoner, leirskoler eller til å delta i kultur­opplevelser.

· at skolen skal ha en tydelig verdi­forankring gjennom en kristen formålsparagraf.

· forsvare retten til å starte friskoler som et supplement til offentlige skoler ut fra foreldre­retten.

· at det fortsatt skal gis obligatorisk opplæring i sidemål i grunnskolen.

· stimulere til aktiv verdiformidling gjennom verdiprosjekter.

· at arbeid mot mobbing, voldsbruk og diskriminering må innarbeides i skolens undervisning på alle trinn.

· sikre lærerressursene i skolen slik at lærerne skal ha mer tid til elevene.

· ha en omfattende ungdomsskolefornyelse med blant annet større frihet i forhold til fag- og timefordeling, økt satsning på praktiske fag, entreprenørskap, større faglig bredde og muligheter til faglig fordypning. Eksamen i ungdomsskolen avvikles.

· rådgivningstjenesten og samarbeidet mellom skoleslagene må styrkes.

· satse på lærerne. Det må utvikles mentor­ordninger og tilsyn for å gi lærerne veiledning, oppfølging og etterutdanning.

Morgendagens arbeidsplasser krever kompetanse uansett hvilken bransje det er snakk om. Også utenfor arbeidslivet er kunnskapskravene høyere. Dette stiller nye krav til utdanningssystemet. Det stiller krav til arbeidslivet, hvor alle må få delta og få mulighet til å tilegne seg kunnskap underveis. Og det krever at vi satser sterkt på forskning og utvikling for å ligge i kunnskapsfronten. Vårt nærings- og arbeidsliv, vår velferd, og vårt demokrati avhenger av at alle får del i kunnskapsutviklingen. Å bygge kunnskapssamfunnet må omfatte alle deler av samfunnet og alle sider av politikken.

Hele landet må ta del i denne utviklingen. Kunnskapssamfunnet er noe som preger verdiskapingen i distriktene minst like mye som i byene. Da må vi ha livskraftige samfunn i alle deler av landet.

Vi ønsker en skole der hver enkelt elev læres opp til å ta ansvar både for sin egen læring og for andre elever. Samarbeid og fellesskap står ikke i motsetning til at hver enkelt skal få utviklet sine talenter. Arbeiderpartiet ønsker en skole der elevene blir utfordret og stimulert, der foreldre opplever reell innflytelse og innsikt og der lærere har gode og trygge arbeidsforhold. Da må vi se kritisk både på kvaliteten, på innholdet i opplæringen, på organisering, på arbeidsmåter og på lærernes kompetanse.

Arbeiderpartiet vil styrke fellesskolen og forsvare den offentlige skolen som en felles arena for alle uansett bakgrunn. Vi tror elevene blir best rustet til å møte et mangfoldig samfunn i en fellesskole hvor elevene har ulik bakgrunn, og ønsker ikke en utvikling med økt framvekst av private skoler. Arbeiderpartiet mener at private skoler må være begrenset til pedagogiske eller religiøse alternativer, og vil derfor gjennomgå støtteformer og endre dagens privatskolelov.

Tilpasset opplæring for den enkelte elev den viktigste forutsetningen for å øke kunnskapsnivået. Økt fokus på kvalitet og økt rom for fleksibilitet og forsøksvirksomhet må være sentralt i den videre utviklingen. Vi vil legge til rette for nye undervisningsformer og alternative læringsarenaer. Lærere og elever må sikres et godt arbeidsmiljø. Elevene skal ha respekt for hverandre og for lærerne. Vi vil intensivere kampen mot mobbing i skolen.

Arbeiderpartiet vil arbeide for å forbedre læringsmiljøet og kunnskapsnivået i skolen ved å styrke lærernes og skoleledernes kompetanse. Den viktigste forutsetningen for å lykkes i å skape en god skole er gode lærere og mindre undervisningsgrupper. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide for at kontaktlærere ikke har ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen. Vi vil investere mer i videre- og etterutdanning av lærere, og sette i gang et målrettet arbeid for å styrke lederkompetansen blant rektorene.

Vi vil innføre lengre skoledag for elevene i barnetrinnet. Det økte timetallet bør brukes til å styrke elevens grunnleggende ferdigheter i de sentrale skolefagene, til leksehjelp og til lek og fysisk aktivitet hver dag. Samtidig vil vi redusere prisene og forbedre kvaliteten i skolefritidsordningen. Vi vil også arbeide for å legge flere fritidsaktiviteter rett etter skoledagens slutt, slik at ikke hverdagen oppleves som stressende for barn og unge.

Arbeiderpartiet ønsker å utvikle ungdomstrinnet og den videregående skolen, og bedre flyten og sammenhengen mellom de ulike nivåene. Mange elever er i dag umotiverte når de kommer over i ungdomsskolen. Vi må stimulere alle elever på ungdomstrinnet til å ta videre utdanning og gjennom en styrket rådgivningstjeneste hjelpe eleven til å ta de riktige valgene.

I dag er det for mange elever som ikke fullfører det utdanningsløpet de har begynt på. Dette er særlig en utfordring innenfor yrkesfagene. Arbeiderpartiet vil at alle som ønsker det skal sikres lærlingplass, og vil styrke lærlingtilskuddet. Vi må også ha en mer fleksibel lærlingordning i forhold til variasjon mellom skole og opplæring i bedrift. Det er også viktig å yrkesrette teorifagene på yrkesfag. Vi vil sikre alle elever som ønsker det en plass på en videregående skole nærmest mulig hjemmet sitt.

En viktig forutsetning for å forbedre undervisningen og øke elevenes læringsutbytte er å sørge for godt utstyr og gode, hensiktsmessige skolebygg. Skal vi lykkes med å gjøre den offentlige fellesskolen til verdens beste, er det også avgjørende at rammene rundt elevenes læringssituasjon blir bedre. Gode skolebygg er en forutsetning for skolen skal kunne ta i bruk nye undervisningsformer.

• styrke elevens ferdigheter i norsk, matte, engelsk og bruk av digitale verktøy.
• utvide skoleuken i barnetrinnet til minimum 28 timer, som blant annet gir rom for leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag.
• sikre en reell tilpasset opplæring gjennom flere og dyktige lærere og mindre undervisningsgrupper.
• arbeide for lokale barnehager og skoler gir et førskoletilbud for de barna som ikke går i barnehage året før de begynner på skolen.
• gi elevene tilpasset undervisning, men gå imot etablering av varig gruppe/klasseinndeling basert på karakterer og kunnskapsnivå.
• at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.
• innføre ordninger med gratis frukt og grønnsaker i skolen, samt etablere forsøk med tilbud om skolemåltid.
• unngå ulovlig langtidsfravær fra skolen ved tiltak som å stoppe barnetrygden og politianmeldelser.
• stimulere til mer samarbeid med offentlig og privat arbeidsliv. Vi vil øke fokuset på entreprenørskap, elevbedrift i ungdomsskolen og ungdomsbedrift i den videregående skolen.
• styrke samarbeidet mellom ungdomsskolen og den videregående skole, blant annet for å forebygge at elever dropper ut av videregående skole.
• særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet – men spesielt i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.
• arbeide for å øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten, og videreutvikle lærekandidatordningen.
• gi generell studiekompetanse til alle elever som har gjennomført 13 års skolegang.
• styrke elevdemokratiet og gi elevene reell innflytelse på skolehverdagen.
• ha gratis læremidler og utstyr i videregående opplæring.
• lovfeste et forbud mot reklame i skolen.
• forbedre og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode og individuelt tilpassede tilbakemeldinger
• videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg.
• fullstipendiere videregående opplæring.
• styrke lærerutdanningen og sørge for løpende oppdatering og gode etter- og videreutdanningsmuligheter.
• sikre god og forutsigbar økonomi for landslinjene i videregående opplæring.