Oppgaver for tjenesten:

1. Skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge gjennom tiltak for å styrke foreldrerollen.
2. Fremme barns lærings- og utviklingsmiljø
3. Legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen.
4. Bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene.

Foreldre har til alle tider hatt mål og ønsker for sine barn. God helse har vært det mest grunnleggende ønske.
FUG ser på helsetjenesten som en viktig støttespiller og samarbeidspartner da oppgaver for helsetjenesten er sammenfallende for foreldres oppgaver i samfunnet. Tjenestens betydning bekreftes spesielt godt fra et brukerperspektiv, ved at det er stor oppslutning i befolkningen om tilbudene.

Altfor mange elever blir utsatt for negativ eller ondsinnet adferd over lang tid i sin skole-hverdag. Mobbeofrene er en stor og ofte forsømt elevgruppe. Vi vet at mange av disse elevene blir mobbet over lang tid, ofte over flere år. Som en konsekvens av dette brytes selvfølelsen ned og angst og utrygghet blir en del av hverdagen. Opplevelser av mobbing har avgjørende betydning for elevenes helse både i barneår og i voksen alder. Mobbing i skolen er desverre økende, og FUG ser det som svært viktig at alle aktører, også skolehelsetjenesten, går sammen for å få et trygt læringsmiljø der mobbing er fraværende. Ingen elev skal behøve å være redd for å gå på skolen, og ingen foreldre skal trenge å bekymre seg for at barna deres skal bli mobbet.

"Skolehelsetjenesten skal - i samarbeid med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparat i samfunnet - arbeide for å identifisere og løse de helsemessige problemer som knytter seg spesielt til skoleelevers situasjon."

Helsetjenesten skal gjennom sin virksomhet kartlegge barn og unges helsesituasjon.
FUG kan ikke akseptere at helsetjenestetilbudet til barn og unge praktiseres så ulikt som det gjøres i Norge. Undersøkelser viser at en tredjedel av kommunene ikke har oversikt over helseproblemer blant sine elever.(Helsetilsynet 2001) Få skoler kartlegger trivsel og miljø regelmessig, og ved videregående skoler mangler som regel tilbud om skolehelsetjeneste helt. FUG ønsker at denne helsetjenesten også skal være en pådriver for å sikre barn og unge trygge livsforhold både fysisk, psykisk og sosialt. Samarbeid med aktører i oppvekstmiljøet som foreldre, skole og det øvrige hjelpeapparatet er etter FUGs mening helt nødvendig for å lykkes i dette arbeidet og vil be om at nevnte punkt også taes med i den nye forskriften.

FUG vil be om at det innføres en minstestandard for denne helsetjenesten. Alle foreldre bør innkalles minimum tre ganger i løpet av den 10-årige grunnskolen. I tillegg må foreldre få informasjon om at helsetjenesten er et tilbud ved alle klassetrinn. Helsetjenesten må tilby oppfølging av den enkelte elev ved samtaler, veiledning, nødvendige henvisninger, målrettet helseundersøkelse m.m.

"Helsestasjonsvirksomhetene og helsetjenester i skoler skal ha rutiner for samarbeid internt, med foreldre/foresatte, andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten".

"Skolehelsetjenesten skal samarbeide med skole, elever og foreldre arbeide for å skape en helsefremmende skole gjennom å fremme godt lærings- og arbeidsmiljø med hensyn til helse- miljø og sikkerhet. Tiltakene gjelder helse, skolemiljøet- fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs. Hovedmålsettingen er å oppnå god helse og sunn livsstil for alle ved skolen i et trygt og helsefremmende sosialt og fysisk miljø. Skolehelsetjenesten må være godt kjent med opplæringslova kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø og med kravene i forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv., og bidra til at kravene i forskriften etterleves."

FUG ber om at miljørettet helsearbeid konkret trekkes inn i det nye forslaget. Personellet i helsetjenesten i skoler må fremstå som ressurser i dette arbeid.
De siste tiår har forekomsten av astma- og allergisykdommer økt kraftig i befolkningen. De fleste av disse lidelsene starter i barne- og ungdomsårene.
Barn går lenger på skole i dag, blant annet på grunn av senket skolestart. På barnetrinnet oppholder flertallet av de minste barna seg lengre i skolebygningene enn før på grunn av deltakelse i skolefritidsordningen. Det er de yngste barna som er de mest sårbare, viser undersøkelser. Norske elever oppholder seg inne 90 % av skoletiden. Med få unntak er nivået av forurenset luft høyere inne enn ute. Dårlig inneklimaforhold forårsakes av en rekke ulike faktorer som for eksempel manglende vedlikehold og renhold, manglende installasjoner for sikring av forsvarlig luftkvalitet og temperaturforhold, samt for høy personbelastning i arealer som brukes av elevene, i forhold til anbefalte normer. Dette fører til helseskadelige innemiljø for barna og de unge og har store konsekvenser for elevenes helse, trivsel , læring og yteevne.
I forhold til tilbakemeldinger fra Foreldrerådenes Arbeidsutvalg ved grunnskolene i landet, vil FUG hevde at de aller fleste av kommunene i Norge ikke innfrir kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Utredningen til Asplan Viak, datert januar 2000, bekrefter dette, idet den viser at kun 5 % av skolene og barnehagene tilfredsstilte kravene vedårsskiftet 1999/2000, til tross for at forskriftene ble gjort gjeldende fra januar 1996.Fylkeslegenes tilsyn med oppfyllelsen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler viser også store mangler.

Foreldre kan ikke akseptere at deres barn og unge tilbys et uforsvarlig arbeidsmiljø i offentlig og private opplæringsinstitusjoner. Foreldrenes erfaringer er at elevenes juridiske rettigheter ikke er godt nok sikret i lovverket. Klager på f. eks. dårlig inneklima fører sjelden fram . Foreldre opplever at slike saker blir sendt fra etat til etat i årevis, ofte uten at de finer sin løsning. Elever har ennå ingen arbeidsmiljølov til tross for at dette er blitt lovet i flere år. FUG ønsker at helsetjeneste-tilbudet i skoler også skal være med på å sikre elevenes arbeidsmiljø .

Det psykososiale arbeidsmiljøet for elever må også være sentralt i helsetjenesten. Stadig flere skole-elever sliter med mistrivsel, mobbing og psykiske lidelser.
Helsetjenesten bør ha spesifikke oppgaver knyttet til mobbing. Samarbeid mellom hjem, skole og helsetjeneste må sikres i forskriften. FUG vil foreslå at helsetjenesten har spesifikke oppgaver knyttet til mobbing. Dette må knyttes sammen med skolens tiltaksprogram mot mobbing. Helsetjenesten må ha faste rutiner for å avdekke mobbing gjennom samtaler med elever, foreldre og skolens personell. Helsetjenesten må også øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer blant elever , foreldre og lærere.
Elever som mobbes må få tilbud om helsetjeneste for å hjelpe eleven til å få styrket sin selvtillit for at eleven skal få positive opplevelser i skolehverdagen.

FUG mener at sistnevnte faggrupper kan ansettes i tillegg til lege- , jordmor-, helsesøster -og fysioterapi-tjenester.
FUG vil også påpeke at en lege skal være den medisinsk faglige rådgiver for tjenesten.

Avslutningsvis vil FUG uttrykke sin bekymring over stadige nedskjæringer i skolehelsetjenesten. Tilbudet er lovfestet, men det gies ikke øremerkede midler. FUG mener at midler til tjenesten ytterligere bør styrkes.
Mangelfull skolehelsetjeneste kan etter FUGs mening gå ut over læringen. Helseproblemer hos barn og ungdom kan ha betydning for helsen senere i livet. Dette gjelder både fysisk og psykisk helse.
Videre ønsker FUG at lovverket forandres slik at det finnes bedre sanksjonsmyndighet når lover og forskrifter ikke følges etter intensjonen.