Moderniseringsprosjektet, 03.02.03 FUGs høringsuttalelse vedrørende moderniseringsprosjektet "Lokalt handlingsrom i organisering av grunnopplæringen". 
Innledning
Det vises til brev vedlagt høringsnotat fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 13.11.02. Foreldreutvalget for grunnskolen har nedenfor merknader knyttet til de delene som omhandler hhv. "Organisering av elever i grupper" og "Skoleledelse og rektorkrav". FUG velger derimot ikke å knytte kommentarer til den tredje delen omhandlende "Organisering av opplæring innen yrkesfaglige studieretninger".
Innledende merknader
Endringsforslagene og Evaluering av Reform 97
Det pågår flere offentlige utredningsarbeider som er relevante i forhold til de endringer som nå foreslås i opplæringsloven. Dette gjelder ikke minst evalueringen av Reform 97 og Kvalitetsutvalgets arbeid. Det ville vært ønskelig om forslagene til endringene grunnopplæringen kunne bli sett i sammenheng med resultatene av evaluering av Reform 97 og Kvalitetsutvalgets arbeid. Det ville gitt høringsinstansene anledning til en mer helhetlig og koordinert vurdering av de ulike endringsforslagene knyttet til grunnopplæringen.
FUG stiller seg positiv til endring og nybrottsarbeid i grunnskolen. I utgangspunktet ser FUG positivt på at det legges opp til å skape et større lokalt handlingsrom i organiseringen av grunnopplæringen.
FUG vil understreke at det primære i en diskusjon om organisering av grunnopplæringen må være den enkeltes elevs trivsel og læringsutbytte. I så måte blir andre hensyn man ønsker å ivareta gjennom reformer og omorganiseringer sekundære og understøttende til det primære hensyn.
Lokal handlingsfrihet
Departementet mener det nødvendig å heve kvaliteten i grunnopplæringen. FUG har i en årrekke framhevet nødvendigheten av kvalitetsforbedring innenfor grunnskolen på en rekke områder: Oppvekst- og læringsmiljø, lærerkompetanse, samarbeid mellom hjem og skole, læringsutbytte spesialundervisning osv. FUG mener at en økning av det lokale handlingsrom i grunnskolen kan medvirke til bedre kvalitet i grunnopplæringen. Den fleksibiliteten som her etterstrebes er ett av flere nødvendige virkemidler som må iverksettes for å heve kvaliteten.
Innspill FUG har fått fra FAUer tyder på at det er en frykt blant foreldre for at den lokale handlingsfriheten også gir et større rom for tolkning med fare for at en økning av ulikhetene mellom kommunene når det gjelder kvaliteten i grunnskolen i Norge. Dette kan bety at foreldre av kvalitetshensyn velger seg bort fra den offentlige grunnskolen og over til private skoler. Det er en meget uheldig utvikling dersom det er slike motiver som blir liggende til grunn for foreldrenes valg av private skoler.
Vi har vært vitne til nedskjæringer i bevilgninger til skole i det store flertall av kommuner. Signaler FUG har mottatt tyder på at man tolker hensikten med initiativet knyttet til utvidet lokalt handlingsrom kanskje vel så mye som å berede grunnen for ytterligere innsparinger.
Andre signaler vi har mottatt er at man håper at endringene man legger opp til fører til økt og ikke mindre voksentetthet i skolen.
Organisering av elever i grupper
Foreldremedvirkning
Etter FUGs syn er det én stor mangel ved det framlagte forslag til endringer i Opplæringsloven. Foreldremedvirkning i skolen er totalt utelatt til tross for at dette er nedfelt i så vel læreplanverkene og i Opplæringsloven. I dagens grunnskole har man klassekontakter. Disse foreldretillitsvalgte er riktignok ikke hjemlet i loven, men departementet har påpekt viktighet og nytte av å ha tillitsvalgte foreldre på dette medvirkningsnivået gjennom rundskriv. Klassekontaktene utgjør FAU ved en del skoler, andre steder velger klasseforeldremøtet representanter til FAU. Oppløsingen av klassene vil ha meget stor innvirkning på hvordan foreldremedvirkning i grunnskolen skal ivaretas. Det er overraskende at departementet ikke berører denne problemstillingen i sitt høringsnotat. Det er åpenbart et stort behov for å nytenke foreldremedvirkning i grunnskolen ettersom funksjonen "klassekontakt" og arenaen "klasseforeldremøte" forsvinner i sin nåværende form ved oppløsing av klassene. Klasseforeldremøtene utgjør i dag en nødvendig gruppetilhørighet for foreldrene. Behovet for gruppetilhørighet må ivaretas i det nye systemet.
Pedagogisk forsvarlig
Klassene skal erstattes av elevgrupper. Størrelsen på disse gruppene skal ligge innenfor det som er "pedagogisk forsvarlig". Det er ikke angitt noen maksimumsstørrelse på gruppene. "Pedagogisk forvarlig" er ikke definert i høringsnotatet. FUG ser faren med at dette begrepet kan tøyes slik at størrelsen på elevgruppene kan økes ut fra en motivasjon om å spare penger. FUG ser derfor behov for å tydeliggjøre dette begrepet samtidig som departementet setter maksimumsstørrelse på elevgrupper. "Pedagogisk forsvarlig" gir rom for tolkning. Hvem er det som skal vurdere hva som er pedagogisk forsvarlig: Læreren, rektor (som etter forslaget ikke lenger trenger å være pedagog), politikere som gjerne vil legge økonomiske perspektiver til grunn, eller er det driftsstyrene og samarbeidsutvalgene? Etter FUGs mening er begrepet "pedagogisk forsvarlig" en tøyelig minimumsstandard som fortoner seg defensivt i en skole som tar mål av seg til å være blant de beste i verden. Det burde heller vært nyttet et begrep som "av pedagogisk høy kvalitet" samtidig som at dette ble klart definert.
Basisgrupper
Etter FUGs mening må hver elev ha rett til å tilhøre en basisgruppe som ikke overstiger 15 elever. Dette bør også være maksimalt antall elever som den enkelte elevkontakt har ansvar for.
FUG ber derfor om en tilføyelse i § 8-2:
"Organiseringa skal vareta elevana sitt behov for sosialt tilhør. Kvar elev har rett til å tilhøre ei basisgruppe på maksimum 15 elevar."
Foreldremedvirkning
FUG mener at det er behov for å trekke foreldrene mye sterkere inn i det pedagogiske opplegget i grunnskolen. Skolene må tydeliggjøre foreldrenes pedagogiske rolle. FUG går inn for at konferansetimene skal være minst to per år med varighet på en time hver. Skolen skal gi mulighet for inntil fire timer i året for de som ønsker det. Innholdet i konferansetimene skal være utviklingsrettet og knyttes opp mot tilrettelegging av individuelle arbeidsplaner, læringstrategier og utvikling av sosial kompetanse. Foreldre og lærere må samarbeide om tilrettelegging av konferansetimene. Det må lages en plan for oppfølging av konferansetimen som forplikter alle parter. Oppgraderingen av konferansetimen tilsier at gruppen en elevkontakt skal ha ansvar for ikke må overstige 15. FUG mener at elevkontakten må ha noe undervisning for den gruppen elever som vedkommende har ansvar for. FUG mener videre at den enkelte elev må kunne ha innflytelse på hvem som skal være kontaktlærer gjennom å sette opp ønsker. Foreldrene må gis en stor grad av medbestemmelse i beslutninger om sammensetning av elevgrupper så vel som omrokkering av disse.
Evaluering
Det er viktig å bygge inn i lovverket at sammensetningen av elevgrupper skal evalueres både mht. til elevenes læringsutbytte så vel som elevenes trivsel. Læringsutbyttet må således måles, så vel som at trivsel måles gjennom trivselsundersøkelser blant elevene og brukerundersøkelser blant foreldrene.
Elevmedvirkning
Elevmedvirkning i skolen er viktig både fordi elevene er hovedpersonene i skolen og fordi elevmedvirkning på grunnplanet (og i tidlig alder) befordrer demokratiforståelse og gir demokratitrening. Derfor må nåværende klasseråd erstattes av et nytt tilsvarende organ i elevgruppen ("elevgrupperåd").
Arbeidsmiljø
Skal den større fleksibiliteten mht. organisering av skolehverdagen kunne realiseres fullt ut må det følges opp med fysisk tilrettelegging av skolebygninger. Med den pressede kommuneøkonomi som vi er vitne til i dag er det tvilsomt om de nødvendige ressurser vil være til stede. En ny organisering må ikke gå på bekostning av arbeidsmiljøet til elevene. Vi ber om at departementet følger utviklingen på dette området nøye. Her har de sentrale myndigheter et ansvar for å følge opp med tilstrekkelige bevilgninger for å sikre at en ny og mer fleksibel organisering av skolehverdagen skjer på en måte som ivaretar elevenes rett til et godt arbeidsmiljø.
Foreldrenettverk
Klassene har vært arena for utvikling av foreldrenettverk. Et slikt nettverk er viktig både for den enkelte forelders kunnskap og trygghet i forhold til skolen og for å skape et godt klassemiljø for elevene. Undersøkelser viser at de foreldre som opplever at nettverkene fungerer er mer fornøyd med skolen enn de som ikke inngår i slike nettverk. Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foredrenes engasjement omkring den enkelte elevs skolegang, sammen med elevenes sosiale bakgrunn, har vel så stor innflytelse på læringsresultat som undervisningen på skolen. Derfor er det meget viktig at det nye systemet legger opp til en styrking og ikke svekker foreldremedvirkning i barns læring og læringsmiljø. Det må gis klare føringer fra nasjonalt hold på dette området. Å overlate denne viktige betingelsen for høyt læringsutbytte til det lokale handlingsrom blir etter FUGs mening feil. Foreldremedvirkning må ikke kunne velges bort eller tones ned lokalt av den enkelte rektor.
Veiledende norm for ressursbruk
Høringsinstansene blir bedt om å uttale seg om det en veiledende norm for hva som anses som fornuftig ressursbruk i skolen. Etter FUGs mening bør en slik norm utarbeides. Dette vil være en rettesnor for kommunene, men bør i vel så stor grad være et signal tilbake til stat mht. om nåværende finansieringssystem av grunnskolen er velegnet. Dessuten bør dette være et signal til statlige myndigheter om omfanget av overføringer er tilstrekkelig til å leve opp til de ambisjoner man har for grunnlæringen.
"Elevkontakt" - "kontaktlærer"
I høringsnotatet blir det spurt om "elevkontakt" er et velegnet begrep? FUG ber departementet vurdere om "kontaktlærer" kanskje er et bedre begrep. Viktigere enn benevnelsen er det at det foreligger en tydelig beskrivelse av rollen og hvilke krav til kompetanse som stilles for å bekle rollen.
Skoleledelse og rektorkrav
Én skole, én rektor
En rektor bør ha sin stilling knyttet kun til én skole. Tilgjengelighet, tilhørighet til skole, elever, foreldre og lærere er nøkkel til en god faglig ledelse av skolen. Vi har betenkeligheter med at flere skoler kan ha felles rektor. Kommuner kan velge denne løsningen ut fra økonomiske hensyn for å oppnå besparelser. Skal en rektor dele seg på flere skoler kan dette ha negative konsekvenser i form av for liten tilstedeværelse og involvering i de daglige beslutninger ved den enkelte skole. FUG ønsker at en rektor per skole som hovedregel, men at det fortsatt kan gis dispensasjon på små skoler.
Rektor skal ha pedagogisk kompetanse
FUG mener at det er et ufravikelig krav at rektor skal ha pedagogisk kompetanse. En skole skal først og fremst ledes på et faglig, dvs. pedagogisk grunnlag. Skoleledere må ha pedagogisk kompetanse selv og eventuell tilegne seg økonomisk-administrative ferdigheter. Eventuelt kan det ansettes personer med denne type komplementær kompetanse som bistår rektor i dennes ledelse av skolen. Rektor vil ha en viktig oppgave mht. å vurdere sin skole i forhold til pedagogiske mål som er satt opp. En annen viktig oppgave er å være en faglig leder og veileder for lærerstaben. De overordende mål for en skole er knyttet til barns læringsutbytte, ikke til økonomisk mål som gjelder i mange andre organisasjoner, særlig i næringslivet. Derfor er det for FUG åpenbart at en forsvarlig ledelse av en skole skal være fundamentert på pedagogisk kompetanse.
FUGs konklusjon
FUG kan ikke stille seg bak departementets forslag til endringer i § 9-1.
FUG kan ikke stille seg bak forslaget om at §10-2 om kompetansekravet for rektor skal oppheves.
|
 |
|
|
|
